Tsjerkasy

Tsjerkasy
Черкаси
Land		Ukraina
Oblast		Tsjerkasy oblast
Rajon		Tsjerkasy rajon
Ligger ved		Dnipro
Grunnlagt		ukjent
Postnummer		18000-499
Retningsnummer		0472
Areal		78 km²
Befolkning		269 836 (2022)
Bef.tetthet		3 459,44 innb./km²
Høyde o.h.		110 meter
Første gang omtalt		1286
Bystatus		1795
Nettside		www.rada.cherkasy.ua/ua/
Posisjonskart Tsjerkasy Tsjerkasy (Ukraina)
Tsjerkasy 49°26′40″N 32°03′35″Ø
Tsjerkasy på Commons

Tsjerkasy (også skrevet Tsjerkassy, ukrainsk: Черкаси; polsk: Czerkasy, russisk: Черкассы,Tsjerkassy) er en by med ca. 287 741 innbyggere (2009) i sentrale Ukraina. Byen er hovedstad i Tsjerkasy oblast, men har selv status som et selvstendig administrativt område (rajon) i oblasten.

Byen ligger på bredden av Krementsjukdammen i elva Dnjepr om lag 160 kilometer sørøst for den ukrainske hovedstaden Kyiv. Jernbanelinjen mellom Moskva og Odessa går gjennom Tsjerkasy.

Byen Tsjerkasy ble grunnlagt i Kievrikets tid. Byen er nevnt første gang i 1286. Tsjerkasy er nevnt i gamle russiske annaler og brev fra Krim-khanen Meñli I Giray. Fra 1300 til 1600-tallet ble området flere ganger utsatt for fiendtlige angrep. Først fra Den gylne horde, deretter fra tyrkerne og krimtatarer. Som et forsvare mot fiender bygget man en treborg, Tsjerkasyborgen, på stedet hvor det i dag er et stort monument over seieren i andre verdenskrig. Byen fortsatte å vokse rundt borgen. Fra 1400-tallet bodde det kosakker i Tsjerkasyområdet. Byen har havnet på 1300-tallet i Storhertugdømmet Litauen og der forble den inntil 1569, da hele storhertugdømmet kom under polsk styre.

Under det polske styret ble Zaporozje-kosakkene en del av den kongelige kronarméen. Kosakkenes første hetman var Ostafij Dasjkevytsj, som utførte store tjenester for Polen. Den polske kongen Sigismund I (den eldre) gav derfor store områder, inkludert Tsjerkasy, til kosakkene. Stefan Batory, som ønsket å beskytte landets sørlige deler mot krimtatarene, ga zaporozjje-kosakkena en arméorganisation.

Fra 1589 har begynte en periode med konflikten mellom den polske sentralmakten og kosakkene. Polakkene begynte å trakassere kosakkene for deres angrep på krimtatarer og tyrkere som på det tidspunktet hadde en fredsavtale med Polen og innførte en kirkelig union mellom de katolske og ortodokse menighetene. Konsekvensen ble mange militære konflikter mellom kosakkene og den polske hær, som toppet seg i den såkalte frihetskrigen (1648–1654). Under krigen spilte Tsjerkasy en viktig rolle i forsvaret mot Polske styrker. Forsvaret ledet av nasjonalhelten Bogdan Khmelnitskyj. Han har nå statue på Shevtsjenko-boulevarden i Tsjerkasy. Krigen medførte en union mellom Ukraina og Russland og 1793 ble byen en del av det russiske keiserriket og mottok sine byrettigheter i 1795.

Den nordlige bydelen ble planlagt i 1826 av den skotske arkitekten William Hastie (i Russland kalt Vasilij Ivanovitsj Geste – Василий Иванович Гесте).^[1] Bydelen er utformet som et rutemønster med brede rette gater og offentlige parker. Byen Tsjerkasy vokste, for en stor del takket være jernbanen som kom til byen 1912 og dampbåter på Dnjepr. I byen ble blant annet Ukrainas første sukkerrafineri bygget, i tillegg til tobakksfabrikk og mekanisk fabrikk. Tsjerkasy ble en av de viktigste omlastningsplassene for trevirke som hadde blitt transportert i Dnjepr fra nordsiden av elva. Tilgjengeligheten av tre er grunnen til byens mange møbelfabrikker.

I perioden 1922–1991 var Tsjerkasy offisielt en del av Sovjetunionen, men den kom under sovjetisk kontroll allerede 29. januar (16. januar etter juliansk tidsregning) 1918. Under borgerkrigen var byen en korter periode kontrollert av tyske tropper og den hvite armé. Den røde armé tok seg inn i byen i desember 1919. Fra 1932 ble Tsjerkasy innlemmet i Kyiv oblast. Under andre verdenskrig, fra 22. august 1941 til 14. desember 1943 var byen okkupert av tyske tropper. 1943–1944 ble en rekke tyske divisjoner omringet og nesten tilintetgjort av to sovjetiske fronter i byen (se Korsun-Tsjerkassy lommen). 1954 ble Tsjerkasy hovedstad i det nyopprettete Tsjerkasy oblast, den yngste oblasten i Ukraina), siden det har befolkningen har økt til det firedoble. Relativt sett økte levestandarden for byens innbyggere i løpet av 1950-, 60- og 70-årene. I løpet av denne perioden ble det byget nye boligområder og offentlige bygninger. Samtidig ble mange kulturelle institusjoner etablert. Eksempler på offentlige bygninger er Sovjethuset (1959), Tsjerkasy stasjon (1965), Tsjerkasy sentralstadion (1957), Shevchenko musikk- og dramateater (1964) og innendørsmarkedet (1971). Nnye bedrifter i kjemisk industri ble også etablert.

1954 begynte man å bygge Krementjukdammen og Krementjuks vannkraftverk i Krementjuk. Disse var fullført 1959. Dette betydde at de delene av byen som lå lavest og i nærheten av elven måtte fraflyttes for å gjøre plass til den nye dammen. 9. november 1965 fikk byen sin første trolleybuss. I november 1986 ble Tsjerkasy tildelt Arbeidets røde fanes orden etter en resolusjon i presidiet i det øverste sovjet.

klimaet til Tsjerkasy er mildt kontinentalt, med forholdsvis milde vintre og varme somre.^[2]

Gjennomsnittstemperaturen i byen er +7,7 °C. Vintrene er vanligvis kalde og snørike (gjennomsnittstemperaturen i januar er -5.9 °C. Somrene er tørre og varme (gjennomsnittstemperaturen i juli er +19,8 °C, med maksimumstemperatur som noen ganger kan komme opp i +35 °C.

Ifølge de nyeste dataene var det 284 479 innbyggere Tsjerkasy 1. oktober 2015.^[4] Antallet minker fordi dødeligheten øker, sosioøkonomisk situasjon og økende tilflytting til forsteder i regionen.

Dette diagrammet vise endringer i befolkningstallet i Tsjerkasy:

Majoriteten av borgerne er ukrainere med en stor befolkning av russere og jøder. 46,4% er menn, 53,6% er kvinner.^[5]

Ifølge dataene fra den kommunale helseavdelingen omfatter tenåringer under 14 år 15 % av befolkningen mens pensjonister utgjør 19 %.

• Offisielt nettsted
• (en) Cherkasy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons