Tremaktspakten

Tremaktspakten var en pakt mellom Japan, Italia og Tyskland som ble undertegnet i Berlin 27. september 1940. Denne aksen «Berlin-Roma-Tokyo» gjorde at alliansen gikk under navnet «Aksemaktene».

Traktaten ble undertegnet i Berlin, 27. september 1940, av Tyskland ved Adolf Hitler, Kongedømmet Italia ved utenriksminister Galeazzo Ciano og Japan ved ambassadør Saburo Kurusu.^[1] Det sentrale i pakten var dette punktet:

hjelpe hverandre med alle politiske, økonomiske og militære midler når en av avtalepartnerne blir angrepet av en makt som for øyeblikket ikke er innblandet i den europeiske krig eller i den kinesisk-japanske konflikt.^[2]

Pakten supplerte de to tidligere avtalene fra 1936, den tysk-japanske avtalen og Antikominternpakten.

Avtalen var rettet mot USA, og Japan håpet den ville virke avskrekkende, og derved unngå en krig med USA. Virkningen ble den motsatte, internt i den amerikanske administrasjonen styrket tremaktspakten de som ønsket en hardere linje overfor Japans aggressive fremferd i Øst-Asia.^[3]

Tremaktspakten fikk senere tilslutning fra Ungarn (20. november 1940), Kongedømmet Romania (23. november 1940), Republikken Slovakia (24. november 1940), Bulgaria (1. mars 1941), Kongeriket Jugoslavia (25. mars 1941) og Kroatia (15. juni 1941).

• Kershaw, Ian: Skjebnevalg : ti beslutninger som endret verden, 1940-1941, Historie & kultur 2009, ISBN 978-82-92870-17-4