Timaios fra Tauromenion
| Timaios fra Tauromenion | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 345 f.Kr.[1] Taormina[2] | ||
| Død | ca. 250 f.Kr.[3] ancient Syracuse | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, skribent | ||
| Far | Andromachus | ||
| Nasjonalitet | Antikkens Athen | ||
Timaios fra Tauromenion (født ca. 345 f.Kr., død ca. 250 f.Kr., gresk Τίμαιος, latin Timaeus) var en gresk historiker fra antikken, født i Tauromenion på Sicilia. Hans viktigste verk var et omfattende arbeid om Sicilias historie fra de eldste tider og fram til 264 f.Kr. Et annet verk skildret Pyrrhos’ felttog i Italia.
Liv og karriere
[rediger | rediger kilde]Timaios’ far var en tilhenger av hærføreren og herskeren Timoleon som lå i kamp med kartagere og sicilianske tyranner. Da Agathokles slo seg opp som tyrann i Siracusa etter Timoleons død ble mange grekere drevet i landflyktighet, blant dem Timaios. Han utvandret til Athen hvor han studerte retorikk under Filiskos, en elev av Isokrates og levde her i femti år. I løpet av styret til Hiero II av Siracusa dro han tilbake til Sicilia, og muligens til Siracusa, hvor han til sist døde i høy alder, 96 år gammel.
Mens Timaios bodde i Athen begynte han å skrive på sitt store historiske verk, Historiene, antagelig på rundt 40 bøker (tekstruller). Dette var delt inn i ulike seksjoner, og inneholdt historien til antikkens Hellas fra de eldste tider og fram til den første punerkrig. Verket behandlet historien til Italia og Sicilia i de eldste tider, til Sicilia alene, og av Sicilia og Hellas sett under ett.
Timaios viet mye oppmerksomhet til kronologi, og introduserte systemene for beregning i henhold til olympiadene. For å kunne kartlegge kronologiene benyttet han en navnsetting hvor personen ble identifisert i henhold til den by eller sted som personen kunne assosieres. Dette systemet, om enn ikke benyttet i dagliglivet, ble siden overtatt og videreført av greske historikere, og i stor grad gjeldende den dag i dag.
I sine tekster anerkjente Timaios framsynt betydningen av den voksende makten til latinerne i Roma. Dessverre har mye av hans tekster gått tapt. Svært få deler av hva han skrev overlevde antikken:
- Noen fragmenter av bok 38 av Historiene, livet til Agathokles.
- Om Pyrrhus, som omhandler livet til denne kongen fra Epirus fra til 264 f.Kr., og var en omarbeiding av den siste delen av Historiene.
- Historien til byene og kongene i Syria, i den grad teksten i Suda er pålitelig.
- En kronologiske skisse av seierherrene ved Olympia er muligens en appendiks til et større verk som har gått tapt.
Timaios’ tekster var øyensynlig godt spredt og lest i antikken da mange historikere og senere forfattere enten refererte eller baserte sine verker på hans tekster.
Mottagelse og ettermæle
[rediger | rediger kilde]Timaios ble meget kritisert av andre historikere, særlig av Polybios som var særlig skarp. En grunn var at Timaios var selv kritisk til sine forgjengere og ivrig etter å påpeke feil, noe som ga ham tilnavnet Epitimaios («feil-finneren»), noe som åpnet opp for gjengjeldelse. De to historikerne var svært ulike; Polybios var en praktisk soldat og statsmann mens Timaios var en bokorm uten militær erfaring eller personlig kjennskap til de stedene han beskrev. Den mest alvorlige anklagen mot Timaios var at han bevisst forvrengte sannheten når han var påvirket av personlige betraktninger, og var mindre rettferdig overfor Dionysios I av Syrakus og Agathokles, mens han var høylytt i sin lovprisning av Timoleon. Polybios’ kritikk av Timaios kan også framstå både kuriøs som tendensiøs da han i sitt eget verk brukte kollegaen som et negativt eksempel på hvordan en historiker burde opptre i motsetningen til en god historiker (som ham selv). Men selv Polybios innrømmet at Timaios konsulterte alle tilgjengelige autoriteter og opptegnelser. Timaios’ forhold til myter, som han hevdet at han hadde bevart i deres enkle form, ga ham omtalen av en som samler på gamle kvinners skravl, en negativ henvisning til hans nidkjære oppsamling av trivielle detaljer.
Til tross for dette negative bildet har både Dionysios fra Halikarnassos og Longinos karakterisert ham som en modell for den «kjølighet» som kreves av en historiker, og sistnevnte bemerket også at han var dyktig skribent. Cicero, som var en grundig leser av Timaios, uttrykte et langt mer positivt syn på ham, og roste særlig hans vidløftighet i emnene og hans uttrykksfullhet. Timaios var en av de viktigste autoritetene som ble benyttet av senere historikere som Pompeius Trogus, Diodorus Siculus og Plutark (i hans biograf om Timoleon).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica, en.wikisource.org, utgitt 1911[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica, utgitt 1911[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Brown, Truesdell S. (1958): Timaeus of Tauromenium. Berkeley: University of California Press.
- Schepens, Guido (1994): «Politics and belief in Timaeus of Tauromenium» i: Ancient Society 25, ss. 249–278.
- Vattuone, Riccardo (2007): «Western Greek Historiography» i: Marincola, John (reg.): A Companion to Greek and Roman Historiography. Blackwell, Oxford. ss. 189–199 (se også indeks: Timaeus of Tauromenium, ss. 703f.).