Hopp til innhold

Thomas Nashe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thomas Nashe
Fødtnovember 1567Rediger på Wikidata
Lowestoft[1]
Død1601[2][3][4][5]Rediger på Wikidata
London
BeskjeftigelseDramatiker, skribent,[6] romanforfatter, lyriker
Utdannet vedSt John's College
NasjonalitetStorbritannia
SpråkEngelsk[7][8]
PseudonymCutbert Curriknave, Cutbert Curry-Knave, Marphoreus, Philopolites
PeriodeElisabethansk tid
DebutThe Anatomy of Absurdity (1589)
Viktige verkSummer's Last Will and Testament
IMDbIMDb
Thomas Nashe på Commons

Thomas Nashe (født november 1567, død ca. 1601) var en engelsk skribent av pamfletter, satiriker, dramatiker og poet i elisabethansk tid. Han var sønn av presten William Nashe og hans hustru Margaret (døpt Witchingham).

Liv og karriere

[rediger | rediger kilde]

Svært lite er kjent om Nashes liv. Han ble døpt i Lowestoft i Suffolk hvor hans far var kapellan. Familien flyttet til West Harling, i nærheten av Thetford i 1573, etter at hans far ble belønnet med en stilling ved kirken All Saints der. En gang rundt 1581 begynte Nashe ved John's College i University of Cambridge som student og stipendiat, og fikk sin universitetsgrad der i 1586.[9] Fra referanser i hans egne polemikker og de til andre synes det ikke ut som om ham oppnådde en master of arts der. De fleste av hans biografer er enige om at han forlot universitetet sommeren 1588 ettersom hans navn opptrer i en liste over studenter som fulgte filosofiforelesninger det året. Hans grunner for å slutte som student er uklare; hans far hadde dødd året forut, men Richard Lichfield hevdet ondskapsfullt at Nashe hadde flyktet fra mulig forvisning grunnet hans rolle i Terminus et non terminus, en av de sluskete studentdramaene som var populære på denne tiden. En del år senere skrev William Covell i Polimanteia at Cambridge «hadde vært uvennlig til en [dvs Nashe] ved å avvenne ham før hans tid». Nashe selv hevdet i I Have With You to Saffron-Walden (1596) at han kunne ha blitt medlem (fellow) ved universitetet om han så hadde ønsket.

Nashe flyttet deretter til London og begynte sin litterære karriere for betaling. For resten av hans gjenværende liv var han opptatt av to bekymringer: å finne en passende patron og delta i litterære kontroverser, den mest kjente var med Gabriel og dennes yngre bror Richard Harvey. Nashe kom til London med kun ett skrift, en øvelse i sirlig språk (eufemisme); The Anatomy of Absurdity. Hans første opptreden trykk var imidlertid hans forord til Robert Greenes Menaphon, som tilbyr en kort definisjon på kunst og en oversikt over samtidens litteratur. Etter denne og utgivelsen av hans Anatomy of Absurdity ble trukket inn i kontroversen med Martin Marprelate på biskopenes side. Som med andre forfattere i denne striden er det vanskelig å avgjøre Nashes andel. Han ble formelt kreditert med tre «pasquil» (småskrifter) i 1589–1590 som senere ble inkludert i R.B. McKerrows standardutgave av Nashes verker: imidlertid har McKerrow selv argumentert heftig imot at disse skriftene faktisk var skrevet av Nashe. Det anti-martinistiske An Almond for a Parrot (1590), tilsynelatende kreditert til en «Cutbert Curry-knave», er nå allment anerkjent som skrevet av Nashe, skjønt dets forfatterer hevder humoristisk i dedikasjonen til komikeren William Kempe å ha møtt harlekin i Bergamo da han var på veg tilbake fra en reise i Venezia sommeren 1589. Imidlertid er det ingen bevis på at Nashe noen gang hadde tid eller midler til å reise utenlands, og han har ikke referert til Venezia noen andre steder i sine skrifter.

I 1590 bidro han med et forord til en ulisensiert utgave av Philip Sidneys Astrophel og Stella (som Sidney skrev i 1581), men denne utgaven ble trukket tilbake og den autoriserte utgaven som kom året etter fjernet Nashes forord.

En gang tidlig på 1590-tallet skrev Nashe et erotisk dikt, The Choice of Valentines, muligens for den private sirkelen til Ferdinando Stanley, 5. jarl av Derby (den gang kjent som Lord Strange). Dette sirkulerte kun i manuskriptform og beskrev besøket til en ung mann ved navn Tomalin til et bordell hvor hans venninne Frances (Frankie) var ansatt. Etter å ha betalt ti gullstykker for hennes tjenester finner Tomalin beskjemmet at kun ved å løfte på hennes skjørt er nok til at han mister ereksjonen. Hun fortsatte dog i å oppildne ham og de ligger sammen, men til hennes skuffelse får han orgasme før henne. Frankie beslutter deretter ta saken i egne hender, derav den uformelle tittelen som diktet er kjent for, «Nashes dildo». Diktet ble skarpt kritisert for sin uanstendighet av samtidige forfattere som Joseph Hall og John Davies av Hereford, skjønt Nashe hadde forsøkt å unngå kritikk ved å plassere diktet i tradisjonen av klassisk erotikk: «Yet Ovid's wanton muse did not offend», eller på norsk: «Dog fornærmet Ovids lettsindige muse ingen».

Hans vennskap med Greene trakk Nashe inn i Harvey-kotroversen. I 1590 klaget astrologen Richard Harvey i epistelen Theological Discourse of the Lamb of God på de anti-martinistiske pamflettforfatterne generelt, særlig Martin Marprelate og John Lyly, men tok også hugg mot Nashes forord til Menaphon. Nashe var overbevist på grunnlag av skrivestil at det var Gabriel Harvey, ikke dennes yngre bror Richard Harvey, som var den virkelige forfatter av epistelen. I Have with you to Saffron Walden (1596) anklaget han offentlig Gabriel Harvey for å ha skrevet den. Utgivelsen av epistelen tjente også som grunnlag for Nashes angrep på Richard Harvey i Pierce Penilesse.[10] To år senere, Greenes A Quip for an Upstart Courtier inneholdt et avsnitt om «rope makes», taumakere, var opplagt en referanse til brødrene Harvey (deres far var taumaker). Avsnittet, som ble fjernet fra påfølgende utgaver, kan ha vært skrevet av Nashe. Etter at Harvey hånte Greens død i skriftet Four Letters skrev Nashe Strange News (1593) Nashe forsøkte å komme med en unnskyldning i forordet til Christ's Tears Over Jerusalem (1593), men da Gabriel Harveys Pierces Supererogation[11] kom ut kort tid etter ble han fornærmet på nytt. Han svarte med I Have With You to Saffron-Walden (som nevnt over) med et mulig sardonisk dedikasjon til Richard Lichfield, en frisør i Cambridge. Harvey utga intet svar, men Lichfield svarte med en avhandling kalt The Trimming of Thomas Nash gentleman (1597). Denne pamfletten inneholdt også et grovt portrett i tresnitt av Nashe som viste en mann i fengselsklær og i lenker.[12]

Samtidig med denne pågående striden skrev Nashe sine mer kjente verker. Mens han oppholdt seg i husholdningen til erkebiskop John Whitgift i Croyden i oktober 1592 skrev han et underholdende teaterstykke kalt for Summer's Last Will and Testament, en «vise» med en del likheter til en maskerade. I korthet beskrev handlingen Sommerens død som følte seg døende, overså framføringen til sine tidligere tjenere og til slutt gir kronen videre til Høsten. Skuespillet ble først utgitt i 1600.

I 1593 utga Nashe en pamflett dedikert til lady Elizabeth Carey kalt for Christ's Tears Over Jerusalem. Til tross for verkets tilsynelatende hengivende vesen inneholdt det satirisk materiale som fornærmet Londons kommunale autoriteter og han ble for en tid satt i fengsel i Newgate. Mellomkomsten til lady Elizabeths ektemann George Carey, 2. baron Hunsdon, sørget for at han ble løslatt.

Han forble i London til tross for periodiske opphold på landet for å unngå pesten som raste, en frykt som er reflektert i stykket Summer's Last Will and Testament, skrevet høsten 1592. Kong Henrik VIII av Englands tidligere hoffnarr, William Sommers, hadde en rolle som kommentator i stykket. Nashes følgende linjer har blitt berømte:

Adieu, farewell earths blisse,
This world uncertaine is,
Fond are lifes lustful joyes,
Death proves them all but toyes,
None from his darts can flye;
I am sick, I must dye:
Lord, have mercy on us.

I 1597, etter stykket The Isle of Dogs, som ble skrevet sammen Ben Jonson, ble undertrykt av sensuren, ble Jonson fengslet, men Nashe klarte å unnslippe ved å flykte på landet. Han forble der en del tid i Great Yarmouth før han kom tilbake til London.

Nashe levde fortsatt i 1599 da hans siste kjente verk, Nashes Lenten Stuffe, ble utgitt, og han var død ved 1601, da han ble minnet i et latinsk dikt kalt Affaniae av Charles Fitzgeoffrey. Den nøyaktige datoen for hans død er usikker.

Han figurerte i Thomas Dekkers News from Hell og ble referert til i de tre anonyme Parnassus-stykkene, hvor han fikk følgende epitaf:

«Let all his faultes sleepe with his mournfull chest
And there for ever with his ashes rest.
His style was wittie, though it had some gall,
Some things he might have mended, so may all.
Yet this I say, that for a mother witt,
Few men have ever seene the like of it.»

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Kronologi for Nashes verker
  • 1589 The Anatomy of Absurdity
  • 1589 Forord til Greenes Menaphon
  • 1590 An Almond for a Parrot
  • 1591 Preface to Sir Philip Sidney's Astrophel and Stella
  • 1592 Pierce Penniless
  • 1592 Summers Last Will and Testament (stykket ble oppført i 1592, utgitt i 1600)
  • 1592 Strange News
  • 1593 Christ's Tears over Jerusalem
  • 1594 Terrors of the Night
  • 1594 The Unfortunate Traveller
  • 1596 Have with You to Saffron-Walden
  • 1597 Isle of Dogs (tapt)
  • 1599 Nashe's Lenten Stuff

Han er også kreditert for det erotiske diktet The Choice of Valentines og hans navn opptrer på tittelsiden av Christopher Marlowes Dido, dronning av Kartago (Dido, Queen of Carthage), skjønt det er usikkert om hva Nashes bidrag eventuelt var. En del utgaver av dette stykket, fortsatt bevart på 1700-tallet, men i dag beklageligvis gått tapt, inneholdt minnevers om Marlowe skrevet av Nashe som var en venn av den store dramatikeren.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118785702, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Trove, oppført som Thomas Nash, Trove person-ID 1224223, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ MAK, oppført som Thomas Nash, PLWABN-ID 9810571242905606[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb122316369; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 122316369.
  8. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 39008355, Wikidata Q16744133 
  9. ^ Nash, Thomas[død lenke] i Venn, J. & J. A., Alumni Cantabrigienses, Cambridge University Press, 10 bind, 1922–1958.
  10. ^ Epistles To The Lamb of God, The Oxford Authorship Site.
  11. ^ Gabriel Harvey: Pierces Supererogation, Google Books
  12. ^ The Harvey-Nashe Quarrel

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • McKerrow, R. B. (red.): The Works of Thomas Nashe, 5 bind 1904-10, repr. Oxford: Basil Blackwell, 1958. (Standardutgaven)
  • McLuhan, Marshall (Gordon, W. Terrence red.): The Classical Trivium: The Place of Thomas Nashe in the Learning of His Time, Adbusters (2006)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thomas_Nashe&oldid=24741267»