Tapet

Tapet er dekorativ veggbekledning av papir, plast, tekstil eller andre materialer som normalt leveres på ruller. Formålet er å dekke jevne flater, fortrinnsvis vegger, på en slik måte at det skapes et design av farge, bilde, mønster eller en kombinasjon av disse delene. På den måten kan man få unike uttrykk på hele vegger, som er vanskelig og muligens umulig med å få til med bare maling.

Tapeter kom ved innføringen av moderne papirproduksjon i Europa på slutten av det 15. århundre. Flere kilder påpeker at kineserne var de første som produserte tapet, men det finnes ingen påviselige kilder som beviser at de produserte dette i alminnelig bruk tidligere enn Europa. Det var England og Frankrike som ledet an tapetproduksjonen, der tapeten ble håndmalt eller stensilert. Den eldste eksisterende tapet eksemplaret i England vi kjenner til er fra Worcester i England, og ble angivelig laget omtrent i 1680.

I løpet av 1700-tallet kom det nye teknikker for produksjon av tapet som også inkluderte blokkutskrift og flokker. I 1785 oppfant Christophe – Philippe Oberkampf den første tapetmaskinen for utskrift av tapet, og kort tid senere kom Louis, Robert med en prosess som kunne produsere endeløse tapetruller. Dette gjorde at på 1800-tallet ble det mer og mer vanligere med tapet, da prisene gikk ned på grunn av lavere produksjonskostnader. Det har senere blitt utviklet bedre løsninger for å produsere tapet, noe man kan lese under tapet i dag.^[1]

I Skandinavia var det Sverige som fikk de første tradisjonene med tapet. Skandinavia eldste tapet finner vi i Rosenvingeska huset i Malmö og (med usikkerhet) datert til 1570-tallet. Tapet var på denne tiden svært dyr, og på grunn av Sverige hadde adel hadde de mer betalingsdyktige personer som kunne ta seg råd til dyr tapet på veggene. Norge og Danmark var på denne tiden fattigere land, med mindre adel og dermed ble færre hus tapetsert her, enn hva som var tilfellet i Sverige. ^[2]

Tapet ble stadig mer populært i Norge og det kom i gang tapetproduksjon i Norge i angivelig i 1758. Dette året registrerte en håndverker med navn Valetin Wedell seg som «tapetmager» i Bergen. Det er funnet en del tapeter fra perioden 1775–1795 i Bergen, men ingen av disse er datert av Wedell. Disse tapetene er trykket med et visst amatørmessing preg.

I 1823 kom den dansfødte Fritz Heinrich Frølich (født 1807) til Norge, og fikk sitt borgerbrev i 1835. I 1839 begynte han å annonsere at han solgte «Pariser-Tapet». Gjennom 1840-årene hadde Frølich et stort utvalg av tapet og i 1847 besluttet han å starte produksjon av tapet i Norge. Han hentet da tapettrykkemester G.L. Helmsdorff fra Berlin. Tapetproduksjonen kom raskt i gang, og allerede i 1855 hadde firmaet om lag 40 arbeidere. I årene 1862-67 gikk fabrikken over til å hete F.H. Frølich & Sundt, før den ble hetende Frølich & Søn, frem til nedleggelsen i 1916. Frølich var blant annet grunnleggeren av Christiania bank og kreditkasse.

Det fantes imidlertid andre norske tapetprodusenter på denne tiden. Frølich første tapettrykkemester Helmsdorft startet sin egen fabrikk i begynnelsen av 1860-årene. Og i 1861 ble Fr. Carstensens tapetfabrikk etablert. Samt en tapetprodusent kalt «Tapet-Olsen». Vi har få sikre kilder om deres virksomhet, og det er kun Helmsdorft det er her funnet tapeter som med sikkerhet er produsert ved fabrikken.^[3]

Vallø Tapetfabrikk ved Tønsberg ble etablert i 1886 og var den mest betydningsfulle av produsentene på 1900-tallet. Som Norges siste tapetfabrikk, opphørte produksjonen i 1984.^[4]

Det har kommet mer moderne tapetproduksjoner av tapet i dag, som har gjort tapet rimeligere enn det var før. Tapetseringen av tapeten har også blitt lettere, da det er kommet tapet som kan limes rett på veggen, såkalt fibertapet. Tapetmønstrene har blitt mer avanserte, og det har blitt mulig med sylskarpe bilder man kan henge opp, såkalt fototapet. I dag deler vi tapet inn i tre hovedkategorier. Avhengig av hvilke bakside eller stoff de er laget av.

Papirtapet er laget av papir og må stort sett tapetseres baksiden av tapeten før man henger den på veggen. Papirtapet er som regel tynne tapeter, som gjør at ujevnheter i veggen lett blir synlig. Så ledes må man være mer nøye med forarbeidet her.

Fibertapet er den enkleste tapettypen å tapetsere, da det bare er å smøre tapetlim på veggen, for så og henge opp tapeten på veggen. Fibertapet er mer moderne tapettype, og er generelt tykkere enn papirtapet. På den måten skjuler den små ujevnheter i underlaget bedre, men er generelt litt dyrere å anskaffe. Fibertapet er også mye enklere å fjerne enn papirtapet, om det ønskes med tiden.

Vinyltapet er mer plastlignende tapet. De har ofte papir eller fiber som bakgrunn, det samme har typiske tekstilpapirer og strier. ^[5]

Tapetsering eller tapetsere betyr å montere opp tapeten på veggen. Avhengig av hvilke type tapet man anskaffer, trengs det ulike fremgangsmåter for dette. Fibertapet henges rett opp på veggen, uten at den må limes på forhånd slik man trenger på klassisk papirtapet.

Tapeter har ulike egenskaper, og disse er ofte vist med ikoner på baksiden av tapeten. Tapetsenteret^{[død lenke]} har en guide om dette som viser hva de ulike ikonene betyr.^[6]

Det kan ofte være være vanskelig å få vekk tapeten fra veggen. Fortrinnsvis gjelder dette steder hvor det er brukt papirtapet, da fibertapet og vinyltapet er stort sett lett å få ned bare man får tak i tapeten. Det er i hovedsak tre muligheter man har:

• Damp/vann
• Kjemikalier
• Mekanisk

Det finnes flere rimelige tapetfjernere som bruker damp til å løsne tapeten. Fargehandlere selger ofte ulike kjemikalier som kan løsne tapeten, og man kan bruke skraper som kan mekanisk løsne tapeten stykke for stykke.

Mange produkter kalles ved navn som har sitt utgangspunkt i en annen bruk eller materialsammensetning enn det har i dag. Produktet har forandret seg, men betegnelsen henger fortsatt med. Tapet er faktisk et slikt ord. Og stammer fra det persiske Tapeh, som opprinnelig var vevde tepper som ble innført av Orienten til Europa. Teppene ble først og fremst brukt som vegg og gulvbekledning, som forheng, og til møbeltrekk. «Å bringe på tapetet» kommer av at man ved forhandlinger hadde et teppe på bordet, og når man tok opp en sak tok man det altså opp da man satt ved forhandlingsbordet.^[3]