Symfoni i h-moll (Schubert)

Symfoni i h-moll (D 759) , med tilnavnet «Den ufullendte», er Franz Schuberts 7. symfoni, skrevet i 1822/23 og uroppført 17. desember 1865.

Verket var glemt inntil Johann von Herbeck i 1865 fant partituret hos Schuberts venn Anselm Hüttenbrenner. På dette tidspunktet var Schuberts store C-dur-symfoni (D 944) fra ca 1826 allerede blitt publisert som nummer 7, derfor har det vært atskillig forvirring omkring nummereringene av disse to symfoniene. Neue Schubert-Ausgabe (1978) av Deutsch-Verzeichnis oppførte Den ufullendte som nr. 7 og Symfoni i C-dur (D 944) som nr 8 .

Symfoni nr 7 har bare to fullstendige satser, én hurtig og én langsom. I tillegg finnes tjue orkestrerte takter av en tredje sats, en scherzo. På Schuberts tid var det vanlig at en symfoni besto av fire satser, derfor ble denne symfonien gitt tilnavnet «Den ufullendte.» Schubert skrev senere en symfoni til – i fire satser, så det er fremdeles en gåte hvorfor den åttende bare har disse to fullstendige satser og bare tjue fullt orkestrerte takter av en tredje sats. En mulighet er at Schubert fant at alle intensjonene hans var fullført i to satser, og følgelig ignorerte den formale grunnstrukturen som rådde grunnen på hans tid, men dette er en sterkt omstridt antakelse. En annen mulighet går ut på at han avbrøt fordi han syntes den lignet for mye på tredje sats av Beethovens 2. symfoni.^[1]

Den ufullendte regnes for å være den første fullblods romantiske symfonien – romantisk ved sin bruk av drømmende, mystiske temaer ikledd fargerik klangdrakt. Symfonien ble skrevet to år før Beethoven skrev sin 9. symfoni.

• Peter Andraschke (red.): Franz Schubert. Sinfonie Nr. 7 h-Moll «Unvollendete». Taschenpartitur mit Erläuterung. Goldmann, München 1982, ISBN 3-442-33061-0.
• Martin Chusid (red.): Franz Schubert. Symphony in B minor («Unfinished»). An Authoritative Score, Schubert's Sketches, Views and Comments, Essays in History and Analysis. W.W. Norton & Cie., New York/London 1971, ISBN 0-393-09731-5.