Sverige i Eurovision Song Contest
Sverige i Eurovision Song Contest | |||
---|---|---|---|
Kringkaster | Sveriges Television (SVT) | ||
Nasjonal finale | Melodifestivalen | ||
Deltakelse | |||
Deltatt | 63 ganger (62 finaler) per 2024 | ||
Første år | 1958 | ||
Beste resultat | Førsteplass (1974, 1984, 1991, 1999, 2012, 2015, 2023) | ||
Dårligste resultat | Sisteplass (1963, 1977) Slått ut i semifinale (2010) | ||
Eksterne lenker | |||
Melodifestivalen | |||
Sveriges side på eurovision.tv |
Sverige debuterte i Eurovision Song Contest i 1958 og har deltatt 63 ganger. Sverige er et av de mest suksessrike landene i Eurovision Song Contest med syv seire, én andreplass og seks tredjeplasser.[1] Sverige deler dermed rekorden over flest seire i Eurovision Song Contest sammen med Irland. Flere svenske bidrag har også blitt store hiter verden over, blant dem «Euphoria» (2012), «Tattoo» (2023) og ikke minst ABBAs «Waterloo» (1974), som ble kåret til tidenes Eurovision-sang i jubileumsshowet Congratulations i 2005.
Sverige er trolig også det landet hvor konkurransen står sterkest, og svenskenes nasjonale finale, Melodifestivalen, har vært en inspirasjonskilde for flere andre land – blant andre Norge.[2] Sverige har kommet sist to ganger, i 1963 og 1977. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Sverige bare misset finalen én gang, i 2010 med Anna Bergendahl og «This Is My Life».
Historikk
[rediger | rediger kilde]Det er den svenske allmennkringkasteren SVT som sender konkurransen i Sverige, og som har ansvaret for å velge landets bidrag til Eurovision Song Contest. Sverige debuterte på en fjerdeplass med «Lilla stjärna» i 1958, og året etter etablerte SVT en nasjonal finale for å velge landets sang og artist. Den nasjonale finalen fikk etter hvert navnet Melodifestivalen og har lenge vært et av de mest populære tv-programmene på svensk tv.[3]
Melodifestivalen
[rediger | rediger kilde]Det er få nasjoner som tar Eurovision Song Contest like alvorlig som svenskene, noe som blant annet kommer til uttrykk i den svenske konkurransen. Mer enn 3000 sanger sendes inn til Melodifestivalen hvert år, og landets kjente artister og låtskrivere nærmest kniver om å få delta i konkurransen. Uttaket går dessuten over seks uker hver vinter, og opptil en tredel av landet ser finalen.[4][5]
Melodifestivalen følges også med stor interesse av Eurovision-tilhengere verden over, og hundrevis av fans reiser hvert år til Stockholm for å få med seg den svenske finalen.[6] Den svenske konkurransen har også vært inspirasjonskilde for andre land, blant dem NRK, som i 2006 innførte delfinaler i Melodi Grand Prix etter mønster fra Sverige. I Eurovision Song Contest 2016 gjorde også Den europeiske kringkastingsunion om på den tradisjonsrike avstemningen. Endringen var inspirert av Melodifestivalen og ble gjort for å holde på spenningen til siste slutt.[7][8][9]
Eurovision Song Contest
[rediger | rediger kilde]Etter debuten i 1958 og til uti i 1970-årene hadde Sverige varierende suksess i Eurovision Song Contest. Sverige fikk en andreplass i 1966 – godt hjulpet av sine nordiske naboer som ga Sverige 15 av til sammen 16 poeng. En femteplass kom i 1969, og en ny femteplass fulgte i 1973. Året etter kom Sveriges virkelige gjennombrudd i konkurransen, da popgruppen ABBA vant med «Waterloo». Seieren banet vei for en solid internasjonal karriere for gruppen.[10]
Utdypende artikkel: ABBA
Etter seieren i 1974 hadde Sverige liten suksess frem til Carola sang landet inn til en tredjeplass i 1983 med «Främling». Året etter sikret gruppen Herreys svenskenes andre seier med «Diggi-loo diggi-ley», og flere gode resultater fulgte i årene etter. Carola var tilbake i 1991 og vant en knapp seier med «Fångad av en stormvind» i Roma. Sveriges fjerde seier kom med Charlotte Perrelli og «Take Me to Your Heaven» i 1999.
Etter årtusenskiftet har Sverige overtatt som det mest suksessrike i konkurransen, med hele 13 topp fem-plasseringer – inkludert tre seire. Landet hadde en liten nedgangsperiode fra 2007, og i 2010 kvalifiserte ikke Sverige seg til finalen, for første og hittil eneste gang. Sverige kom imidlertid sterkt tilbake med en tredjeplass i 2011. Siden da opplevde landet en gullalder uten sidestykke – med tre seire, to tredjeplasser, en fjerdeplass og tre femteplasser.[1] I tillegg var Sverige i topp tre i sin semifinale hvert eneste år i perioden 2011–2019. I 2021 endte landet på 14. plass, Sveriges dårligste resultat på åtte år.
Fravær
[rediger | rediger kilde]Etter debuten i 1958 har Sverige har stått over konkurransen ved tre anledninger: i 1964, 1970 og 1976. Første gang var i 1964, da en artiststreik gjorde at landet måtte trekke seg fra Eurovision Song Contest.[11] I 1970 trakk Sverige seg sammen med Finland og Norge i protest mot at fire land hadde delt seieren i Eurovision Song Contest året før.[12]
Det tredje fraværet kom i 1976. SVT hadde arrangert den internasjonale finalen året før, og i kjølvannet av dette hadde det oppstått sterke strømninger innad i Sverige mot kommersialiseringen av konkurransen. For å roe gemyttene, valgte SVT å stå over konkurransen i 1976. En eventuell seier i 1976 ville også ha medført en høy kostnad for svensk fjernsyn.[13]
Båndene Sverige–Norge
[rediger | rediger kilde]Den svenske deltakelsen i Eurovision Song Contest har stort sett alltid blitt fulgt med argusøyne i Norge, og mange av de svenske deltakerlåtene har også blitt populære i Norge. I tillegg har svenske deltakere som Lill-Babs, Lill Lindfors, Carola og Tommy Körberg blitt kjente og populære artister i nabolandet. Landene «utveksler» dessuten artister, blant annet har Lill-Babs og Elisabeth Andreassen deltatt i Melodi Grand Prix, mens norske Maria Mittet, Tone Damli og Marcus & Martinus har deltatt i Melodifestivalen.[14][15] Mange låter i Melodi Grand Prix har hatt svenske låtskrivere, fem av disse har vunnet. Noen låter i Melodifestivalen har også hatt norske låtskrivere, to har vunnet.
Årlig pressekrangel
[rediger | rediger kilde]Som i langrennssporet har Sverige og Norge tradisjonelt hatt et elsk-hat-forhold i Eurovision Song Contest, og det har nærmest blitt en årviss tradisjon at pressen i begge land hausser opp stemningen i forkant av konkurransen.[16][17] I 2003 skrev for eksempel svenske Aftonbladet at Norges deltaker, Jostein Hasselgård, sang «som en ustemt sykkelpumpe», mens Charlotte Perrelli i 2008 raste mot norsk presse etter at Anders Grønneberg hadde karakterisert henne som en pornostjerne og transvestitt.[18][19]
NRKs mangeårige kommentator, Jostein Pedersen, hadde som regel ett mål for Norge, og det var å slå Sverige. I 1997 hisset han på seg svenskene da han mente den svenske gruppen Blond hverken kunne synge eller danse.[20] Det toppet seg imidlertid i 2003 da Pedersen på direkten sa at den svenske duoen Fame hadde «mindre utstråling enn bokhyllen Ivar fra IKEA». Kommentaren endte med at EBU foretok en granskning av Pedersens kommentarer, uten at det ble noen konsekvenser i ettertid.[21][22][23]
Gode poeng-venner
[rediger | rediger kilde]Mens pressen krangler, er seerne i begge land imidlertid langt bedre venner. Særlig kommer det gode naboskapet til syne på poengfronten. Per 2024 har Sverige for eksempel mottatt 430 poeng fra Norge, mer enn noe annet land. Sverige er også det landet som har gitt mest poeng til Norge, med 267 poeng. Men det har ikke gått automatikk i å dele ut høye poeng til hverandre. Da Norge vant med «Nocturne» i 1995, ga for eksempel ikke den svenske juryen et eneste poeng til den norske vinnerlåten – hvor for øvrig svenske Åsa Jinder spilte nøkkelharpe.[24] Den norske juryen ga Carola «bare» åtte poeng da hun vant i 1991, og i 2016 overså den norske juryen svenske «If I Were Sorry» fullstendig, noe som ble møtt med vantro i Sverige.[25] Året etter ga heller ikke den svenske juryen poeng til det norske bidraget «Grab the Moment».
Deltakere
[rediger | rediger kilde]Under er en liste over Sveriges deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1958.[1]
I 2008 kom Sverige på tolvteplass i sin semifinale, men avanserte likevel til finalen. Bakgrunnen var at tv-seerne stemte frem ni bidrag til finalen, mens juryene valgte det tiende. Det svenske bidraget var juryens valg og sikret seg dermed en finaleplass.
Stemmehistorikk
[rediger | rediger kilde]Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Sveriges debut i 1958 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1975, da det nåværende poengsystemet ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1997, da Sverige brukte telefonavstemning for første gang. Siste tabell omfatter alle år fra 2016, da dagens ordning med jury- og telefonavstemning ble innført.
Poeng fra Sverige
[rediger | rediger kilde]Tabellene under omfatter svenske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.[26]
Poeng fra Sverige i finaler 1958–2024 | ||
---|---|---|
Rang | Land | Poeng |
1 | Norge | 267 |
2 | Irland | 231 |
3 | Danmark | 214 |
4 | Storbritannia | 194 |
5 | Frankrike | 181 |
6 | Finland | 177 |
7 | Tyskland | 150 |
8 | Island | 137 |
9 | Sveits | 127 |
10 | Nederland | 125 |
Poeng fra Sverige i finaler 1975–2024 | ||
---|---|---|
Rang | Land | Poeng |
1 | Norge | 252 |
2 | Irland | 210 |
3 | Danmark | 196 |
4 | Finland | 162 |
5 | Storbritannia | 159 |
6 | Frankrike | 155 |
7 | Island | 137 |
8 | Tyskland | 124 |
9 | Israel | 113 |
10 | Nederland | 107 |
Poeng fra Sverige i finaler 1997–2024 | ||
---|---|---|
Rang | Land | Poeng |
1 | Norge | 175 |
2 | Finland | 127 |
3 | Danmark | 120 |
4 | Island | 89 |
5 | Estland | 81 |
6 | Australia | 76 |
7 | Bosnia-Hercegovina | 74 |
8 | Frankrike | 74 |
9 | Nederland | 65 |
10 | Italia | 64 |
Poeng fra Sverige i finaler 2016–2024 | ||
---|---|---|
Rang | Land | Poeng |
1 | Norge | 73 |
2 | Australia | 64 |
3 | Finland | 57 |
4 | Sveits | 54 |
5 | Italia | 53 |
6 | Frankrike | 51 |
7 | Ukraina | 46 |
8 | Israel | 38 |
9 | Nederland | 30 |
10 | Litauen | 28 |
Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.
Poeng til Sverige
[rediger | rediger kilde]Poeng til Sverige i finaler 1958–2024 | ||
---|---|---|
Rang | Land | Poeng |
1 | Norge | 430 |
2 | Danmark | 409 |
3 | Finland | 330 |
4 | Island | 275 |
5 | Storbritannia | 263 |
6 | Irland | 237 |
7 | Tyskland | 234 |
8 | Estland | 233 |
9 | Nederland | 213 |
10 | Belgia | 212 |
Poeng til Sverige i finaler 1975–2024 | ||
---|---|---|
Rang | Land | Poeng |
1 | Danmark | 397 |
2 | Norge | 393 |
3 | Finland | 295 |
4 | Island | 275 |
5 | Storbritannia | 246 |
6 | Estland | 233 |
7 | Tyskland | 218 |
7 | Irland | 217 |
9 | Israel | 197 |
10 | Belgia | 194 |
Poeng til Sverige i finaler 1998–2024 | ||
---|---|---|
Rang | Land | Poeng |
1 | Danmark | 280 |
2 | Norge | 254 |
3 | Finland | 223 |
4 | Estland | 221 |
5 | Island | 215 |
6 | Malta | 171 |
7 | Storbritannia | 160 |
8 | Latvia | 148 |
9 | Irland | 144 |
10 | Spania | 142 |
Poeng til Sverige i finaler 2016–2024 | ||
---|---|---|
Rang | Land | Poeng |
1 | Danmark | 133 |
2 | Norge | 118 |
3 | Island | 116 |
4 | Finland | 114 |
5 | Estland | 100 |
6 | Tsjekkia | 83 |
7 | Australia | 81 |
Latvia | ||
9 | Malta | 79 |
10 | Litauen | 78 |
Tyskland |
Eurovision Song Contest i Sverige
[rediger | rediger kilde]År | Sted | Arena | Programledere |
---|---|---|---|
1975 | Stockholm | Stockholmsmässan | Karin Falck |
1985 | Göteborg | Scandinavium | Lill Lindfors |
1992 | Malmö | Malmö isstadion | Lydia Cappolicchio og Harald Treutiger |
2000 | Stockholm | Ericsson Globe | Kattis Ahlström og Anders Lundin |
2013 | Malmö | Malmö Arena | Petra Mede |
2016 | Stockholm | Ericsson Globe | Petra Mede og Måns Zelmerlöw |
2024 | Malmö | Malmö Arena | Petra Mede og Malin Åkerman |
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Marcus & Martinus i Malmö (2024)
Kommentatorer og poengopplesere
[rediger | rediger kilde]År | Tv-kommentator | Sidekommentator | Radiokommentator | Poengoppleser |
---|---|---|---|---|
1957 | Nils Linnman | Ingen sidekommentator | Ikke sendt | Sverige deltok ikke |
1958 | Jan Gabrielsson | Samme som for tv | Tage Danielsson | |
1959 | Roland Eiworth | |||
1960 | Tage Danielsson | |||
1961 | Roland Eiworth | |||
1962 | Tage Danielsson | |||
1963 | Jörgen Cederberg | Edvard Matz | ||
1964 | Sven Lindahl | Sverige deltok ikke | ||
1965 | Berndt Friberg | Edvard Matz | ||
1966 | Sven Lindahl | |||
1967 | Christina Hansegård | |||
1968 | ||||
1969 | ||||
1970 | Ikke sendt | Sverige deltok ikke | ||
1971 | Åke Strömmer | Ursula Richter | Ingen poengoppleser | |
1972 | Bo Billtén | Björn Bjelfvenstam | ||
1973 | Alicia Lundberg | Ursula Richter | ||
1974 | Johan Sandström | Sven Lindahl | ||
1975 | Åke Strömmer | |||
1976 | Ikke sendt | Sverige deltok ikke | ||
1977 | Ulf Elfving | Åke Strömmer & Ursula Richter | Sven Lindahl | |
1978 | Kent Finell | |||
1979 | ||||
1980 | Arne Weise | |||
1981 | Ikke sendt | Bengteric Nordell | ||
1982 | Kent Finell | Arne Weise | ||
1983 | Agneta Bolme-Börjefors | |||
1984 | Fredrik Belfrage | Ikke sendt | ||
1985 | Jan Ellerås og Rune Hallberg | |||
1986 | Ulf Elfving | Jacob Dahlin | ||
1987 | Fredrik Belfrage | Jan Ellerås | ||
1988 | Bengt Grafström | Kalle Oldby | Maud Uppling | |
1989 | Jacob Dahlin | Kent Finell og Janeric Sundquist | Agneta Bolme-Börjefors | |
1990 | Jan Jingryd | Kersti Adams-Ray | Jan Ellerås | |
1991 | Harald Treutiger | Kalle Oldby og Rune Hallberg | Bo Hagström | |
1992 | Björn Kjellman | Jesper Aspegren | Kalle Oldby og Lotta Engberg | Jan Jingryd |
1993 | Jan Jingryd | Kåge Gimtell | Susan Seidemar og Claes-Johan Larsson | Gösta Hanson |
1994 | Pekka Heino | Ingen sidekommentator | Claes-Johan Larsson og Lisa Syrén | Marianne Anderberg |
1995 | Pernilla Månsson | Kåge Gimtell | Björn Hedman | |
1996 | Björn Kjellman | Ingen sidekommentator | Ulla Rundquist | |
1997 | Jan Jingryd | Gösta Hanson | ||
1998 | Pernilla Månsson | Christer Björkman | Claes-Johan Larsson og Anna Hötzel | Björn Hedman |
1999 | Pekka Heino | Anders Berglund | Carolina Norén | Pontus Gårdinger |
2000 | Pernilla Månsson | Christer Lundh | Carolina Norén og Björn Kjellman | Malin Ekander |
2001 | Henrik Olsson | Ingen sidekommentator | Josefine Sundström | |
2002 | Claes Åkesson | Christer Björkman | Kristin Kaspersen | |
2003 | Pekka Heino | Ingen sidekommentator | Kattis Ahlström | |
2004 | Jovan Radomir | |||
2005 | Annika Jankell | |||
2006 | Jovan Radomir | |||
2007 | Kristian Luuk | Josef Sterzenbach | André Pops | |
2008 | Björn Gustafsson | |||
2009 | Edward af Sillén | Shirley Clamp | Sarah Dawn Finer | |
2010 | Christine Meltzer Lind | Eric Saade | ||
2011 | Hélène Benno | Danny Saucedo | ||
2012 | Gina Dirawi | Sarah Dawn Finer (som Lynda Woodruff)[27] | ||
2013 | Josefine Sundström | Ingen sidekommentator | Yohio | |
2014 | Edward af Sillén [28] | Malin Olsson | Carolina Norén og Ronnie Ritterland | Alcazar |
2015 | Sanna Nielsen[28] | Mariette Hansson | ||
2016 | Lotta Bromé | Ingen sidekommentator | Carolina Norén og Björn Kjellman | Gina Dirawi |
2017 | Edward af Sillén | Måns Zelmerlöw | Wiktoria Johansson | |
2018 | Sanna Nielsen | Felix Sandman | ||
2019 | Charlotte Perrelli | Eric Saade | ||
2021 | Christer Björkman[29] | Carolina Norén[30][31] | Carola[32] | |
2022 | Linnea Henriksson[33] | Dotter[34] | ||
2023 | Måns Zelmerlöw (finalen)[35] | Farah Abadi[36] | ||
2024 | Edward af Sillén og Tina Mehrafzoon[37] | Frans Jeppsson Wall[38] |
Se også
[rediger | rediger kilde]- Melodifestivalen
- Sverige i Junior Eurovision Song Contest
- Sverige i Eurovision Choir of the Year
- Sverige i Tyrkvisjonens sangkonkurranse
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Sweden – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023.
- ^ Stina Backer (25. mai 2012). «Melodifestivalen: Sweden's not-so-guilty Eurovision pleasure». cnn.com. Besøkt 10. desember 2016.
- ^ Saga Palmér (15. januar 2016). «Melodifestivalen störst i rutan under 2015». svt.se. Arkivert fra originalen 22. februar 2016. Besøkt 10. desember 2016.
- ^ «Melodifestivalen – Sweden’s own Eurovision!». Story Tours. 30. januar 2016. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ Paul Jordan (26. november 2016). «Björkman: “Eurovision is the mothership" of Melodifestivalen». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023.
- ^ Rosney, Daniel (7. mars 2020). «Why Sweden's big TV songfest attracts global fans». BBC News (på engelsk). Besøkt 7. mars 2020.
- ^ Jan Henrik Mo (13. januar 2006). «– Har stor tro på semifinaler». nrk.no. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ Benny Royston (7. mars 2015). «What can the UK learn from Sweden when it comes to picking a Eurovision winner?». Metro.co.uk. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ Paul Jordan (18. februar 2016). «Biggest change to Eurovision Song Contest voting since 1975». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023.
- ^ Fraser Nelson (5. april 2014). «We're still thanking Abba for the music, 40 years after Eurovision». The Telegraph. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ «Melodifestivalen 1964 - Mellopedia». mellopedia.svt.se. Besøkt 1. juni 2023.
- ^ «Eurovision Song Contest 1970». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023.
- ^ «Eurovision Song Contest 1976». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023.
- ^ Arve Henriksen (9. februar 2013). «Damli får ny sjanse hos svenskene». Aftenposten. Besøkt 1. juni 2023.
- ^ Vedeler, Linda Marie (11. mars 2023). «Marcus og Martinus kom på andreplass i Melodifestivalen». NRK. Besøkt 1. juni 2023.
- ^ Steen, Skogrand og Ringheim, Thea, Merete og Trude (10. mai 2014). ««Noe av det verste jeg noen gang har vært tvunget til å høre på»». Dagbladet.no.
- ^ Guro Havro Bjørnstad, Gabrielle Solaké Sanneh Graatrud og Pål Nordseth (21. mai 2015). «– Norges vinnersjanser er noe sånt som null». dagbladet.no. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ Guro Hoftun Gjestad og Ingar Johnsrud (23. mai 2003). «– Jostein låter som en ustemt sykkelpumpe». VG Nett. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ Catherine Gonsholt Ighanian (22. mai 2008). «Charlotte sliter med GP-kjolen – og fortviler over norsk presse». VG Nett. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ Bakkemoen, Kurt (15. mai 2009). «GP-Josteins beste MGP-gullkorn». VG Nett.
- ^ Stian Fjelldal (26. mai 2003). «Refses etter svenskehets». nrk.no. Besøkt 10. desember 2016.
- ^ Winterkjær, Ståle (26. mai 2003). «Svenskene raser mot NRK-Jostein». VG Nett.
- ^ Lillian Bikset (27. mai 2003). «– Skjerp dere, Sverige!». Dagbladet. Besøkt 11. desember 2016.
- ^ Arve Henriksen (9. mai 2017). «Vi elsker svenskene, men de elsker ikke oss tilbake». www.aftenposten.no. Besøkt 6. juni 2021.
- ^ Bakkejord, Miriam (15. mai 2016). «Svensker i harnisk etter null poeng fra Norge: – Veldig uventet». Dagbladet.no. Arkivert fra originalen .
- ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. ESC Database. juni 2024. Besøkt 28. august 2024. Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Velg «all final points», velg «Sweden» og deretter ønsket tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poengene.
- ^ Mirja Bokholm (22. april 2013). «YOHIO presenterar de svenska rösterna i Eurovision Song Contest». SVT.se (på svensk). Besøkt 22. april 2013.
- ^ a b «Sanna Nielsen och Edward af Sillén kommenterar Eurovision Song Contest». Melodifestivalen. SVT. Besøkt 15. april 2015.
- ^ media, Melodifestivalen Bilder, video och texter för. «Edward af Sillén och Christer Björkman kommenterar Eurovision». media.melodifestivalen.se (på engelsk). Arkivert fra originalen 22. april 2021. Besøkt 19. mai 2021.
- ^ Granger, Anthony (26. april 2021). «🇸🇪 Sweden: Sveriges Radio P4 to Broadcast Eurovision 2021 Live». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 19. mai 2021.
- ^ Radio, Sveriges. «Melodifestivalen & Eurovision song contest i P4 - alla avsnitt». sverigesradio.se (på svensk). Besøkt 15. april 2023.
- ^ Granger, Anthony (22. april 2021). «🇸🇪 Sweden: Carola Revealed as Spokesperson For Eurovision 2021». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 19. mai 2021.
- ^ Grace, Emily (12. april 2022). «🇸🇪 Sweden: Edward af Sillén and Linnea Henriksson Announced as Eurovision 2022 Commentators». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 13. mai 2022.
- ^ Farren, Neil (20. april 2022). «🇸🇪 Sweden: Dotter Revealed As Spokesperson for Eurovision 2022». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 13. mai 2022.
- ^ Franciska van Waarden (14. april 2023). «🇸🇪 Sweden: Edward af Sillén and Måns Zelmerlöw Announced as Eurovision 2023 Commentators». www.eurovoix.com (på engelsk). Besøkt 16. mai 2022.
- ^ Grace, Emily (5. mai 2023). «🇸🇪 Sweden: Farah Abadi Revealed As Eurovision 2023 Spokesperson». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 5. mai 2023.
- ^ «Edward af Sillén kommenterar Eurovision 2024». www.aftonbladet.se (på svensk). 19. april 2024. Besøkt 28. august 2024.
- ^ «Frans lämnar Sveriges röster i Eurovision 2024». www.aftonbladet.se (på svensk). 8. mai 2024. Besøkt 28. august 2024.