Svart enke

Svart enke
	Nomenklatur
	Latrodectus mactans
	Populærnavn
	sort enke
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Edderkoppdyr
Orden	Edderkopper
Familie	Kamfotedderkopper
	Økologi
Habitat:	terrestrisk, temperert-tropisk klima fra ørken til regnskog
Utbredelse:	Amerika

Svart enke (Latrodectus mactans) er en giftig kamfotedderkopp (Theridiidae) som taksonomisk hører hjemme blant de høyerestående edderkoppene (Araneomorphae). Den lever i Amerika og enkeltindivid har blitt spredt til andre deler av verden. Den har tilnavnet enke eller svart enke, et navn som i noen grad også brukt om andre medlemmer av slekten Latrodectus.

Beskrivelse

Den voksne hunnen er blank og sort med et rødt, timeglassformet merke på buken. Hannens merke, som også er timeglassformet, går fra gult til hvitt med en varierende skygge av orange og rødt. Den bærer også en liten prikk nær spinnekjertelen som kan variere i farge. Vanligvis er den også rød, men adskilt fra timeglasset. For L. variolus er de to halvdelene av timeglasset gjerne formet som to separerte mønstre. En stor hunnedderkopp av denne underarten kan bli ca 3,7 cm lang inkludert ben. Kroppen er da ca. 1,2-1,5 cm, mens hannen på det meste er halvparten så stor som hunnen. Sett i forhold til kroppsstørrelse har de lengre ben og mindre kropp.

Som med de fleste giftige kryp, skal de kraftige fargene varsle andre rovdyr om fare. Å spise en svart enke vil vanligvis ikke drepe små rovdyr (fugler o.l.), men sykdommen som følger er ille nok for dyret til å huske at de skarpe, røde merkene betyr "ikke spis". Grunnen til at det røde merket er plassert på edderkoppens buk, skyldes måten hunnedderkoppen henger og beveger seg opp/ned i nettet. Unge hunnedderkopper bruker store deler av tiden sin på å lete etter perfekte omgivelser. Så snart den har funnet et optimalt sted, tilbringer den ofte hele sitt voksne liv der uten å flytte videre. Ettersom de unge hunnedderkoppene først må finne et optimalt sted, har de kraftig markerte merker også på ryggen slik at de kan bli sett av rovdyr også når de vandrer på bakken. Hannen bærer lignende merker, for å varsle når de er ute og leter etter make, men disse merkene er ikke så markante.

Hannene, som er mindre giftige, er ikke en stor trussel for rovdyr, og forskjellig grad av merking hjelper jegerne å bedømme byttet (mange store fugler spiser kun hanner, og skiller lett mellom hann- og hunndyr).

Byttedyr

Edderkoppen har et variert matfat basert på en rekke småkryp, ofte skrukketroll, tusenbein, skolopendere og edderkoppdyr.

Når byttet setter seg fast i edderkoppens nett, er L. mactans kjapp ut fra skjulestedet, pakker inn byttet i det sterke nettet, stikker inn brodden og dreper det med gift. Giften fungerer etter 10 minutter, og byttet holdes godt fast av edderkoppen i mellomtiden. Når byttets rykninger opphører, sprøytes et enzym inn i såret og enken frakter så byttet tilbake til skjulestedet før den fortærer det.

Gift

På tross av at giften er kraftig, (hele 15 ganger sterkere enn klapperslangens), er ikke disse edderkoppene store eller særlig farlige. Sammenlignet med andre edderkopper er innsprøytingen av giften verken stor i volum eller 100 % dødelig. Hunnedderkoppens giftbrodd stikker ca. 1 mm inn under huden. Dette er langt nok til å få injisert giften i et menneske, slik at det kan være skadelig. Hannedderkoppens gift er svakere, og hannen kan ikke injisere samme mengde som hunnen.

Den faktiske mengden gift som sprøytes inn er generelt sett svært liten, både fra hannen og hunnen, og i svært få tilfeller farlig for friske mennesker med god helse. Bitt fører sjelden til døden, men selv små mengder kan føre til stort ubehag og innleggelse på sykehus. Forgiftning med døden til følge forekommer svært sjelden, sett i forhold til antall bitt per tusen mennesker. Kun 63 dødsfall ble rapportert i USA mellom 1950 og 1989. Edderkoppen har imidlertid stor geografisk utbredelse, noe som fører til at et stort antall mennesker blir eksponert for arten. Dette har gitt dyret et rykte om å være mer giftig enn hva det egentlig er.

Fra Sverige har det kommet rapporter om svarte enker som er funnet i importerte biler. I 2015 fikk Norge det første registrerte tilfellet av svart enke i importert bil. Dette skjedde i Drammen, og funnet ble gjort i en bil fra California.^[1]

Det er rapportert om ny utbredelse av arten rundt Middelhavet, som følge av klimaendringene. En søsterart av svart enke holder også til i dette området, men det hevdes altså at de mange nylig rapporterte tilfellene av bitt i 2007-2008 skyldes Latrodectus mactans^{[trenger referanse]}