Struves meridianbue

Struves meridianbue
UNESCOs verdensarv
Meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest
Land		Norge  Sverige  Finland  Estland  Latvia  Litauen  Russland  Belarus  Moldova  Ukraina
Innskrevet		2005
Kriterium		KULTUR II, III, IV
Se også		Verdensarvsteder i Norden
Referanse		UNESCO nr. 1187

Struves meridianbue var astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struves prosjekt for nøyaktig å bestemme jordens form og størrelse. Christopher Hansteen (Norge) og Nils Haqvin Selander (Sverige) bisto Struve fra 1845 til avslutningen i 1855. Arbeidet besto i å måle vinkler i et stort antall målepunkter (trigonometriske punkter), etablere 10 basiser for å få inn skala og beregne posisjoner i 13 målepunkter ved astronomiske observasjoner mot stjerner.

Målingene pågikk over 40 år. Det var et viktig vitenskapelig arbeid, og 34 av de opprinnelige målepunktene er i dag på UNESCOs verdensarvliste.

Oppmålingen omfattet trianguleringspunkter på 265 steder i tre land, Norge, Sverige og Russland (i dag ti land). Arbeidet startet i 1816 og ble ferdig 40 år senere, i 1855.

Punktene ligger langs en 282 mil lang bue som strekker seg fra Fuglenes i Norge (70º 40’11 N, 22º30 Ø), over Norrbottens län i Sverige, gjennom Finland, en russisk øy i Finskebukta, ned gjennom Estland, Latvia og Litauen og videre inn i Belarus og Moldova for å slutte i Izmail (45º 20 03 N, 30º Ø) ved Svartehavet i Ukraina.

Resultatet ble den første nøyaktige målingen av en stor del av en meridian. Dette gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse og var et viktig steg i forskningen om jorden og for konstruksjon av kart. Samarbeidet om Struves meridianbue ble et eksempel på internasjonalt vitenskapelig samarbeid. I dag benyttes GPS for tilsvarende formål (landmåling, kartproduksjon).

Den 15. juli 2005 ble 34 av de opprinnelige målepunktene erklært av UNESCO å tilhøre verdensarven. Alle de nevnte punktene har en eller annen markering; et hull i fjellet, en jernbolt, ei steinrøys eller en obelisk. Oppføringa oppfyller de kulturelle kriteriene II, III og VI.^[1]

• Meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest. Representerer det nordligste målepunkt og var en av 13 steder hvor det ble foretatt astronomiske observasjoner.
• Fjelltoppen Lille-Raipas (Unna Ráipásaš) i Alta. Representerer ekspansjonsnettet ut fra Alta basis, som gjorde at de fikk en målestokk inn i målingen av vinkler, slik at man senere kunne beregne den faktiske lengde mellom målepunktene.
• Fjelltoppen Luvddiidčohkka (Lodiken) i Kautokeino. Representerer møtet mellom ekspansjonsnettet og hovedmålepunktene i trianguleringen.
• Fjelltoppen Muvravárri (Bealjášvárri) i Kautokeino. Representerer punktet hvor meridianbuenettet går ut av Norge og inn i Finland.

• Pajtas-vaara (Tynnyrilaki) i Kiruna
• Kerrojupukka (Jupukka) i Pajala
• Pullinki (Pullinki) i Övertorneå
• Perra-vaara (Perävaara) i Haparanda

• Stuor-Oivi (Sm: Stuorrahanoaivi) i Enontekis
• Avasaksa (Sm: Aavasaksa) i Övertorneå
• Nedertorneå kyrka (Fi: Alatornion kirkko) i Torneå
• Puolalakka (Fi: Oravivuori) i Korpilahti
• Porlom II (Fi: Tornikallio) i Lappträsk
• Svartvira (Fi: Mustaviiri) i Pyttis

• Mäki-päälys (Mäkipäällys) på øya Hogland i Finskebukta i distriktet Kingisepp
• Hogland, Z (Gogland, Tochka Z) nær ovenstående

• Woibifer (Võivere) i Väike-Maarja kommune
• Katko (Simuna) i Väike-Maarja kommune
• Dorpat (Tartu observatorium) i Tartu

• Sestu-Kalns (Ziestu) i Sausneja
• Jacobstadt (Jekabpils) i Jekabpils

• Karischki (Gireišiai) i Panėmunelis, Rokiškis kommune
• Meschkanzi (Meškonys) i Nemenčinė, Vilnius landkommune
• Beresnäki (Paliepiukai) i Nemėžis, Vilnius landkommune

• Tupischki (Tupishki) i Oshmyany
• Lopati (Lopaty) i Zelva
• Ossownitza (Ossovnitsa) i Ivanovo
• Tchekutsk (Chekutsk) i Ivanovo
• Leskowitschi (Leskovichi) i Ivanovo

• Rudy (Rudi) i Rudi

• Katerinowka (49°33'57"N 26°45'21"E)
• Felschtin (Felschtin) i Hvardiiske
• Baranowka (Baranowka) i Baranivka
• Staro-Nekrassowka (Stara Nekrasivka) i Nekrasivka

• (en) Struve Geodetic Arc – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Struve Geodetic Arc – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• UNESCO World Heritage Centre – Struve Geodetic Arc
• Miljøstatus i Norge: Struves meridianbue Arkivert 9. desember 2012 hos Wayback Machine.
• Kartverket: Struves meridianbue Arkivert 15. juni 2017 hos Wayback Machine.
• Miljøverndepartementet: Norske punkter på Struves triangelkjede
• FIG – Proposal to UNESCO for the Struve Geodetic Arc to become a World Heritage Monument
• Verdensarvsstedet Struves meridianbue hos www.kulturminnesok.no