Struves meridianbue
Struves meridianbue | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Norge Sverige Finland Estland Latvia Litauen Russland Belarus Moldova Ukraina | ||
Innskrevet | 2005 | ||
Kriterium | KULTUR II, III, IV | ||
Se også | Verdensarvsteder i Norden | ||
Referanse | UNESCO nr. 1187 |
Struves meridianbue var astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struves prosjekt for nøyaktig å bestemme jordens form og størrelse. Christopher Hansteen (Norge) og Nils Haqvin Selander (Sverige) bisto Struve fra 1845 til avslutningen i 1855. Arbeidet besto i å måle vinkler i et stort antall målepunkter (trigonometriske punkter), etablere 10 basiser for å få inn skala og beregne posisjoner i 13 målepunkter ved astronomiske observasjoner mot stjerner.
Målingene pågikk over 40 år. Det var et viktig vitenskapelig arbeid, og 34 av de opprinnelige målepunktene er i dag på UNESCOs verdensarvliste.
Oppmålingen
[rediger | rediger kilde]Oppmålingen omfattet trianguleringspunkter på 265 steder i tre land, Norge, Sverige og Russland (i dag ti land). Arbeidet startet i 1816 og ble ferdig 40 år senere, i 1855.
Punktene ligger langs en 282 mil lang bue som strekker seg fra Fuglenes i Norge (70º 40’11 N, 22º30 Ø), over Norrbottens län i Sverige, gjennom Finland, en russisk øy i Finskebukta, ned gjennom Estland, Latvia og Litauen og videre inn i Belarus og Moldova for å slutte i Izmail (45º 20 03 N, 30º Ø) ved Svartehavet i Ukraina.
Resultatet ble den første nøyaktige målingen av en stor del av en meridian. Dette gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse og var et viktig steg i forskningen om jorden og for konstruksjon av kart. Samarbeidet om Struves meridianbue ble et eksempel på internasjonalt vitenskapelig samarbeid. I dag benyttes GPS for tilsvarende formål (landmåling, kartproduksjon).
En del av verdensarven
[rediger | rediger kilde]Den 15. juli 2005 ble 34 av de opprinnelige målepunktene erklært av UNESCO å tilhøre verdensarven. Alle de nevnte punktene har en eller annen markering; et hull i fjellet, en jernbolt, ei steinrøys eller en obelisk. Oppføringa oppfyller de kulturelle kriteriene II, III og VI.[1]
Målepunktene som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste
[rediger | rediger kilde]- Meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest. Representerer det nordligste målepunkt og var en av 13 steder hvor det ble foretatt astronomiske observasjoner.
- Fjelltoppen Lille-Raipas (Unna Ráipásaš) i Alta. Representerer ekspansjonsnettet ut fra Alta basis, som gjorde at de fikk en målestokk inn i målingen av vinkler, slik at man senere kunne beregne den faktiske lengde mellom målepunktene.
- Fjelltoppen Luvddiidčohkka (Lodiken) i Kautokeino. Representerer møtet mellom ekspansjonsnettet og hovedmålepunktene i trianguleringen.
- Fjelltoppen Muvravárri (Bealjášvárri) i Kautokeino. Representerer punktet hvor meridianbuenettet går ut av Norge og inn i Finland.
- Pajtas-vaara (Tynnyrilaki) i Kiruna
- Kerrojupukka (Jupukka) i Pajala
- Pullinki (Pullinki) i Övertorneå
- Perra-vaara (Perävaara) i Haparanda
- Stuor-Oivi (Sm: Stuorrahanoaivi) i Enontekis
- Avasaksa (Sm: Aavasaksa) i Övertorneå
- Nedertorneå kyrka (Fi: Alatornion kirkko) i Torneå
- Puolalakka (Fi: Oravivuori) i Korpilahti
- Porlom II (Fi: Tornikallio) i Lappträsk
- Svartvira (Fi: Mustaviiri) i Pyttis
- Mäki-päälys (Mäkipäällys) på øya Hogland i Finskebukta i distriktet Kingisepp
- Hogland, Z (Gogland, Tochka Z) nær ovenstående
- Woibifer (Võivere) i Väike-Maarja kommune
- Katko (Simuna) i Väike-Maarja kommune
- Dorpat (Tartu observatorium) i Tartu
- Karischki (Gireišiai) i Panėmunelis, Rokiškis kommune
- Meschkanzi (Meškonys) i Nemenčinė, Vilnius landkommune
- Beresnäki (Paliepiukai) i Nemėžis, Vilnius landkommune
- Tupischki (Tupishki) i Oshmyany
- Lopati (Lopaty) i Zelva
- Ossownitza (Ossovnitsa) i Ivanovo
- Tchekutsk (Chekutsk) i Ivanovo
- Leskowitschi (Leskovichi) i Ivanovo
- Rudy (Rudi) i Rudi
- Katerinowka (49°33'57"N 26°45'21"E)
- Felschtin (Felschtin) i Hvardiiske
- Baranowka (Baranowka) i Baranivka
- Staro-Nekrassowka (Stara Nekrasivka) i Nekrasivka
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Struve Geodetic Arc – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Struve Geodetic Arc – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- UNESCO World Heritage Centre – Struve Geodetic Arc
- Miljøstatus i Norge: Struves meridianbue Arkivert 9. desember 2012 hos Wayback Machine.
- Kartverket: Struves meridianbue Arkivert 15. juni 2017 hos Wayback Machine.
- Miljøverndepartementet: Norske punkter på Struves triangelkjede
- FIG – Proposal to UNESCO for the Struve Geodetic Arc to become a World Heritage Monument
- Verdensarvsstedet Struves meridianbue hos www.kulturminnesok.no