Strekkbenk

En strekkbenk er et torturinstrument i bruk i flere hundre år som strekker offerets kropp og dermed forårsaker store smerter og ofte permanent skade. Den beskrives lett som «middelaldersk», men bruken er bedre belagt i utstrakt grad i andre tidsepoker, ikke minst etter middelalderen.

En forløper er kjent fra antikken, og bruken er da belagt frem til 300-tallet, for eksempel mot kristne som Vincent av Saragossa (død 304), og omtale av kirkefedrene Tertullian og Hieronymus (420 e.Kr).^[1]

Strekkbenken (engelsk rack) kom til Tower of London rundt 1420, anskaffet av hertugen av Exeter, og fikk derfor kallenavnet «hertugen av Exeters datter». Den ble betjent av yeomen, og lignende innretninge er kjent fra Irland på 1600-tallet og senere i Portugal.^[2]

I Finnmark kjenner man til at den ble brukt mot en fattig manns kone som het Dorthe og tok imot almisse. «Hun blev havt på Søen, og samme Aften på Pinebænken og grueligen pint. Hun døde samme Nat i Fængselet foruden Dom og blev udslæbt og kastet på Bålet med de andre som blev brændt den Tid.»^[3]

Jesuitten og martyren Nicholas Owen, kjent for byggingen av prestegjemmer, døde etter flere dagers tortur på strekkbenken i Tower of London i februar 1606. Owen ble arrestert da han fulgte fader Garnet til et sted ved Worcester der presten ville gå i dekning i kjølvannet av kruttsammensvergelsen. Jesuitter fikk skylden for komplottet, selv om de skyldige var tatt.^[4] Guy Fawkes antas også å ha blitt underkastet slik tortur, ettersom den kongelige bemyndigelsen er bevart.

I 1628 ble spørsmålet om metoden var lovlig reist for Privy Council i saken mot John Felton, som hadde myrdet George Villiers, hertug av Buckingham. Dommerne motsatte seg dette som stridende mot engelsk lov.^[5] Året før hadde Karl I av England gitt irske domstoler myndighet til å straffe en katolsk prest på denne måten; dette synes å ha vært strekkbenkens siste anvendelse i Irland.

Benken består av en rektangulær ramme eller benk med runde stokker i en eller begge ender. Offerets hender og føtter ble bundet til tau festet i stokkene, eventuelt til en stokk i den ene enden og et fast punkt i den andre, og stokkene ble så rotert med sveiver slik at tauene ble strammet.

Smerten kunne påføres gradvis, ved å kontrollere hvor mye man sveivet på stokkene. Dermed kunne offeret gis mulighet til å slippe smertene ved å tilstå eller komme med de ønskede opplysninger. Dersom torturisten ikke fikk svar ville offeret etter hvert bli klar over at torturen kunne medføre permanent skade og dermed vedvarende smerte. Det psykiske aspektet ved å føle og kanskje ikke minst høre at ledd, ben og brusk ble ødelagt gjorde strekkbenken til et av de mest brutale og fryktede torturinstrumentene.

Bruk av strekkbenken kunne kombineres med andre torturmetoder, som klyping med glødende tenger, ettersom offeret var i en svært sårbar stilling.

• Monestier, M. (1994) Peines de mort. Paris, France: Le Cherche Midi Éditeur.
• Crocker, Harry W.; Triumph: The Power and Glory of the Catholic Church - A 2,000 Year History
• *Antonio Domenico Rossi: Ristretto di storia patria ad uso de' Piacentini, tomo IV, Piacenza 1832, s. 119-120 Elenca delitti puniti con il cavalletto a Piacenza secondo la legge del 20 ottobre 1608.

(en) Rack (torture) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons