Slasher-film

Slasher-film er en subsjanger innen skrekkfilmen. Betegnelsen kommer fra USA og brukes ofte om en type skrekkfilm som var særlig markant på 1980-tallet. En slasher er ofte blodigere enn andre skrekkfilmer, og hovedplottet går gjerne ut på at en eller annen lystmorder går rundt og dreper mennesker, hovedsakelig tenåringer. Drapene utføres gjerne med kniv, krok, øks, høygaffel eller andre skjære- og stikkredskaper. Et annet fellestrekk er at budsjettene er lave og at filmene er innspilt over kort tid.^[1] Sjangeren hadde sin storhetstid i 1970- og 1980-årene, men opplevde en revitalisering på slutten av 1990-årene.

Mange regner Mario Bavas A Bay of Blood (1971) som den aller første slasherfilmen.^[1] Populær for det brede lag av publikum ble sjangeren gjennom amerikanske filmer som Det er morderen som ringer (1974), Motorsagmassakeren, Halloween og Fredag den 13de (1980).^[1]

Slashersjangeren fikk nytt liv da Wes Craven lanserte Skrik i 1996.^[1] Filmen spilte inn store pengesummer og fikk flere oppfølgere. Den norske filmen Rovdyr er en av få norske filmer i denne sjangeren.^[1]

Essensielle slasher filmer: 

• Halloween, i alt sju originale filmer
• Fredag den 13de, i alt ti originale filmer
• A Nightmare on Elm Street, i alt sju originale filmer
• My Bloody Valentine
• Rosemary's Killer
• Happy Birthday to Me
• April Fool's Day
• The Burning
• Prom Night fra 1980, og Prom Night fra 2008.
• Mother's Day
• Silent Night, Deadly Night
• Child's Play

Den amerikanske skuespilleren, regissøren og spesialeffektguruen Tom Savini har hatt en sentral rolle i arbeidet med effektene på en rekke av disse filmene.

Det er nå en tendens i Hollywood å lage nyinnspillinger, såkalte «re-makes», av de originale slasherfilmene. Den til tider hurtige kameraføringen som mange av de nye regissørene benytter seg av, blir av en del eldre fans sett på som ødeleggende for sjangeren.

Slasher-filmene hadde på grunn av sitt blodige innhold problemer med filmsensuren i en rekke land. Dens spekulative fokus og skildrig av drap og drapsmetoder medførte til at mange av filmene enten ble kraftig klippet eller totalforbudt. Mange av titlene ble på 1980-tallet assosiert med videovold (i Storbritannia kjent som Video nasties).