Salhus Tricotagefabrik

Salhus Tricotagefabrik
Salhus Tricotagefabrik omkring 1935
Bransje		Tekstilindustri
Etablert		1859[1]
Opphørt		1989
Hovedkontor		Salhus
Land		Norge
Salhus Tricotagefabrik 60°30′29″N 5°16′19″Ø

Salhus Tricotagefabrik er lokalisert i Salhus 2,2 mil fra Bergen sentrum. Fabrikken var i drift fra 1859 til 1989. Salhus Tricotagefabrik produserte strikkede klær – trikotasje betyr strikket stoff. I dag holder Tekstilindustrimuseet til i de gamle fabrikklokalene.

Opprinnelsen til Salhus Tricotagefabrik kan spores tilbake til 1859. Et festebrev datert 12. august 1859 viser at slesvigerne Philip Clausen og fargemester Johan Ernst Christian Ramm leiet grunn av Søren Hammer i Salhus. På denne grunnen ble det sommeren 1859 satt i gang bygging av fabrikklokaler. Firmaet bak byggingen het den gang «Firma J. Ramm & Clausen», og produksjonen i fabrikken i Nordrehavn i Salhus ble satt i gang samme høst.

Fabrikken ble startet som en trikotasjefabrikk, det vil si at fabrikken produserte strikket tøy. Mellom 1865 og 1888 var arbeidsstokken rundt 50-60 personer. Fabrikasjonen i den tidlige fasen var etter dagens begreper temmelig primitiv. I begynnelsen kjøpte fabrikken ferdigspunnet garn fra Arne Fabrikker, før den etter noen år fikk egne spinnemaskiner. Strikkemaskinene var såkalte rundstoler, med sveiv for håndkraft. Kardemaskinene ble drevet av dampmaskiner, mens spinnemaskinene var halvautomatiske. Spoling og tvinning ble utført på rokker. Vasking og etterbehandling var også manuelt arbeid, men mot slutten av 1860-årene kom det remdrift på vaskemaskinene. I etableringsfasen ha vært vanlig at syerskene måtte ha sine egne symaskiner for å få arbeid på fabrikken. Men allerede i den tidlige fasen var det både tekstilproduksjon og konfeksjonering, og det ble fort et flertall av kvinner blant arbeiderne, selv om det i starten var flest menn i fabrikken. Det ble tidlig bygget arbeiderboliger for arbeiderne i trikotasjefabrikken. Stedet vokste og i 1875 var det omkring 200 personer bosatt i Salhus.

Uheldige investeringer i andre foretak medførte konkurs i 1888. Maskiner, anlegg, arbeiderboliger, skolebygg og direktørbolig ut for salg. Virksomheten ble etter dette reorganisert som aksjeselskap med Ph. Clausen som disponent og etter hvert som dominerende eier. I 1894 etablerte den eldste sønnen til Ph. Clausen – Jürg Clausen – Salhus Væverier som en selvstendig bedrift. Bedriftene var imidlertid to separate foretak, og Salhus Væverier drev kun med stoffproduksjon og hadde en mindre arbeidsstokk enn trikotasjefabrikken.

I 1888 ble det vi i dag kjenner som Salhus Tricotagefabrik formelt etablert. Fabrikken gikk da inn i en moderniseringsfase med tanke produksjonsutstyr og anlegg. Det ble investert i nye maskiner og etter 1900 og utover på 1910-, 1920,- og 1930-tallet ble fabrikkanlegget forbedret og bygget ut. De fleste maskinene ble i løpet av 1920-tallet drevet av elektromotorer. På samme tid ble det bygget nye arbeiderboliger i nærheten av fabrikken, for å løse boligproblemet som fulgte av veksten i produksjon og antall sysselsatte fra slutten av 1890-tallet og utover på begynnelsen av 1900-tallet. I 1920 arbeidet omkring 140 mennesker ved fabrikken, i 1930 hadde fabrikken mellom 190 og 200 ansatte, og i begynnelsen av 1940 var det nesten 290 ansatte ved fabrikken.

Produksjonslinjen gikk fra ullmottak, vasking av ull, farging, karding, spinning av garn, spoling, og videre til strikking av stoff. Deretter ble stoffet skåret til, sydd sammen, kontrollert og pakket. Fabrikken produserte strømper, undertøy, gensere og badedrakter for kvinner og menn. Klærne var av både ull og bomull. Dersom en skal antyde noe om mengden ulltøy kontra mengden bomullstøy, ble det i 1930 produsert 80 000 kg trikotasje i ull og halvull, og 140 000 kg trikotasje i bomull. I 1939 ble det også produsert 80 000 kg trikotasje i ull og halvull, mens bomullsproduksjonen hadde steget til 210 000 kg. I 1950 var det også mest bomullsprodukter som ble laget ved fabrikken, omkring 110 000 kg ullvarer og 185 000 kg bomullsvarer. Fabrikken etablerte Krone-merket på 1930-tallet, og Krone Maco undertøy ble en av fabrikkens mest kjente merkevarer.^[3]

• 
  Elektrisk ringspinnemaskin i karderiet i tidligere Salhus Tricotagefabrik.
• 
  Spolemaskinen spolte garn over på pappkoner.
• 
  Rad med rundstrikkemaskiner som strikket metervare til plaggene.

1950- og 1960-tallet var fabrikkens storhetstid med tanke på sysselsetting og produksjon. I oktober 1957 var antall ansatte ved fabrikken oppe i 360 personer. Arbeidsstokken var fordelt på 30 funksjonærer og 330 arbeidere. Blant arbeiderne var det 206 kvinner og 124 menn. Salgsverdien av egen produksjon var dette året på 13 550 546 kroner. På begynnelsen av 1980-tallet kom fabrikken inn i en økonomisk krise. På grunn av salgssvikt og økt konkurranse med billigvarer, ble produksjonen i Salhus for dyr. I 1982 ble spinneri- og karderidelen av fabrikken lagt ned, mens resten av fabrikken var i drift frem til 1989.

• Forrás, Peter, «Vi behøver ikke at passe paa arbeideren, vi passer kun paa arbeidet». Arbeid og rasjonalisering i Salhus Tricotagefabrik 1920-1967, Norsk Trikotasjemuseum, Bergen: 2009.
• Grieg, Sigurd (red.). Norsk Tekstil (I og II). Oslo: De norske tekstilfabrikers hovedforening 1949– 1950.
• Låstad, Einar, Historik over A/S Salhus Tricotagefabriks virksomhet 1859-1984, Åsane, 1984.
• Teigland, Svein Helge, Teknologi, ressurser og arbeidere i norsk trikotasjeindustri: Firma Ramm og Clausen, Universitetet i Bergen, 1994.
• Ramstrøm, Ann Kristin. «Mellom synåla og akkorden – dei fleksible sydamene på Salhus Tricotagefab rik», i Arbeiderhistorie 2015, 158–177. Oslo: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, 2015.
• Riksarkivet: Produksjonsstatistikk. 1859 til 1989.

• Artikkel om Salhus Tricotagefabrik på DigitaltMuseum
• Objekt fra Salhus Tricotagefabrik på DigitaltMuseum
• Tekstilindustrimuseet sin nettside
• Reklamefilm for Krone-Maco undertøy, 1958. Filmarkivet.no.