S-400 (missil)

S-400 Triumf
	S-400 Triumf under Seiersparaden i Moskva i 2015
Type:	Mobilt overflate-til-luft-missilsystem
Varianter:	40N6, 48N6, 9M96 og 9M96E2
Rekkevidde:	400 km (40N6); 250 km (48N6); 120 km (9M96E2); 40 km (9M96E)
Ytelse:	Maks. flyhøyde: 35 km (9M96)
Makshastighet:	Mach 6,2 (48N6); Mach 2,9 (9M96E2); Mach 2,3 (9M96E)
Lengde:	7,5 m
Diameter:	0,52 m (48N6); 0,24 m (9M96)
Vekt:	1 800–1 900 kg (48N6); 420 kg (9M96)
Nyttelast:	140−180 kg (48N6); 24 kg (9M96)
Produsent:	Fakel Machine-Building Design Bureau
I bruk siden:	28. april 2007
Stater:	Russland
	S-400 på Commons

S-400 Triumf (russisk: C-400 «Триумф», «Triumf»; NATO-kallenavn: SA-21 Growler), tidligere kjent som S-300PMU-3, er et moderne og avansert luftvernmissilsystem utviklet av den russiske våpenprodusenten GSKB Almaz-Antej. Systemet er en videreutvikling av S-300-familien og ble utviklet i 1990-årene. Det ble satt i aktiv tjeneste i Russlands væpnede styrker 28. april 2007.

S-400 benytter tre forskjellige missiler for å dekke sitt spekter av rekkevidder. Disse missilene omfatter det ekstremt langtrekkende 40N6, det langtrekkende 48N6 og mellomdistansemissilet 9M96. Russland har per 2015 minst 14 S-400-systemer i aktiv beredskap til enhver tid og mer enn 152 operative S-400-enheter fordelt over hele landet.^[2]

S-400-missilsystemet beskytter først og fremst russiske storbyer som Moskva og St. Petersburg, men alle enheter er mobile og kan utplasseres nesten hvor som helst på land. S-400-systemene ble midlertidig utplassert i Sotsji under Vinter-OL 2014. Etter den tyrkiske nedskytningen av et russisk bombefly av typen Sukhoj Su-24M over grenseområdet mellom Syria og Tyrkia den 24. november 2015 besluttet Russland å utplassere S-400-enheter ved Khmeimim-flybasen i Syria, der russiske kampfly opererte fra i sin offensiv mot Den islamske staten.^[3]

Mål og rolle

Luftvernet av typen S-400 Triumf er russernes svar på Patriot-systemet brukt i USA/NATO. Det er designet for forsvar mot fly, kryssermissiler og spesielt ballistiske missiler, men kan også brukes mot bakkemål. Systemet har en rekkevidde på 400 kilometer, og kan ta ut mål i en høyde på opptil 30 kilometer.

Brukere

Nåværende brukere

Fremtidige brukere

Leveransene til Kina har startet.

Potensielle brukere

Se også

Referanser

^ «ЗРС С-400 Триумф» (på russisk). S400.ru. Arkivert fra originalen 31. oktober 2001. Besøkt 29. oktober 2013. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. oktober 2001. Besøkt 4. desember 2015.
^ «Россия готовится к новым звездным войнам». vpk.name (på russisk).
^ «Russia Deploys S-400 Anti-aircraft System in Syria». Haaretz.com (på engelsk). 26. november 2015.
^ Franz-Stefan Gady (3. februar 2021). «Russia Completes Delivery of Second S-400 Regiment to China». thediplomat.com. Besøkt 3. oktober 2021. «Russia has completed delivery of the second regimental set of Russian-made S-400 Triumf long-range interceptor-based air defense systems (NATO reporting name: SA-21 Growler) destined for service in the Chinese People’s Liberation Army Air Force (PLAAF), according to a Russian military diplomatic source.»
^ «Turkey's Russian air defence systems and U.S. response». Reuters.com. 1. oktober 2021. Besøkt 3. oktober 2021. «Turkey received the first deliveries of the S-400 surface-to-air systems in July 2019, prompting Washington to begin removing the NATO ally from its F-35 stealth fighter programme over security concerns.»

Eksterne lenker

(en) S-400 Triumf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) S-400 Triumf – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Offisiell nettside for Almaz-Antej (produsent) (engelsk)
Om S-400 Triumf på military-today.com (engelsk)
Om S-400 Triumf på missilethreat.com (engelsk)
Om S-400 Triumf på ausairpower.net (engelsk)
Om S-400 Triumf på dtig.org (tysk)

Autoritetsdata

[1] «ЗРС С-400 Триумф» (på russisk). S400.ru. Arkivert fra originalen 31. oktober 2001. Besøkt 29. oktober 2013. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. oktober 2001. Besøkt 4. desember 2015.

[2] «Россия готовится к новым звездным войнам». vpk.name (på russisk).

[3] «Russia Deploys S-400 Anti-aircraft System in Syria». Haaretz.com (på engelsk). 26. november 2015.

[4] Franz-Stefan Gady (3. februar 2021). «Russia Completes Delivery of Second S-400 Regiment to China». thediplomat.com. Besøkt 3. oktober 2021. «Russia has completed delivery of the second regimental set of Russian-made S-400 Triumf long-range interceptor-based air defense systems (NATO reporting name: SA-21 Growler) destined for service in the Chinese People’s Liberation Army Air Force (PLAAF), according to a Russian military diplomatic source.»

[5] «Turkey's Russian air defence systems and U.S. response». Reuters.com. 1. oktober 2021. Besøkt 3. oktober 2021. «Turkey received the first deliveries of the S-400 surface-to-air systems in July 2019, prompting Washington to begin removing the NATO ally from its F-35 stealth fighter programme over security concerns.»

[1]