Ryan X-13

Ryan X-13 «Vertijet»
Ryan X-13 under landingsmanøver
Informasjon
Rolle		Eksperimentfly
Produsent		Ryan Aeronautical Company
Første flyvning		10. desember 1955
Utfaset		30. juli 1957
Status		Begge bevart
Brukt av		USN, USAF
Antall produsert		2

Ryan X-13 «Vertijet» var et jetdrevet VTOL (Vertical Take Off and Landing) eksperimentfly bygd for USAs flyvåpen (USAF) og marine (USN) av Ryan Aeronautical Company.

Idéen om et jetdrevet fly som kunne lette og lande vertikalt (VTOL) ble født ikke lenge etter at de første jetflyene ble operative. 50-tallets jetmotorer hadde relativt lav ytelse, så for å virkeliggjøre idéen måtte flyet være lett, samtidig som motorytelsen måtte økes. Ryan Aeronautical Company hadde hatt suksess med sitt kombinerte propell/jetfly FR-1 Fireball, og selskapets arbeid med å øke jetmotorenes ytelse bidro til at de 28. juli 1954 fikk i oppdrag av USAs flyvåpen å bygge et jetdrevet VTOL eksperimentfly.

2 fly ble levert, og utstyrt med et midlertidig landingsunderstell fløy X-13 for første gang 10. desember 1955. Formålet var å teste de generelle aerodynamiske egenskapene ved plan flukt, og flyet tok av og landet på konvensjonell måte. Neste skritt var å montere på en midlertidig støtterigg (kalt «Pogo») på halepartiet, og 28. mai 1956 lettet og svevde det for første gang i vertikal posisjon. På Edwards Air Force Base 11. april 1957 skrev X-13 historie, da det for første gang lettet vertikalt, gikk over til plan flukt, tilbake til vertikal sveving, og huket seg tilbake på den spesialbygde opphengsriggen. Testpilot på denne flyvningen var Peter F. Girard.

X-13 gjennomførte mange flyvninger før det ble pensjonert 30. juli 1957. I 1958 var X-13-programmet over, og hadde da kostet totalt 9,4 millioner USD. Begge flyene er bevart; det ene står utstilt på National Museum of the USAF i Dayton, Ohio. Det andre er utlånt fra Smithsonian Institutions National Air and Space Museum til San Diego Air and Space Museum, California.

Hensikten med X-13-programmet var å undersøke om en jetdrevet VTOL-jager var mulig. Sekundære mål var å teste ut flere av Ryans styresystemer og instrumenter. X-13 var en ubetinget suksess, men på tross av dette ble aldri konseptet utviklet til jager-versjon. Programmet bidro imidlertid med mange nye tekniske løsninger som ble brukt på senere jetdrevne VTOL-fly, som Hawker Siddeley Harrier.

X-13 var et lite fly med lav vekt. Det var et haleløst fly med deltavinger uten hverken landingsunderstell, flaps eller luftbremser. Drivstoffkapasiteten var minimal og det var liten plass til vitenskapelige instrumenter. Hovedmotoren var en Rolls-Royce «Avon», som ble valgt fordi den hadde det største kraft/vekt-forholdet av tilgjengelige motorer. For å være manøvrerbart mens det svevde i vertikal stilling, var X-13 utstyrt med en bevegelig dyse på hovedmotoren slik at retningen på jetstrålen kunne styres (vektorstyring). Videre hadde flyet små styredyser på vingetippen og i nesen for å kunne vri det langs lengdeaksen (rolle). Disse styredysene ble matet fra hovedmotorens kompressor.

Opphengsriggen til X-13 var en tilhenger på hjul med et lasteplan som kunne tippes opp til loddrett stilling, ikke ulikt en lastebil med tipp-plan. Piloten entret førerkabinen mens flyet lå i vannrett stilling, og i vertikal stilling kunne flysetet vinkles opp til 45° for å gi bedre oversikt. Øverst på planet var det to bevegelige armer med et ståltau imellom. Under nesen hadde X-13 en utfellbar krok som flyet hang etter før og etter flyvningene. Det som viste seg å være det vanskeligste var ikke overgangen til/fra plan flukt, men å manøvrere flyet inntil riggen slik at kroken fikk tak i ståltauet. Sikten fra førerkabinen var dårlig, og under denne operasjonen var piloten i direkte radiokontakt med bakkemannskapet som dirigerte ham inn.

Dimensjoner

• Mannskap: 1
• Vingespenn: 6,4 m
• Lengde: 7,3 m
• Høyde: 4,6 m
• Maksimal startvekt: 3 317 kg
• Motor: 1 stk Rolls-Royce «Avon» med 4 536 kg skyvekraft
• Rekkevidde: 310 km

Ytelse:

• Toppfart: 777 km/t
• Landingshastighet: 0 km/t
• Høyeste flyvning: ca. 3 000 m (20 000 fot)

• NASA – American X-vehicles, An Inventory—X-1 to X-50 (side 19) Utgitt 2003 (pdf) Besøkt 19. mars 2015
• GlobalSecurity.org – X-13 Vertijet Besøkt 19. mars 2015
• National Museum of the US Air Force: Ryan X-13 Vertijet Besøkt 4. august 2017