Rudolf Carnap

Rudolf Carnap
Født		18. mai 1891[1][2][3][4] Ronsdorf (Kongeriket Preussen, Det tyske keiserrike)[5][6][7][8]
Død		14. sep. 1970[9][1][2][4] (79 år) Santa Monica[10][11][12][13]
Beskjeftigelse		Analytisk filosof, esperantist, språkfilosof, logiker, vitenskapsteoretiker, universitetslærer, filosof
Akademisk grad		Ph.d. (1921) (deles ut av: Friedrich-Schiller-Universität Jena)
Utdannet ved		Friedrich-Schiller-Universität Jena (1910–1921) (akademisk grad: ph.d., studieretning: matematikk) Humboldt-Universität zu Berlin (1917–1918) Albert-Ludwigs-Universität Universitetet i Wien
Doktorgrads- veileder		Bruno Bauch[14] Robert Haussner[14]
Nasjonalitet		Det tyske keiserrike[15] USA (1941–)[16][17][18] Weimarrepublikken Nazi-Tyskland
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences National Academy of Sciences
Utmerkelser		Guggenheim-stipendiet (1952)[19]
Rudolf Carnap på Commons

Rudolf Carnap (født 18. mai 1891 i Ronsdorf i Tyskland, død 14. september 1970 i Santa Monica i USA) var en tyskfødt filosof som utvandret til USA i 1935 og ble amerikansk statsborger i 1941. Han var et ledende medlem av Wienerkretsen og et ledende hode innen logisk positivisme.

Paul Rudolf Carnap var sønn av dypt religiøse og tolerante foreldre. Hans far, Johannes S. Carnap, som kom fra en fattig veverfamilie, hadde kommet til velstand som innehaver av et veveri. Carnaps mor, Anna Carnap, var datter av pedagogen Friedrich Wilhelm Dörpfeld.^[20] Carnaps fødehus, den såkalte Villa Carnap, ligger i Ronsdorf (nå en bydel i Wuppertal) i gaten In der Krim.

Etter farens død i 1898 flyttet familien til Barmen, som senere også er blitt en bydel i Wuppertal. Der gikk den unge Carnap på det humanistiske gymnasium. Familien flyttet igjen, og i 1909 tok Carnap sitt abitur ved et gymnasium i Jena.^[21][20]

Som 14-åring lærte Carnap seg esperanto, og deltok i 1908 i verdens-esperanto-kongressen. Han var ivrig bruker og talsmann for esperanto.

Deretter studerte Carnap fra 1910 til 1914 matematikk, fysikk og filosofi i Jena (blant annet under Gottlob Frege) og i Freiburg. Ved utbruddet av første verdenskrig ble han tysk soldat. Etter krigen gjenopptok han filosofistudiene.

Han tok doktorgrad i 1921 med arbeidet Der Raum for nykantianeren Bruno Bauch. I 1928 habiliterte han med sitt første hovedverk Der logische Aufbau der Welt ved Universitetet i Wien, der han så virket som privatdosent og ble et ledende medlem av Wienerkretsen. Han var gift med Elisabeth Carnap (kalt Eli, født 1895). Fra 1931 til 1935 hadde Carnap et ekstraordinært professorat for naturfilosofi ved Deutsche Universität Prag.

I 1936 emigrerte han med assistanse fra Charles W. Morris og Willard Van Orman Quine til USA, der han først underviste ved University of Chicago. I 1941 ble han amerikansk statsborger. Fra 1952 til 1954 var han professor ved Princeton University, før han i 1954 ble kalt til University of California, Los Angeles Der underviste han til han gikk av med pensjon i 1961.

For Carnap bestod filosofiens oppgave i den logiske analyse av (vitenskaps)sproget, hvorved han var en av de første teoretikere til å nyttiggjøre de banebrytende logiske arbeider utført av Gottlob Frege, Bertrand Russell og Alfred North Whitehead om erkjennelses- og vitenskapsteoretiske spørsmål.

Inspirert av Bertrand Russells logiske konstruksjoner forfattet Carnap i 1928 Der logische Aufbau der Welt (Verdens logiske oppbygning). Carnap argumenterer for, under innflytelse av den såkalte gestaltpsykologi, at det umiddelbart gitte er en helhet av hva han kalte elementæropplevelser. Ser man for eksempel på et maleri, så ser man ikke bare maleriet, men man føler også sin tyngde, hører lyder omkring seg og føler temperaturen. Denne helhet er en elementæropplevelse. De forskjellige deler i opplevelsen når man ikke frem til ved å dele opp helheten; i stedet sammenligner man elementæropplevelser, kvasianalyse.

I denne kvasianalyse kommer man til likhetserindringer hvor man oppdager hvilket forhold som finnes mellom to elementæropplevelser. Man sorterer elementæropplevelser i likhetskretser. Alle begreper skulle nå kunne defineres ved hjelp av likhetserindring.

Det såkalte toleranseprinsipp i Logische Syntax der Sprache:

I logikken finnes det ingen moral. Enhver må bygge sin logikk, dvs. sin form for språk, etter forgodtbefinnende. Men han må, hvis han vil diskutere med oss, tydeligt angi, hvordan han vil gjøre det.

• Logische Syntax der Sprache (1934)
• Meaning and Necessity (1947)
• Logical Foundations of Probability (1950)

• «Rudolf Carnap (1891—1970)», fra Internet Encyclopedia of Philosophy (engelsk)