Hopp til innhold

Riga-freden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Polens grenser etter Riga-freden
Lys blå linje: B-forslaget til Curzonlinje fra 1919.
Mørkere blå linje: A-forslaget til Curzonlinje foreslått av Sovjetunionen i 1940.
Lyserøde områder: Tyske områder som etter 2. verdenskrig ble overført til Polen.
Grått område: Tidligere russiske områder, øst for Curzonlinjen, inntart av Polen i 1920. Ved fredsslutningen erter 2. verdenskrig overdratt til Sovjetunionen. Senere deler ar Litauen, Belarus og Ukraina.

Riga-freden, også kjent som avtalen i Riga, var en fredsavtale som avsluttet den polsk-russiske krig. Avtalen mellom Polen og Russland ble undertegnet i Riga den 18. mars 1921.

Etter den første verdenskrig var det nylig uavhengige Polen ivrig etter å benytte den russiske borgerkrigen til å nå de områder som Det polsk-litauiske samvelde hadde mistet til Russland ved dets oppløsning. Tilsvarende var de russiske bolsjevikene ivrige etter å eksportere sin revolusjon, om nødvendig med makt. Om sovjetstyrkene hadde okkupert Polen hadde de vært i en posisjon hvor de kunne gitt de tyske kommunistene hjelp og muligens sikret en ny revolusjon i Tyskland. Sovjetstyrkene ble imidlertid overraskende slått av polske styrker i slaget ved Warszawa og var etter det på defensiven og ble etterhvert presset til å gå med på en fredsavtale.

Fredsavtalen

[rediger | rediger kilde]

Fredsforhandlingene begynte den 17. august 1920 i Minsk, men etterhvert som den polske mot-offensiven kom nærmere byen ble forhandlingene flyttet til Riga og gjenopptatt der den 21. september. Etter flere runder med forslag fra partene fremmet sovjetforhandlerne den 5. oktober et tilbud som de polske forhandlerne aksepterte. En våpenhvileavtale ble undertegnet den 12. oktober og trådte i kraft den 18. oktober 1920.

Etter våpenhvilen hadde trådt i kraft fortsatte selve fredsforhandlingene utover vinteren og våren 1920-1921. Det var stor uenighet på polsk side, blant annet var general og senere statsleder Józef Piłsudski sterkt kritisk til forhandlingsmandatet og den endelige avtalen.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]