Rekognoseringssatellitt
En rekognoseringssatellitt, overvåkningssatellitt eller spionsatellitt er en kunstig satellitt med militære etterretningsoppgaver. Slike satellitter benytter kamera, radar eller annet utstyr for å skaffe informasjon om militære forhold i andre land, slik som styrkeforflytninger, militære anlegg eller kommunikasjon.
Rekognoseringssatellitter ble først tatt i bruk på 1960-tallet.[1] Det finnes fire typer rekognoseringssatellitter etter om formålet er bildeetterretning, signaletterretning, tidlig varsling eller avdekking av kjernefysiske eksplosjoner.[2]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Rekognoseringssatellitter ble tatt i bruk på 1960-tallet. Det var supermaktene USA og Sovjetunionen som var først ute med å benytte denne type etterretningsteknologi.[1] I 1978 bekreftet Kina å ha skutt opp minst én rekognoseringssatellitt.[3] Den første felles europeisk rekognoseringssatellitten ble skutt opp i 1995.[4]
Typer og anvendelse
[rediger | rediger kilde]Rekognoseringssatellitter går typisk i lave baner, gjerne polarbaner, og på grunn av dette bremses de av jordens atmosfære og har kort levetid.[5]
Denne type satellitter kan være utstyrt med kamera av ulike slag for bildeetterretning, enten det gjelder optiske kamera, digitalkamera eller termografisk kamera. De første rekognoseringssatellittene tok bilder på film som ble sendt tilbake til jorden i kapsler. Det tok dermed tid å framskaffe bilder og få dem analysert og materialet ble derfor mest benyttet til strategisk analyse. Teknologien er senere utviklet slik at bilder kan overføres direkte, slik at bildeetterretning fra rekognoseringssatellitter også kan benyttes taktisk i militære operasjoner.[6]
Satellitter utstyrt med radar, i hovedsak syntetisk apertur-radar, brukes for å ta nattbilder eller når det er overskyet vær. Radar gir imidlertid bildemateriale med dårligere oppløsning.[7]
Satellittene kan også utstyres med annen type utstyr for signaletterretning, målings- og signaturetterretning eller andre typer etterretning. Satellitter for signaletterretning kan fange opp sambands- og radarsignaler over andre land, men er ikke i stand til å overvåke kommunikasjon som går i landlinjer.[8]
Varslingssatellitter benyttes til å overvåke rakettutskyting og lufttrafikk, for på den måten å kunne oppdage fiendtlig angrep på et tidlig tidspunkt.[9] Rekognoseringssatellitter kan også være spesielt utstyrt for overvåking av avtaler om nedrusting og våpenbegrensninger.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «rekognoseringssatellitter», Store norske leksikon.
- ^ Maini, Anil Kumar og Varsha Agrawal: Satellite Technology. Principles and Applications, andre utgave, Chichester: Wiley, 2011, s. 614–624.
- ^ «Kinesisk spionsatellitt» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Norsk Astronautisk Forening.
- ^ «Helios - Første europeiske spionsatellitt» Arkivert 9. mars 2016 hos Wayback Machine., Norsk Astronautisk Forening.
- ^ Maini, Anil Kumar og Varsha Agrawal, s. 614.
- ^ Maini, Anil Kumar og Varsha Agrawal, s. 614–615.
- ^ Maini, Anil Kumar og Varsha Agrawal, s. 616.
- ^ Maini, Anil Kumar og Varsha Agrawal, s. 614, 618.
- ^ Maini, Anil Kumar og Varsha Agrawal, s. 621.
- ^ Maini, Anil Kumar og Varsha Agrawal, s. 622.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Maini, Anil Kumar og Varsha Agrawal: Satellite Technology. Principles and Applications, Chichester: Wiley, 2011, s. 614–624