Den mest spektakulære delen av Rallaveien er i Norddalen, der den går i den bratte skrenten ovenfor jenbanelinja.Rallarveien ved kryssingen av Ofotbanen i Norddalen. Rallarveien krysser elva fra Søsterbekk-fossene.Rallarveien ved Solheimsbrakka, litt vest for Bjørnfjell. Her går veien i fjellterreng.må ikke forveksles med Rallarvegen langs Bergensbanen
Veien er ca 50 kilometer lang, hvorav 15,5 vestligste kilometer er på norsk side av grensa. Strekningen fra Nordalsbrua vest for Bjørnfjell til Rombaksbotn er kjent blant tur turgåere på grunn av spektakulær utsikt fra sti som flere steder er hugd inn i Katteratfjellmassivet. Langs veien finnes en rekke minner fra Ofotbanens anlegg, blant annet grunnmurer etter bygninger, fundamenter fra stasjoner på en linbane og rester etter en kraftstasjon.
Adkomst med tog til Katterat eller Bjørnfjell stasjon, eller med rutebuss eller bil til sistnevnte. Deler av veien er bratt, smal og steinete. Det finnes også andre gamle anleggsveier fra Ofotbanens bygging i området som i dag brukes som turstier. Blant annet fra Katterat stasjon via Katterjaure til Katterjåkk holdeplass. Kulturhistoriske minnesmerker er skiltet på norsk og engelsk langs veien.
Etter fullføringen av Ofotbanen ble rallarveien forlatt og tilgrodd, noen strekninger ble skadd av ras. Under en stor flom i 1959 ble flere kilometer av veien skylt til havs og flere broer ødelagt. På 1980- og 90-tallet ble veien ryddet, reparert og tilrettelagt for turgåere. I 1997 ble Narvik kåret til årets friluftslivområde av Direktoratet for naturforvaltning og Friluftsrådenes Landsforbund og som følge av arbeidet som var lagt ned i å tilrettelegge Rallarveien for turgåring.[2]
Siste lørdag i juni hver sommer arrangeres en turmarsj, Svarta Bjørn-marsjen, som ender i Rombaksbotn hvor det avholdes et kulturarrangement.
NSBs dynamittlager langs rallarveien på Ofotbanen, nær Katterat stasjon. Før krigen benyttet til å lagre sprengstoff for å rydde jernbanelinja for ras. I 1940 ble dynamitt hentet herfra for å sprenge Norddalsbrua, noe som ikke lykkes.
Foto: Harald Groven
Riksgränsen stasjon kort tid etter fullføringen av malmbanen i 1906. I bakgrunnen ses Rallarveien slik den tok seg ut da den var i bruk som anleggsvei
