Ptolemaios av Kypros
| Ptolemaios av Kypros Konge av Kypros | |||
|---|---|---|---|
| Født | Ca.116 f.Kr. Egypt | ||
| Død | 282-268 f.Kr. Kypros | ||
| Beskjeftigelse | Monark  | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Ingen | ||
| Far | Ptolemaios IX av Egypt | ||
| Mor | Kleopatra IV av Egypt | ||
| Søsken | Ptolemaios XII Auletes Kleopatra Berenike III | ||
| Barn | Ingen | ||
| Annet navn | Πτολεμαῖος | ||
Ptolemaios av Kypros (gresk: Πτολεμαῖος;[1] født 116 f.Kr., eller muligens ca. 96 f.Kr.[2] – død 58 f.Kr.) var konge av Kypros fra ca 80 f.Kr. og fram til sin død i 58 f.Kr. Ptolemaios var sønn av Ptolemaios IX Lathyros[3] av det ptolemeiske kongedømme i Oldtidens Egypt, og en ukjent elskerinne (muligens Kleopatra IV).[2] Han var den yngre broren til Ptolemaios XII Auletes som hadde samme far og kanskje også samme mor.
Det er antatt at Ptolemaios ble sammen med sin bror i 103 f.Kr. sendt til øya Kos i Egeerhavet for å være trygg for stridighetene i Egypt. Han ble våren 88 f.Kr. tatt til fange av Mitridates VI av det greske riket Pontos. Det var et gyllent fangenskap ved hoffet til Mitridates’ hoff. Han ble etter hvert forlovet med Mitridates’ datter, enten Mithridatis eller Nyssa[4] I år 80 f.Kr. dro han tilbake til Egypt sammen med sin bror uten at det ble inngått noe ekteskap i Pontos.
Det synes som om Ptolemaios ble anerkjent som konge av Kypros på omtrent samme tid som hans bror Ptolemaios XII Auletes ble konge av Egypt i 80 f.Kr. Kypros hadde vært en del av det ptolemeiske kongedømme siden dets tidligste dager. Han forsømte forsiktighetsregelen om å skaffe seg bekreftelse for sitt styre av Kypros i Roma, og tillegg gjorde han den doble feilen i å gjøre Publius Clodius Pulcher, romersk adelsmann og politiker, til sin fiende. Han betalte ikke løsepenger for Clodius da han ble tatt av pirater fra Kilikia.[5] Da Clodius ble tribun i 58 f.Kr. fikk han vedtatt en vedtak med den hensikt å frata Ptolemaios hans øyrike og underlegge Kypros som en romersk provins.
Det ble Cato den yngre (Marcus Porcius Cato Uticencis) som fikk oppgaven å gjennomføre vedtaket. Han rådet Ptolemaios til å underkaste seg og tilbød ham trygghet, inkludert posisjonen som yppersteprest ved Apollontempelet i Páfos på Kypros, sammen med en sjenerøs pensjon. Ptolemaios nektet, og var generelt ikke forberedt for krig mot det mektige Romerriket. Da Cato invaderte besluttet han å dø som en konge og begikk selvmord ved gift i 58 f.Kr.[6][7] Det er ikke kjent om han var gift eller hadde barn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Cicero, De Domo Sua 20, kaller ham «Ptolemaios, konge av Kypros, bror av kongen av Alexandria».
- ^ a b «Ptolemy of Cyprus», Ptolemaic Dynasty
- ^ Junianus Justinus: Epitome of Pompeius Trogus, Prolog 40
- ^ Appian: Krigen mot Mithridates VI av Pontos, 16.111, nevner at de to døtrene til Mitridates var blitt forlovet med kongene i Egypt og Kypros, men det er ikke spesifisert hvem av døtrene som var forlovet hvilken bror.
- ^ Strabon, xiv.; Appian, B. C., ii. 23
- ^ Strabon, xiv.; Dio Cassius, xxxviii. 30, xxxix. 22; Titus Livius: Epit. civ.; Plutark: Cato Minor, 34-36; Appian: B. C., ii. 23; Velleius Paterculus ii. 45; Cicero: pro Sext., 26-28; Valerius Maximus, ix. 4
- ^ Roller, Duane W. (2010): Cleopatra:A Biography, Oxford University Press, s. 22: «Ptolemy of Cyrpus was offered internal exile as a priest of Apollo at Paphos, but he choise suicide instead, and Cyprus became Roman territory.»