Phang Nga (provins)
Phang Nga | |||
---|---|---|---|
Land | Thailand | ||
Hovedstad | Phang Nga | ||
Postnummer | 82 | ||
Retningsnummer | 076 | ||
Areal | 4 170,9 km²[1] | ||
Befolkning | 268 229[2] (2020) | ||
Bef.tetthet | 64,31 innb./km² | ||
Språk | Southern Thai, Moklen, Moken | ||
Nettside | www | ||
Phang Nga 8°26′23″N 98°31′05″Ø | |||
Phang Nga (พังงา) er en av de sørlige provinser i Thailand, med kyst mot Andamanhavet. Hovedstaden er byen Phang Nga. Naboprovinsene er Ranong i nord, Surat Thani i nordøst, og Krabi i sørøst. Rett mot sør ligger provinsen Phuket, som er en øy og dermed ikke har direkte landgrense med Phang Nga.
Arealet er 4 170,9 km². Provinsen hadde i 2004 et beregnet folketall på 243 000 innbyggere. Provinssetet er byen Phang Nga, som hadde 9 600 innbyggere i 2004.
Administrativ inndeling
[rediger | rediger kilde]De i alt åtte distriktene (amphoe) i Phang Nga-provinsen er (se nummer på kart til høyre):[3]
2 Ko Yao
3 Kapong
5 Takua Pa
7 Thap Put
|
Den største kommunen målt etter areal, er Khura Buri og Thai Mueang, etterfulgt av Takua Thung og Phang Nga. Takua Pa kommune omfatter turistanleggene Khao Lak, og ble meget hardt rammet av tsunamien i 2004.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Provinsen ligger på vestsiden av Malayahalvøya, og utgjør vesttskråningen av fjellrekken som løper nord-sør fra Kra-eidet og ned til Phang Nga-bukten. Fjellene Plai Bang To og Mai Kaeo når opp i 1050 meter, men fjellområdene ellers ligger stort sett under 400 meter. De er dekte av tropisk lauvskog og tropisk regnskog, og har et meget rikt dyreliv.
Provinsen omfatter også en rekke øyer i Andamanhavet utenfor Phuket og i Phang Nga-bukten innenfor Phuket. Surin-øyene i nord er den største øygruppen. Similan-øyene i Andamanhavet regnes blant verdens ti beste dykkerparadiser, og har et uvanlig rikt fiske- og koralliv.
En av øyene i bukta – Ko Khao Tapu – kalles i dag James Bond Island (Ko James Bond), og er en nålformet miniøy kjent fra filmen The Man with the Golden Gun fra 1974. Nasjonalparken Ao Phang-Nga (Phang-Nga-bukten) ble opprettet i 1981 for å skåne mange av disse fascinerende øyformasjonene.
En rekke fosser utgjør viktige rekreasjonspunkter for utflukter blant lokalbefolkningen, og er nesten uten unntak vernet.
Det er to geysirer ute ved kysten i sørvest, ved Bang Khli i Thai Mueang kommune og like ved Khok Kloi i Takua Thung kommune. I sistnevnte kommune utvinnes elektrisitet termisk fra de varme kildene.
Plante- og dyreliv
[rediger | rediger kilde]Dyrelivet er typisk tropisk og preget av stor luftfuktighet. Det er regnskog i nord, og store våtmarksområder i sør. I vest ligger et våtmarksområde ved deltaet til Mae Tai-elva vest for Thung Maphrao, ca. 8 km sør for Khal Lak. Her lå en fredet banyan-skogen som ble totalskadd av tsunamien i 2004, og som ikke lengre eksisterer.
I sørøst ved Phang Nga-bukten er Ao Phang Nga (Marine) nasjonalpark i elveutløpet for elven Ko Panyi et av et av i alt tolv vårmarksområder i Thailand som er erklært globalt verneverdige etter Ramsarkonvensjonen. nasjonalparken fikk denne statusen 14.august 2002.
Provinsen deltar i et utstrakt verneprogram for gummitrærne, som drives kommersielt og pleies i langt mindre grad enn tidligere.
Slanger, insekter og edderkopper, amfibier (firfisler, frosker), og en stor mengde fiskearter preger biotopene. I fjellene lever mangroveslangen (Boiga dendrophilia melanota) i trær langs elveleier, mens gekkoer (Gehyra og Hemidactylus) er svært vanlige overalt. De mange fossene og elvene tiltrekker også firfislen flerlinjet solskink (Mabuya multifasciata).
Det finnes noen arter av krokodiller, men disse er sterkt utrydningstruet. Det er et regionalt vernesenter for skilpadder i Thap Lamu, og et forskningssenter for marint liv samme sted, i tilknytning til marinebasen.
Det holdes elefanter for turisme, men det viktigste lokale området for elefanthold er i naboprovinsen Surat Thani. Det drives utstrakt vern av truede arter, ikke minst skilpadder, men salget av utstoppede dyr og insekter er utstrakt. Antallet fuglearter er beskjedent.
Samferdsel og næringsliv
[rediger | rediger kilde]Riksvei 4 går gjennom hele provinsen fra nordvest til øst. Det er ikke jernbane eller flyplasser i provinsen, nærmeste flyplass er i Phuket. Det er meget gode mobildekning i lavlandet i hele provinsen, og også i de sentrale fjelldalene. GSM-dekningen er utbygd kapasitetsmessig til EDGE mange steder. Turistområdene har utmerkede bredbåndsforbindelser, og det er stort innslag av satellitt-TV og kabel-TV.
De viktigste næringsveiene er turisme, ved siden av de tradisjonelle leveveiene fra fiske og jordbruk, med fokus på kokospalmer, bananer og gummeplantasjer. Det er administreres et fond for videreutvikling av den truede gummiproduksjonen, og nord for Bang Khli ligger forskningsstasjoner for landbruk og for gummiproduksjon.
Fisket er utpreget kystnært, og vest for Thai Mueang ligger et regionalt forsknings- og utviklingssenter for kystfiske. Viktigste fangstarter er ulike typer matfisk, blekksprut, reker, scampi, hummer (Rock Lobster), og i noen grad krabbe. Det er en kystradiostasjon i Thap Lamu, like ved marinebasen.
Khuek Khak har en regional, meteorologisk stasjon. I Thap Lamu like sør for Khao Lak ligger Phang Nga Naval Base, en større marinebase med ulike maritime institusjoner tilknyttet.
Historie
[rediger | rediger kilde]På 1800-tallet var det tre jevnbyrdige byer i området: Takuapa, Takuatung og Phang Nga. Byen Phang Nga ble antagelig grunnlagt i 1809 i regjeringstiden til kong Rama II, under en av krigene mot nabolandet Burma. Byen Thalang på Phuket ble jevnet med jorden, og innbyggerne ble beordret til å flyttet til Phang Nga. For å styrke forsvaret av dette strategisk viktige området ble Phang Nga provins i 1840.
Tinngruver var også viktige på 1800-tallet, drevet fram av australske gruveingeniører.
Den 26. desember 2004 ble provinsen rammet av tsunamier utløst av en rekke undersjøiske jordskjelv langs en linje fra vest for Sumatra til Andamanøyene. Det var de vestvendte turiststrendene, blant annet Khao Lak, som ble rammet hardest.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (på th) ทำเนียบท้องที่ พุทธศักราช 2546 เล่ม 2, Ministry of Interior of Thailand, 2003, Wikidata Q23793856, https://www.scribd.com/doc/15427562/
- ^ https://stat.bora.dopa.go.th/stat/statnew/statyear/#/TableTemplate3/Area/statpop?yymm=63&topic=statpop&ccNo=82; utgiver: Department of Provincial Administration.
- ^ Thailand: Administrative Division; Provinces and Districts www.citypopulation.de
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Phang Nga Province – kategori av bilder, video eller lyd på Commons