Peter Nicolai Arbo

Se også Peter Nicolai Arbo (1768–1827) og Peter Arbo (forsker)

Peter Nicolai Arbo
Født		18. juni 1831[1][2][3][4] Gulskogen[5]
Død		14. okt. 1892[6][2][4][7] (61 år) Christiania[8]
Beskjeftigelse		Kunstmaler
Ektefelle		Eliza Arbo (1882–)[9]
Far		Christian Fredrik Arbo
Søsken		Carl Oscar Eugen Arbo
Barn		Elna Arbo
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Ridder av St. Olavs Orden
Våpenskjold
Peter Nicolai Arbo på Commons

Peter Nicolai Arbo (1831–1892) var en norsk maler som spesialiserte seg i å male historiske motiver og bilder fra norrøn mytologi.^[10][11] Blant hans historiske og mytologiske malerier nevnes gjerne «Åsgårdsreien» som det viktigste.^[12][13]

Peter Nicolai Arbo vokste opp på Gulskogen gård ved Drammenselva. Han var sønn av overlærer Christian Fredrik Arbo og kona Marie Christiane von Rosen. Hans bror Carl Oscar Eugen Arbo var militærlege. Arboslekta kan føres tilbake til Ærø i Danmark, og navnet Arbo er trolig en avledning av Arøbo. Slekta kom til Norge med Peter Arbo (1689–1761) som startet en trelastforretning på Strømsø.

Arbo startet kunstutdannelsen med et år ved Helsteds Tegneskole i København 1851-1852. Etter det reiste han til Düsseldorf og studerte ved kunstakademiet der fra 1852. Fra 1853 til 1855 studerte han under Karl Ferdinand Sohn som var professor i figurmaling, og fra 1857–1858 under Emil Johannes Hünten som var slag- og dyremaler. Under Hünten var det særlig hestemalerier Arbo arbeidet med, og han utviklet seg til en utmerket skildrer av hester.

I Düsseldorf var han en tid privatelev hos historiemaleren C. Mengelberg, han hadde kontakt med Adolph Tidemand og ble god venn med Hans Gude som han også i flere år leide husvære av. Tidemand og Gude var professorer ved kunstakademiet i Düsseldorf.

I 1861 flyttet Arbo hjem til Norge, og han dro året etter på en studiereise sammen med Gude og Frederik Collett i hjemlandet. I 1863 malte han den første versjonen av Hesteflokk på høyfjellet, et motiv han seinere tok opp igjen flere ganger. Versjonen fra 1889 er i Nasjonalgalleriet, og regnes blant de viktigste verkene hans.

Arbo malte også portretter av blant andre Christian Boeck, Robert Collett, Andreas Christian Conradi og Marcus Jacob Monrad.^[14]

Fra 1863 til 1871 bodde Arbo for det meste i Paris. Arbo gifta seg som 43-åring i 1882 med den 23 år yngre kunstutdannede Eliza Thomas (1854–1921) i Meudon utenfor Paris. De bosatte seg i Oscarsgate 46 i Kristiania.^[15]

• 
  «Åsgårdsreien». 1872
• 
  «Valkyrien». 1865
• 
  Fra Gulskogen. 1871^[16]
• 
  «Olav den hellige og kong Rørek i kirken», fra Billeder til Norgeshistorien, 1879.^[17]

Axvalla-album (1858) var et oppdrag fra forleggeren Christian Tønsberg.^[18] Arbo tegnet ulike motiver fra den store norsk-svenske miltærøvelsen på Axvall i 1858. Ut fra tegningene ble det utarbeidet 10 litografier: «Borgen med omgivelser», «Udsigt over den vestlige del af leiren», «Bivoukscene», «St Hans Aftens-fornøielse», «Rast i skoven», «Parti af fægtningen» (2 plansjer), «Parti af cavalleri-leiren», «Gudstjenesten» og «Parti af den store defilering».

I 1860 gav Christian Tønsberg ut Billeder af Norges Historie,^[19] en kortversjon av P.A. Munchs Det norske folks historie. Dette var tenkt som et større verk fra starten av, men i 1860 var Tønsberg i økonomiske vansker (mye på grunn av nettopp P.A. Munchs Det norske folks historie), og billedverket utkom bare med dette ene heftet. Arbo leverte 3 akvareller til Tønsberg, som var grunnlag for trykkene i heftet: «Olav Tryggvasons ankomst til Norge», «Olav Tryggvason kåres til konge på Øreting» og «Olav den helliges fall i slaget på Stiklestad». På tittelbladet stod det: Billeder af Norges Historie tegnede af P.N. Arbo og ledsagede af en kort oplysende Text efter P.A. Munch.

I 1879 utkom Asbjørnsen og Moes Norske Folke- og Huldre-Eventyr, illustrert av norske kunstnere, som tobindsverk. Bind I inneholder Norske Folke- og Huldre-Eventyr i udvalg ved P.Chr. Asbjørnsen, illustrert av blant andre Hans Gude, Otto Sinding, Adolph Tidemand, Erik Werenskiold og Peter Nicolai Arbo. Bare to av tegningene skriver seg fra Arbo, en til «Per Gynt» og en til «Jutulen og Johannes Blessom». I senere utgaver av eventyrene, som «Norske kunstneres billedutgave» fra 1939, er originaltegningene gjengitt uten å gå veien om stikk, og der er også noen flere Arbo-illustrasjoner tatt med.

Forleggeren Asbjørn Knutsen utga i 1879 Billeder til Norgeshistorien for Skolen og Hjemmet,^[17] innspirert av Christian Tønsbergs Billeder af Norges Historie. Arbo leverte 11 tegninger til verket, og fikk her brukt noen av arbeidene som Tønsberg ikke rakk å bruke.

• Marit I. Lange og Anne Berit Skaug, red. (1986). Peter Nicolai Arbo 1831-1892. Drammens museum.  [Utstillingskatalog]