Ordinarius

Ordinarius^[1] er i Den katolske kirke den latinske betegnelsen for den stedlige biskop i et bispedømme eller erkebispedømme, eller i hans fravær generalvikaren.

I kirkeretten er en rekke funksjoner tillagt ordinarius, hvilket betyr at selv om det normalt er den stedlige biskop som kan utføre dem, vil det allikevel ikke være noe hinder for å få utført funksjonene i biskopens fravær.

Betegnelsen har gitt det norske ordet ordinær, gjennom fransk fra latinske ordinarius, «ordnet».^[1] Det er også beslektet med ordinere (fra latinske ordo, «orden») i betydningen viet til prest eller biskop.^[2]