Narrativ

Narrativ betyr en fortelling, eller det som omhandler fortellinger.^[1] Det kan brukes som adjektiv for å uttrykke at noe er en beretning eller i fortellende form. Eller eller som substantiv, (et) narrativ, som brukes om en fortelling, det vil si at det noe fremstilles som en rekkefølge av hendelser eller opplevelser. Narrasjon er det å skape fortellinger. Narrativitet er kjennetegn som får fortellinger til å fremstå som fortellinger.

I politisk debatt har narrativ blitt et moteord^[2] for å påpeke at måten en sak fremstilles på legger opp til en bestemt (gjerne ideologisk) tolkning hos mottakeren.^[3] I denne betydningen er er et narrativ en ramme for hvordan hendelser tolkes dannet av personlig overbevisning. Retorisk kan det brukes ved å fremstille egne meninger som nøytrale fakta, mens meningsmotstanderes meninger bare er en fortelling - et narrativ - som er konstruert på en bestemt måte for saken skal fremstå som mer overbevisende.

I litteraturvitenskap brukes det om fortelleteknikk, for eksempel for å drøfte hva som er «en romans narrative struktur», ^[3] og er den logiske strukturen for å formidle en historie eller en fortelling i en eller annen form (tekst, musikk, levende bilder, maleri, tale, og lignende).^[4]

Begrepet narrativ innebærer også diskurs, og er derfor ikke reduserbart til historien som blir fortalt. Diskurs ytres ikke direkte, og er ikke reduserbart til grammatiske, eller andre språklige elementer, men angår og setter premissene for hva fortellingen dreier seg om, og utløser dens forventninger. Sjangeren «fortelling» kan sies å innebære dette, og anvendes som godt norsk for begrepet narrativ, til forskjell fra historie; men blir som regel knyttet strammere til hendelsene som gjennom tekst, bilde eller tale blir formidlet.^[5]

Narrativ kommer av det latinske verbet narrare, som betyr «å fortelle» eller substivformen narratio, som betyr fortelling.

Wiktionary: narrativ – ordbokoppføring