Maximo Inocencio
| Maximo Inocencio | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. nov. 1833 Cavite City | ||
| Død | 12. sep. 1896 (62 år) Cavite City | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Spansk Ostindia | ||
| Gravlagt | San Agustin Church | ||
Maximo Inocencio (født 18. november 1833 i Cavite by i provinsen Cavite på Filippinene, henrettet den 12. september 1896 i Cavite) var filippinsk nasjonalist under to opprør mot det spanske styre på Filippinene.[1][2]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Tranquilio Inocencio og Ana Maria Franco.[1] Faren var sjømann i utenriksfart på Mexico, og døde da Maximo Inocencio var barn.
Han hadde lite skolegang, men klarte å etablere seg som snekker i Cavite. Han giftet seg med Narcisa Francisco, og de fikk ni barn i årenes løp.[1]
Forretningsmann
[rediger | rediger kilde]Etter hvert hadde han Maximo Inocencio bygd opp et bygningsfirma som fikk større og større oppdrag. Inocencio ledet byggingen av kirker, skoler, broer og andre offentlige bygg. Blant annet var han med på å bygge Tejeros-broen i Cavite, provinsens parlamentsbygning og den lokale grunnskolen.[1] I tillegg til bygninger og broer bygde han ulike båttyper. Senere startet han også et sagbruk og en trelasthandel.[1] Virksomheten gikk godt, og han hadde 25 ansatte i foretaket sitt.[1]
Følgelig var han en kjent forretningsmann i Cavite, med en solid økonomi, da Cavite-opprøret i 1872 startet.[1]
Landsforvisning: Maximo Inocencio var blant dem som spanske myndigheter holdt ansvarlig for Cavitemytteriet i 1872, og ble dømt til ti års fengsel og landsforvist til Cartagena i Spania. Den samtidige historikeren Manuel Artigas y Cuerva hevdet at Inocencio ikke hadde hatt noe med dette opprøret, men ble pågrepet og dømt fordi han var frimurer.[1] Inocencio klarte etterhvert å ta seg fra Spania til Frankrike, og fra Marseille klarte han å forhandle frem oppreisning og tillatelse til å vende tilbake til Filippinene.[1] Da han var kommet hjem til Cavite gjenopptok han sin gamle virksomhet, og hans sosiale status ble også gjenreist.[1] Han støttet samtidig propagandabevegelsen som ble drevet fra utlandet og var rettet mot det spanske overherredømmet.[1]
Arrestasjon og henrettelse
[rediger | rediger kilde]Da den filippinske frigjøringskrigen brøt ut i august 1896 befant Inocencio seg nok en gang blant de samfunnsledende filippinerne som ble pågrepet av spanske myndigheter. Den direkte foranledningen til at han ble pågrepet var et vitnemål fra en mann ved navn Alfonso de Ocampo, som anga Inocencio og tre andre menn som ledere for et planlagt opprør som Inocencio skulle sørge for å utløse ved å skyte opp fyrverkeri fra båten sin.[1] Arrestasjonen fant sted 4. september 1896. Den 11. september ble han kjent skyldig i å ha startet eller planlagt å starte opprør.[1]
Maximo Inocencio og tolv andre menn ble henrettet av spanjolene den 12. september 1896. De har gått over i filippinsk historie som «De tretten martyrene fra Cavite».[1] De øvrige henrettede var Luis Aguado, Eugenio Cabezas, Feliciano Cabuco, Agapito Conchu, Maximo Gregorio, Jose Lallana, Severino Lapidario, Victoriano Luciano, Alfonso de Ocampo, Francisco Osorio, Hugo Perez og Antonio San Agustin.
Maximo Inocencio var den eldste av de tretten som ble skutt, og spanske myndigheter ønsket med denne massehenrettelsen å statuere et eksempel som kunne skremme folk til å holde seg i ro. I stedet ledet avrettingen til væpnet oppstand i alle byene i Cavite.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j k l m n o «MAXIMO F. INOCENCIO (1833-1896) One of "The Thirteen Martyrs of Cavite"». National Historical Commission of the Philippines. Besøkt 29. april 2021.
- ^ «Martyrs & Patriots». National Historical Commission of The Philippines. Arkivert fra originalen 2. mai 2021. Besøkt 29. april 2021.