Mary Jepkosgei Keitany
Mary Jepkosgei Keitany | |||
---|---|---|---|
Født | 18. jan. 1982[1] (42 år) Kisok Village, Kenya | ||
Beskjeftigelse | Sportsutøver | ||
Ektefelle | Charles Koech | ||
Nasjonalitet | Kenya | ||
Sport | Friidrett (maraton) | ||
Høyde | 158 centimeter | ||
Personlige rekorder, utendørs | |||
Dato 10.2.17 18.2.11 10.2.17 10.2.17 10.2.17 23.4.17 |
Øvelse 5 km 10 km 15 km 20 km Halvmaraton Maraton |
Resultat 15:40 30:45 46:30 1:01:52 1:05:13 2:17:01 Pr 23.4.2017 |
|
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for Kenya | |||
Friidrett | |||
VM i halvmaraton | |||
Gull | 2009 Birmingham | Halvmaraton | |
Gull | 2009 Birmingham | Lag | |
VM i gateløp | |||
Sølv | 2007 Udine | Halvmaraton | |
Gull | 2007 Udine | Lag |
Mary Jepkosgei Keitany (født 18. januar 1982) er en kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i maraton. Hun ble verdensmester i halvmaraton i 2009, og i 2017 satte hun ny bestenotering i verden på maraton, med tiden 2.17.01 da hun vant London Marathon.[2]
Idrettskarriere
[rediger | rediger kilde]Keitany vant en del gateløp i 2006 og 2007; i 2006 vant hun Sevilla Halvmaraton og San Silvestre Olivais 10K, og i 2007 vant hun Almeria Halvmaraton, Vitry-sur-Seine Halvmaraton, Puy-en-Velay 15k og Lille Halvmaraton. Hun kom på andreplass på halvmaraton i VM i gateløp i 2007, kun slått av Lornah Kiplagat som satte ny verdensrekord. Keitany satte her personlig rekord med 1:06:48.[3] Kenya vant lagkonkurransen i dette mesterskapet. På slutten av 2007 giftet hun seg med en annen kenyansk friidrettsutøver, Charles Koech, og de fikk en sønn i 2008.
Hun konkurrerte igjen i 2009, og kom på andreplass i World 10K Bangalore, ett sekund bak Aselefech Mergia, men med ny personlig rekord på 10 km med tiden 23:09.[4] Hun vant også Lille Halvmaraton og Delhi Halvmaraton i 2009. Vinnertiden hennes i Lille Halvmaraton var 1:07:00, som var den syvende beste tiden i verden noensinne på denne distansen.[3] Hun deltok i VM i halvmaraton 2009 i Birmingham, der hun vant sin første individuelle VM-gullmedalje, da hun vant kvinneklassen med tiden 1:06:36, som var ny personlig rekord og ny mesterskapsrekord, samt ny kenyansk og afrikansk rekord. I tillegg vant Kenya lagkonkurransen.
I 2010 vant hun Abu Dhabi Halvmaraton, og hun vant Berlin 25K med ny verdensrekord, med tiden 1:19:53.[5] Den forrige rekorden hadde japanske Mizuki Noguchi, satt i 2005. Hun slo sølvvinner Alice Timbilili med fem minutter i dette løpet. Hun løp Portugal Halvmaraton i september, som oppladning til New York City Marathon. Hun vant Portugal Halvmaraton etter å ha ledet fra start til mål, og hun løp inn til tredjeplass i New York City Marathon.[6]
Hun startet 2011 i god form, med seier i Ras Al Khaimah Halvmaraton, der hun satte ny verdensrekord på 1:05:50. Dette var første gang en kvinne løp halvmaraton raskere enn 66 minutter, og hun satte også andre verdensrekorder underveis, blant annet 1:02:36 på 20 km.[7] Hun vant for første gang London Marathon i 2011, der hun ble den fjerde raskeste kvinnen i historien, da hun løp på 2:19:19.[8] Hun vant også det 5 km lange Corrida de Mulher i Lisboa og Lisboa Halvmaraton i 2011.[9]
Som året før vant hun Ras Al Khaimah halvmaraton i 2012. Hun forsvarte også gullet sitt på London Marathon, der hun vant med ny kenyansk og afrikansk rekord på maratondistansen med 2:18:37.[10] Hun representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der hun ble nummer 4 i maratonløpet.[11] Hun konkurrerte ikke i 2013 på grunn av sin andre graviditet.[12]
Hun konkurrerte igjen i 2014, og i september vant hun halvmaratonløpet Bupa Great North Run i England. Hun vant også New York City Marathon i november. I London Marathon 2015 ble hun slått av Tigist Tufa, og løp inn til andreplass. Hun vant på nytt Ras Al Khaimah Halvmaraton i 2015, og hun vant også Oakley New York Mini (10 km), Mattoni Olomouc Halvmaraton, Morrisons Great North Run (halvmaraton) og New York City Marathon.
I 2016 kom hun på niendeplass i London Marathon, men vant flere andre løp, som Beach to Beacon 10K, New York City Marathon, Mattoni Olomouc Halvmaraton, Quad-City Times Bix og TD Beach To Beacon.
Hun kom på andreplass i Ras Al Khaimah Halvmaraton 2017. Den 23. april 2017 vant hun London Marathon 2017, med ny verdensrekord på tiden 2:17:01.
I september 2021 avsluttet Marie Jepkosgei Keitany karrieren etter en hofteskade som fratok henne konkurranse i to år på rad.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ World Athletics Database, World Athletics utøver-ID 231010[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten.no - Ny verdensrekord i London maraton, besøkt 23. april 2017.
- ^ a b IAAF - Keitany powers to 67mins clocking in Lille Half Marathon, besøkt 23. april 2017.
- ^ IAAF - Merga and Mergia take thrilling 10km victories in Bangalore, besøkt 23. april 2017.
- ^ IAAF - Fast wins for Keitany and Regassa in Abu Dhabi Half, besøkt 24. april 2017.
- ^ IAAF - Gebremariam and Kiplagat cruise to New York victories, besøkt 24. april 2017.
- ^ IAAF - Keitany smashes Half Marathon World record in Ras Al Khaimah – UPDATED, besøkt 24. april 2017.
- ^ IAAF - Mutai and Keitany dominate and dazzle in London, besøkt 24. april 2017.
- ^ ARRSD - Mary Keitany Arkivert 24. april 2017 hos Wayback Machine., besøkt 24. april 2017.
- ^ IAAF - Kipsang and Keitany claim London titles for Kenya, besøkt 24. april 2017.
- ^ «Athletics at the 2012 London Summer Games: Women's Marathon». sports-reference.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 29. juli 2014. «Arkivert kopi». Archived from the original on 14. august 2012. Besøkt 29. juli 2014.
- ^ Reuters - Athletics-Kenyan runner Mary Keitany expecting second child, besøkt 24. april 2017.
- ^ Voa Afrique - La marathonienne kényane Mary Keitany prend sa retraite à 39 ans, besøkt 22. september 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Mary Jepkosgei Keitany – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Mary Jepkosgei Keitany – Olympics.com
- (en) Mary Jepkosgei Keitany – Olympic.org
- (en) Mary Jepkosgei Keitany – Olympedia
- (en) Mary Jepkosgei Keitany – World Athletics
- (en) Mary Jepkosgei Keitany – Track and Field Statistics
- Profil og resultater hos Association of Road Racing Statisticians Arkivert 24. april 2017 hos Wayback Machine.