Hopp til innhold

Magadan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Magadan
Магадан

Flagg

Våpen

LandRusslands flagg Russland
FøderasjonssubjektMagadan oblast
Grunnlagt1929
TidssoneMAGT
Postnummer685000
Retningsnummer4132
Areal295 km²
Befolkning92 782[1] (2018)
Bef.tetthet314,52 innb./km²
Høyde o.h.70 meter
Bystatus1939
Nettsidewww.magadangorod.ru
Politikk
BorgermesterVladimir Petsjonij
Posisjonskart
Magadan ligger i Russland
Magadan
Magadan
Magadan (Russland)
Kart
Magadan
59°34′00″N 150°48′00″Ø

Magadan (russisk Магада́н), er en by og administrasjonssenter i Magadan oblast i Russland. Den ligger ved Tauiskbukta i Okhotskhavet, rundt 6 000 km øst for Moskva. Innbyggertall: 107 500 (est. 2006), 99 399 (folketelling 2002), 151 652 (folketelling 1989). Byen har 92 782 innbyggere i 2018[1][2][3][4][5][6].

Byen ble grunnlagt på 1930-tallet, på samme sted som en tidligere bosetning fra 1920-tallet, og den fikk innvilget bystatus i 1939. Den ble administrasjonssenter i Magadan oblast i 1953.

Næringsliv og transport

[rediger | rediger kilde]

De viktigste næringsveiene er skipsbygging og fiske. Byens havn er fullt seilbar fra mai til desember. Magadan har også en liten internasjonal lufthavn, Sokol lufthavn. Den delvis uasfalterte Kolymaveien fører fra Magadan til gullgruve-regionen ved de øvre delene av elva Kolyma, og derfra videre til Jakutsk, 2200 km unna.

Magadan ble grunnlagt i 1933 av Eduard Berzin, den første lederen av Dalstroj, for å fungere som havn for eksporten av gull og andre metaller fra gruvene i Kolyma-regionen. Byens størrelse og befolkning vokste hurtig, etterhvert som anleggene for den ekspanderende gruvevirksomheten i området raskt ble utbygget.

I stalintiden var Magadan et viktig transittsenter for fanger som ble sendt til arbeidsleirer. Driften av Dalstroj, et stort og brutalt gullgruvekonsern basert på tvangsarbeid, var byens viktigste økonomiske drivkraft i mange tiår i sovjet-tiden.

I mai 1944 var den amerikanske visepresidenten Henry Wallace på offisielt besøk[7], men han forsto ikke Magadans sanne natur. Han ble umiddelbart begeistret for sin vert, en hemmelig politimann, han beundret håndverk utført av fanger, og erklærte senere begeistret byen som «en kombinasjon av Tennessee Valley Authority og Hudson's Bay Company».[8]

Videre detaljer om denne perioden gis i artikkelen om Kolyma.

Magadan er svært isolert. Den nærmeste større byen er Jakutsk, 2000 km unna via en vei uten fast dekke, som er best brukt om vinteren, spesielt ettersom det ikke er noen bru over elva Lena ved Jakutsk (alternativene er ferge fra Nizjnij Bestjakh om sommeren, når resten av veien kan være uframkommelig på grunn av oversvømmelse, eller over isen om vinteren).

De viktigste inntektskildene for den lokale økonomien er gullutvinning og fiskeri. Gullproduksjonen har nylig gått tilbake[9] men fremtidsutsiktene ser gode ut. Fiskefangsten har økt fra år til år, men ligger fremdeles godt under de tildelte kvotene, tydeligvis som et resultat av en aldrende flåte.[10] Andre lokale næringsveier omfatter pasta- og pølsefabrikker og et destilleri.[11] Selv om jordbruk er vanskelig på grunn av det strenge klimaet, så finnes det mange offentlige og private jordbruksforetak.

Forholdene i Magadan har blitt forverret siden 1970-tallet, da gullutvinningen medførte høye investeringsnivåer og høy sysselsetting. I de siste årene har mange fabrikker og gruvevirksomheter blitt lagt ned, noe som har medført høy arbeidsledighet, alkoholisme og et kraftig fall i den lokale befolkningen.

Videre har investeringer fra utlandet lidd under krangling om eierskap, tross svært attraktive prospekter for utvinning av gull, tinn, sølv og kull, og ikke minst ressursene av olje og naturgass i regionen.

Det harde klimaet og dårlig utbygde infrastrukturen har delvis skylden, men den vanskelige overgangen fra Sovjet-tiden har ført til kollaps for mange selskaper, med det resultat at mange innbyggere har forlatt regionen.

Nylig ser det ut til å ha vært gjort nye anstrengelser for å oppmuntre til investeringer fra utlandet, som kunne medføre bedringer i økonomien. Under et besøk Magadan i november 2005 støttet president Putin utvidelsen av spesielle skattefordeler for regionen for å oppmuntre til utvinning av gull.

Romersk-katolsk kirke i Magadan

Byen har flere kulturelle institusjoner, herunder det Regionale Antropologiske Museet, et geologisk museum, et regionalt bibliotek, og et universitet. Byen har den enorme nye ortodokse Treenighetskatedralen, en nylig fullført romersk-katolsk kirke, og minnesmerket Sorgens maske, en enorm skulptur til minne om Stalins ofre, designet av Ernst Neizvestnyj.

Klimaet i Magadan er subarktisk. Vintrene er lange og svært kalde, med opp til seks måneder med temperaturer under null, slik at bakken er permanent frossen. Permafrost og tundra dekker mesteparten av regionen. Vekstsesongen er på bare hundre dager. Gjennomsnittstemperaturene ved kysten av Okhotskhavet spenner fra ÷22 °C i januar til 12 °C i juli. Gjennomsnittstemperaturene i innlandet spenner fra ÷38 °C i januar til 16 °C i juli.

Klimadata for Magadan
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C -13.8 -12.7 -7.9 -1.5 5.0 11.3 14.8 15.0 10.3 1.7 -7.2 -12.4 0,2
Døgnmiddeltemp. °C -16.0 -15.4 -11.2 -4.5 2.3 8.3 12.3 12.4 7.6 -0.8 -9.5 -14.6 −2,4
Normal min. temp. °C -18.2 -18.0 -14.4 -7.4 -0.5 5.3 9.7 9.8 5.0 -3.2 -11.9 -16.7 −5,0
Nedbør (mm) 15.7 13.0 16.8 32.1 36.6 46.5 73.1 97.8 84.5 75.5 58.1 25.1 574,8

Kjente personer fra Magadan

[rediger | rediger kilde]
  • Jelena Välbe – langrennsløper, VM- og OL-vinner.
  • Vadim Kozin (1903–1994), en populær russisk tenor på 1930-tallet. Dømt til straffearbeid i Kolyma-leirene i 1944, og ble senere boende i Magadan til sin død.
  • Nikolai Getman (1917–2004), ukrainsk kunstner, huskes for sine malerier av redslene i Kolymas gulag.

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • McGregor, E & Boorman, C: Long Way Round. Time Warner Books, 2004. ISBN 0-7515-3680-6
  • David J. Nordlander: Origins of a Gulag Capital: Magadan and Stalinist Control in the Early 1930s, Slavic Review, Vol. 57, No. 4 (Winter, 1998), pp. 791–812

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]