Lismore (Skottland)

Lismore
Lios Mòr
Lismore sett fra sør
Geografi
Plassering		Atlanterhavet
Øygruppe / del av		Hebridene
Areal		23,5 km²
Lengde		16 kilometer
Bredde		2 kilometer
Administrasjon
Land		Skottland
Region		Argyll and Bute
Demografi
Befolkning		192 (2011)
Posisjon
Lismore 56°31′00″N 5°30′00″V
Lismore på Commons

Lismore (skotsk-gælisk: Lios Mòr) er en øy som ligger i Indre Hebridene i regionen Argyll and Bute i Skottland. Klimaet er fuktig og mild, med over 166 cm regn registrert årlig. Denne fruktbare, lavtliggende øya var en gang et viktig senter for keltisk kristendom, med et kloster fra 600-tallet knyttet til den skotske helgenen Moluag, og ble senere sete for middelalderens biskopen av Argyll. Det er mange strukturer i ruiner, inkludert en rundhus og to festninger fra 1200-tallet.

I løpet av 1800-tallet ble det innført en rekke nye industrier introdusert, blant annet kalkbryting. I løpet av de første tiårene av 1900-tallet oversteg befolkningen 1000 innbyggere; men dette ble fulgt av en langvarig nedgang. Selv om antallet innbyggere nå er mindre enn 200, var det en liten økning fra 2001 til 2011. Omtrent en tredjedel av befolkningen ble registrert som gælisktalende på den førstnevnte dato. Den moderne økonomien er i stor grad basert på jordbruk, fiske og turisme, og den største bosetningen er Achnacroish. Ulike skipsvrak er registrert i nærheten.

Det gæliske stedsnavnet Lios Mòr, hvor Lios har betydningen «hage»^[1] eller «inngjerding»,^[2] og siste mòrbetyr ganske enkelt «stor» eller «mektig».^[1] Det reflekterer enten øyas fruktbarhet midt i fjellrike omgivelser, eller tilstedeværelsen av et definert område rundt det tidlige klosteret.^[3] En av de første kjente engelskspråklige referansene er til «Lismoir», registrert på 1500-tallet.^[4]

For landsbyen Achnacroish er det avledet fra Achadh na Croise og betyr «korsets mark/jorde».^[5] De andre små bosetningene er Clachan (landsby med en kirke)^[6] og Port Ramsay overfor Eilean Ramsay («Ramsays øy»). De fleste av de omkringliggende holmene har beskrivende navn som Eilean Dubh («svart øy»), Eilean nan Gamhna («Kalvøya») og Pladda («flat øy», fra norrønt).^[7][8]

Øya ligger i fjorden Loch Linnhe like nordvest for Oban og øst for Mull. Den er lang og smal. Den vesle øya Bernera på vest-siden henger sammen med Lismore ved fjære sjø.

Berggrunnen på øya består nesten utelukkende av kalkstein, som gir opphav til et svært fruktbart jordsmonn.

Jordbruk har vært en viktig næringsvei på grunn av den fruktbare jorda, tidligere var det en del korndyrking. Nå brukes øya bare til beiting (sauer og storfe) for kjøttproduksjon.

I likhet med mange andre skotske øyer har befolkningen tidligere vært mye større enn i dag og var på det meste oppe i ca. 1400, nå er den rundt en tiendedel av dette, og befolkningens gjennomsnittsalder er ganske høy.

• Achnacroish
• Clachan
• Port Ramsay
• Salen

På østsiden ligger den ganske godt bevarte, 2000 år gamle borgen Broch of Tirefour. Det finnes også ruiner av to festninger fra 1200-tallet, Achadun Castle i sør og Castle Coeffin i den nordlige delen, like ved ruinen av kirken Cathedral of St Moluag fra 1100-tallet, som i flere hundre år var et bispesete for Argyll-regionen. Det skal ha ligget et kloster her like fra 500-tallet, grunnlagt av den irske helgenen Moluag.

• Haswell-Smith, Hamish (2004): The Scottish Islands. Edinburgh: Canongate. ISBN 978-1-84195-454-7.
• Mac an Tàilleir, Iain (2003): Ainmean-àite/Placenames Arkivert 6. mars 2021 hos Wayback Machine.. (pdf) Pàrlamaid na h-Alba.
• Monro, Donald (1549): Description of the Western Isles of Scotland. William Auld. Edinburgh - 1774

• (en) Lismore – kategori av bilder, video eller lyd på Commons