Leon Bakst

Leon Bakst
Født		Лейб-Хаим Израилевич Розенберг 27. jan. 1866[1][2] Hrodna[3][4]
Død		27. des. 1924[5][6][7][2] (58 år) Rueil-Malmaison (Seine-et-Oise, Den tredje franske republikk)[8]
Beskjeftigelse		Kunstmaler, designer, kostymedesigner, scenograf, tegner, grafiker
Utdannet ved		Académie Julian
Barn		André Bakst
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Batignolles Cemetery
Medlem av		Mir iskusstva
Utmerkelser		Offiser av Æreslegionen
Leon Bakst på Commons

Léon Bakst (russisk: Лев Самойлович Бакст, Lev Samojlovitsj Bakst; egentlig Lejb-Khaim Israilevitsj Rosenberg; født 27. april^jul./ 9. mai 1866^greg. i Grodno, død 27. desember 1924 i Rueil-Malmaison), var en russisk kunstmaler, illustratør, scenograf og klesdesigner. Både som scenograf og klesdesigner var han en person som gikk nye veier.

Bakst kom til verden i Grodno (i dagens Belarus). Foreldrene var jøder og hørte til middelklassen. Etter eksamen ved gymnaset, studerte han ved Det keiserlige kunstakademiet i St. Petersburg. Samtidig arbeidet han deltid som bokillustratør.

I forbindelse med sin første utstilling, i 1889, tok han navnet Bakst, på bakgrunn av at mormoren var født Baxter. I begynnelsen av 1890-årene stilte han ut verkene sine sammen med kunstnere som arbeidet med vannfarger. I perioden 1893-97 bodde han i Paris, der han studerte ved Académie Julian. Imidlertid besøkte han St. Petersburg flere ganger.

I andre halvpart av 1890-tallet kom Bakst med i sirkelen av forfattere og kunstnere dannet av Sergej Djagilev og Aleksandr Benois. Kunstbevegelsen Mir iskusstva sprang ut fra denne sirkelen. Sammen med Sergej Djagilev grunnla han det virkningsfulle tidsskriftet som het Mir iskusstva (=Kunstverden). Bakst ble berømt for sin utforming av dette tidsskriftet.

Bakst fortsatte også som staffelimaler. Han malte portretter av blant annet Filipp Maljavin (1899), Vasilij Rozanov (1901), Andrej Belij (1905) og Zinaida Gippius (1906). Han var også kunstlærer for barna til en russisk storfyrste. I 1902 fikk han oppdrag av tsaren, Nikolaj II, om å male Møte mellom russiske sjømenn Bakst var da i Paris.

I 1898 viste han sine arbeider i den Djagilev-organiserte Første utstillig av russiske og finske kunstnere, en Mir Iskusstva-utstilling. Verker fra hans hånd ble også vist ved en utstilling i München, og ved utstillinger i regi av Forbundet for russiske kunstnere.

Under revolusjonen i 1905 arbeidet Bakst for tidsskriftet Zjupel, Adskaja Pusjta og Satyricon. I tiden etter var han illustratør i kunstbladet Apollon.

Fra 1909 arbeidet Bakst for det meste som teatermaler, scenograf. Han designet scenene til flere greske tragedier. Allerede i 1908 fekk han mye ros for sine teatermalerier til Djagilevs oppsetjinger med Ballets Russes. Han laget scenedekorasjonene til Cleopatra (1909), Sjeherasad (1910), Karneval (1910), Narcissus (1911), Le Spectre de la Rose (1911), og Daphnis og Chloé (1912)). I disse årene budde Bakst i Vest-Europa, etter som han var jøde og underlagt restriksjoner på hvor han kunne bo i Russland.

Under sine besøk til St. Petersburg underviste han på Zvantseva-skolen, der Marc Chagall var en av hans elever (1908–10).

I 1914 ble Bakst valgt inn i Det keiserlige kunstakademiet.

I 1918 brøt Bakst med Djagilev og Ballets Russes. Han døde i 1924 i Rueil-Malmaison av en lungesykdom.

• 
  Selvportrett, 1893
• 
  Kveldsmåltid, 1902

• (en) Léon Bakst – kategori av bilder, video eller lyd på Commons