Hopp til innhold

Leder av det konservative parti (Storbritannia)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Leder av Det konservative partiet er den mest høytstående politiker i Det konservative parti i Storbritannia.

Etableringen av Det konservative partiet er vanligvis datert til Tamworth-manifestet levert den 18. desember 1834 av Robert Peel.

Frem til 1922, var det ingen formell «Leder av Det konservative partiet». Det var lederen av Det konservative partiet i hver av de to husene, og de ble ansett som likeverdige med mindre en av dem var enten var statsminister eller en tidligere statsminister, eller hvis en bestemt krise (slik som i 1846-1847 eller 1916) hadde resultert i en klart hevdet autoritet over andre. I perioder når dette ikke var tilfelle (1881-1885, 1911-1916, 1921-1922) det var ingen klar «Leder av Det konservative partiet» – dette har bidratt til noen av de interne partikonfliktene på den tiden. Skillet mellom lederne er ofte oversett av mange, og det er lister i omløp som antar at den eventuelle ene lederen som dukket opp etter en periode med like lederskap var leder fra starten. Dog dette var ikke alltid tilfelle – for eksempel i 1881 var det allment forventet at Underhusets leder Stafford Northcote ville bli den neste konservative statsminister, men på det tidspunktet når partiet kom tilbake i regjering i 1885 hadde den politiske utviklingen resultert i at Overhusets leder Robert Gascoyne-Cecil, 3. marki av Salisbury hadde sterkere krav til statsministerposten.

Da Parliament Act 1911 reduserte innflydelsen til lordene, virket det sannsynlig at lederen i Underhuset ville være den fremtredende kandidaten, men det var ikke formelt anerkjent før elleve år senere, og det var flere anledninger når medlemmer av Overhuset var vurdert som en sterk kandidat for ledelse av hele partiet etter dette tidspunktet. Siden 1922 har en overordnet leder vært formelt valgt av et fellesmøte i parlamentsmedlemmer, adelige og potensielle parlamentariske kandidater, selv når partiet er i opposisjon. Frem til 1965 var dette valget en automatisk bekreftelse for den personen som allerede hadde blitt spurt av monarken til å danne regjering; lederstolen var dog ikke tom i enhver periode når partiet var i opposisjon i denne perioden. Siden 1965 en rakke av stemmegivninger har blitt avholdt for å velge mellom konkurrerende kandidater. Dette ble igangsatt av Alec Douglas-Home i 1964 etter et forvirret forhold til sin egen utnevnelse i 1963.

Overordnet leder for Det konservative partiet: 1834-1922

[rediger | rediger kilde]
Overordnet leder

(Født–Død)

Portrett Fødselsland Valgkrets / Tittel Fra Til Statsminister (periode)
Sir Robert Peel

(1788–1850)

Englands flagg England Tamworth 18. desember
1834
29. juni
1846
ds. 1834–35
Melbourne 1835–41
ds. 1841–46
Edward Smith-Stanley

14. jarl av Derby fra 1851
(1799–1869)

Englands flagg England Baron Stanley inntil 1851

Jarl av Derby fra 1851

29. juni
1846
27. februar
1868
Russell 1846–52
ds. 1852
Aberdeen 1852–55
Palmerston 1855–58
ds. 1858–59
Palmerston 1859–65
Russell 1865–66
ds. 1866–68
Benjamin Disraeli
1. jarl av Beaconsfield fra 1876
(1804–1881)
Englands flagg England Buckinghamshire inntil 1876
Jarl av Beaconsfield fra 1876
27. februar
1868
19. april
1881
ds. 1868
Gladstone 1868–74
ds. 1874–80
Gladstone 1880–85
Ikke besatt
Leder av Overhuset – 3. marki av Salisbury
Leder av Underhuset – Stafford Northcote
19. april
1881
23. juni 
1885
Robert Gascoyne-Cecil
3. marki av Salisbury
(1830–1903)
Englands flagg England Marki av Salisbury 23. juni
1885
11. juli
1902
ds. 1885–86
Gladstone 1886
ds. 1886–92
Gladstone 1892–94
Rosebery 1894–95
ds. 1895–1902
Arthur Balfour
(1848–1930)
Skottlands flagg Skottland Manchester East inntil 1906
City of London fra 1906
11, juli
1902
13. november
1911
ds.1902–05
C.-Bannerman 1905–08
Asquith 1908–16
Ikke besatt
Leder av Overhuset – 5. marki av Lansdowne
Leder av Underhuset – Andrew Bonar Law
13. november
1911
10. desember
1916
Andrew Bonar Law
(1858–1923)
New Brunswick,
Canadas flagg Canada
Bootle inntil 1918
Glasgow Central fra 1918
10. desember
1916
21. mars
1921
Lloyd George 1916–22
Ikke besatt

Leder av Overhuset – Lord Curzon
Leder av Underhuset – Austen Chamberlain

21. mars
1921
23. oktober
1922

Lederen av Det konservative partiet (1922–)

[rediger | rediger kilde]
Leder

(Født–Død)

Portrett Fødselsland Valgkrets / Tittel Fra Til Statsminister (periode)
Andrew Bonar Law
(1858–1923)
New Brunswick,
Canadas flagg Canada
Glasgow Central 23. oktober
1922
28. mai
1923
ds.
Stanley Baldwin
(1867–1947)
Englands flagg England Bewdley 28. mai
1923
31. mai
1937
ds. 1923–24
MacDonald 1924
ds. 1924–29
MacDonald 1929–35
ds. 1935–37
Neville Chamberlain
(1869–1940)
Englands flagg England Birmingham Edgbaston 31. mai
1937
9. oktober
1940
ds. 1937–40
Churchill mai–okt. 1940
Winston Churchill
(1874–1965)
Englands flagg England Epping inntil 1945
Woodford fra 1945
9. oktober
1940
21. april
1955
ds. 1940–45
Attlee 1945–51
ds. 1951–55
Anthony Eden
(1897–1977)
Englands flagg England Warwick and Leamington 21. april
1955
22. januar
1957
ds.
Harold Macmillan
(1894–1986)
Englands flagg England Bromley 22. januar
1957
11. november
1963
ds.
Alec Douglas-Home
(1903–1995)
Englands flagg England Jarl av Home inntil 1963
Kinross and Western
Perthshire fra 1963
11. november
1963
27. juli
1965
ds. 1963–64
Wilson 1964–70
Edward Heath
(1916–2005)
Edward Heath Englands flagg England Bexley inntil 1974
Sidcup fra 1974
27. juli
1965
11. februar
1975
ds. 1970–74
Wilson 1974–76
Margaret Thatcher
(1925–2013)
Englands flagg England Finchley 11. februar
1975
27. november
1990
Callaghan 1976–79
ds. 1979–90
John Major
(1943–)
Englands flagg England Huntingdon 27. november
1990
19. juni
1997
ds. 1990–97
William Hague
(1961–)
Englands flagg England Richmond, Yorks 19. juni
1997
13. september
2001
Blair 1997–2007
Iain Duncan Smith
(1954–)
Skottlands flagg Skottland Chingford and Woodford Green 13. september
2001
6. november
2003
Michael Howard
(1941–)
Wales’ flagg Wales Folkestone and Hythe 6. november
2003
7. oktober
2005[1]
David Cameron
(1966–)
Englands flagg England Witney 6. desember
2005
11. juli
2016
Brown 2007–10
ds. 2010–16
Theresa May
(1956–)
Englands flagg England Maidenhead 11. juli
2016
7. juni 2019[2][3] 11. juli 2016 – 24. juli 2019
Boris Johnson
(1964–)
USAs flagg USA Uxbridge and South Ruislip 23. juli 2019[4] 5. september
2022
Johnson 24. juli 2019 – 6. september

2022

Liz Truss
(1975–)
Englands flagg England South West Norfolk 5. september
2022
24. oktober
2022
6. september 2022 – 25. oktober 2022
Rishi Sunak
(1980–)
Englands flagg England Richmond (Yorks) 24. oktober
2022
25. oktober 2022 –

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Interimsleder: 7. oktober 2005 – 6. desember 2005
  2. ^ «Theresa May officially steps down as Tory leader» (på engelsk). BBC. 7. juni 2019. Arkivert fra originalen 7. juni 2019. Besøkt 8. juni 2019. 
  3. ^ Interimsleder: 7. juni 2019 – 23. juli 2019
  4. ^ [1]
Autoritetsdata