Joharis vindu

Joharis vindu er en psykologisk modell for å karakterisere ulike sider ved kommunikasjon. Modellen ble utviklet på 1950-tallet ved University of California av psykologene Joseph Luft og Harrington «Harry» Ingham. Navnet johari kommer av en sammensetning av opphavsmennenes fornavn.

Modellen beskriver hvordan evnen til å være åpen og tydelig og lytte til innspill er grunnleggende for å kunne danne seg et bilde av hvordan en blir oppfattet av andre.

Joharis vindu er en firefeltskvadrant fremstilt som et vindu.

Det åpne feltet, også kalt arena, representerer det åpne jeget; det jeg vet om meg selv (kjent av jeget) og det andre vet om meg (kjent av andre).

Det blinde feltet representerer det blinde jeget; det jeg ikke vet om meg selv (ukjent av jeget) men det andre vet om meg (kjent av andre).

Fasade representerer det skjulte jeget; det jeg vet om meg selv (kjent av jeget) men det andre ikke vet (ukjent av andre).

Det ukjente feltet representerer det ukjente jeget; det jeg ikke vet om meg selv (ukjent av jeget) det andre ikke vet (ukjent av andre).

Ifølge teorien har personer med et stort åpent felt de beste forutsetninger for å kommunisere og samhandle med andre. Personen har da gjerne lett for å kommunisere, og både ta i mot og gi ut informasjon. Faren for misforståelser og feiltolkninger i kommunikasjonen vil med dette utgangspunktet være redusert.

Det er ikke alltid ønskelig å være i det åpne feltet. Det er ikke nødvendigvis meningsfylt å være mye til stede i det åpne vinduet gjennom møter med tilfeldige personer, eller fjerne kontakter. I dette kan altså en selvbevisst person velge å tilpasse seg omgivelsene gjennom å redusere eller forsterke sine kommunikative egenskaper. For andre mindre selvbevisste personer vil kontekst og omgivelser kunne påvirke størrelsen på de ulike vinduene.

Den største ruten angir hovedtrekk i personenes kommunikasjonsstil.

Den åpne har en stor arena. For en åpen og ærlig person vil dette feltet kunne fremstilles som større og dominerende i vinduet. Dette skjer gjennom økt eksponering og synlighet, men også gjennom å være inkluderende, lyttende og mottakelig for feedback.

Synseren har et stort blindt felt. Personen er gjerne åpen på egne mål og følelser, men viser ikke samme evne til å lytte og ta hensyn til andres meninger.

Den spørrende har et stort fasadefelt. Personen holder gjerne egne meninger for seg selv, men er spørrende og nysgjerrig på andres meninger og innspill.

Muslingen, eller den tause, har et stort ukjent felt. Et stort ukjent felt viser en person som ikke er bevisst på hvordan andre ser og tolker seg, men som andre heller ikke vet så mye om.

Joharis vindu nyttes for å oppnå økt selvinnsikt og for å optimalisere samarbeid og effektivitet i grupper og organisasjoner. Dette gjøres gjennom å øke åpenheten i samspillet med andre. En kombinasjon med egen åpenhet og tydelighet, og samtidig fokus på å være lyttende og iakttakende medvirker til at arenaen for åpenhet vokser, og de andre vinduene blir mindre. Ved å redusere fokus på fasade og gjennom økt bevissthet på egen blind kommunikasjon vil det åpne feltet bli større. Fasaden kan bli redusert gjennom økt åpenhet, og det blinde feltet kan bli redusert gjennom å ta seg tid til å lytte og tilpasse seg innspill fra andre.

En vurdering av størrelsen i de fire feltene i joharis vindu vil bestå av forholdsvis subjektiv vurderinger, enten vurderingen er for egne eller andres kommunikative egenskaper.

• Ukjente ukjente, utsagn som danner utgangspunkt for en matrise for bevissthet og forståelse, og er en adapsjon av joharis vindu

• Luft, J. and Ingham, H. (1955) The Johari window, a graphic model of interpersonal awareness, Proceedings of the western training laboratory in group development. Los Angeles: UCLA