Jean Giraudoux
| Jean Giraudoux | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Hippolyte Jean Giraudoux 29. okt. 1882[1][2][3][4]  Bellac | ||
| Død | 31. jan. 1944[1][2][3][5] (61 år) Paris[2][6] | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker, manusforfatter, diplomat, romanforfatter, essayist, skribent[7] | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | École normale supérieure Lycée Lakanal | ||
| Barn | Jean-Pierre Giraudoux | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[8] | ||
| Gravlagt | Cimetière de Passy Grave of Giraudoux | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk[9][10] | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen Concours général (1902) | ||
| Viktige verk | Den gale fra Chaillot | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Hippolyte Jean Giraudoux (1882–1944) var en fransk forfatter. Han skrev skuespill, romaner og essays, og var i tillegg diplomat og politiker. Han ledet det franske informasjonsministeriet 1939–1940 i Édouard Daladiers regjering.[11][12]
Han debuterte med en novellesamling i 1909, og begynte i slutten av 1920-åra å skrive for teatret. Han samarbeidet med skuespilleren og teaterlederen Louis Jouvet.[13][14][15]
Skuespillet Undine (1939) er basert på H.C. Andersens Den lille havfrue,[16] mens Siegfried i romanen (1922) og skuespillet (1928) Siegfried er en ung soldat fra første verdenskrig som rammes av hukommelsestap og veksler mellom tysk og fransk tilknytning.[17] Giraudoux' Apollon fra Bellac (1942) ble satt opp av Fjernsynsteatret i 1960.[18] Komedien Amfitryon 38 (1929) skulle vært oppført på Nationaltheatret i april 1940,[19] og ble utgitt på norsk i serien Cappelens upopulære skrifter i 1949.[20] Den gale frå Chaillot (1945) ble oppført på Det norske teatret i 1950 og 1973, med henholdsvis Ragnhild Hald og Tordis Maurstad i tittelrollen.[21][22]
Stykket Det blir ikke noen Trojanerkrig (La Guerre de Troie n'aura pas lieu, 1935)[23] var en advarsel mot nazismen. Giraudoux ble henrettet av de tyske okkupasjonsmyndighetene som hadde besatt Frankrike siden 1940.[24] Stykket ble sendt i Radioteatret i 1952.
Gunnar Høst tok i 1942 doktorgrad med avhandlingen L'oeuvre de Jean Giraudoux.[25]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Giraudoux, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Gemeinsame Normdatei[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000692, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 23447[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 3795[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Жироду Жан, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990002701, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ LIBRIS, Libris-URI 1zcffjqk2sg1zkw, utgitt 1. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119050769; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119050769.
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990002701, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ (no) «Jean Giraudoux» i Store norske leksikon
- ^ Hurum, Hans Jørgen (1942). Franske døgn. Oslo: Aschehoug. s. 56-57.
- ^ Rygg, Maja Lise Rønneberg (1996). All verden er en scene. Oslo: Gyldendal. s. 71. ISBN 8205236356.
- ^ Ronald Grambo (1995). «Louis Jouvet – teatrets kammertjener». Bokvennen. Oslo: Bokvennen forl. s. 52-55.
- ^ Anders Wyller (1930). «Teater i Paris». Samtiden. Aschehoug. s. 671-684.
- ^ Sven Hakon Rossel (1970). «Undine-motivet hos Friedrich de la Motte-Fouque, H.C. Andersen og Jean Giraudoux». Edda. Oslo: Universitetsforl. s. 151-162.
- ^ Levander, Hans (1997). Hvem er hvem i litteraturen. [Oslo]: Kunnskapsforl. s. 166, 189. ISBN 8257306703.
- ^ Ørjasæter, Jo (1994). Fjernsynsteatret. Ad notam Gyldendal. s. 25. ISBN 8241704224.
- ^ Rønneberg, Anton (1949). Nationaltheatret gjennom femti år. Gyldendal. s. 366.
- ^ Giraudoux, Jean (1949). Amfitryon 38. Oslo: Cappelen.
- ^ Den galne frå Chaillot. [Oslo]: Det Norske teatret. 1950.
- ^ Den gale frå Chaillot. [Oslo]: Det norske teatret. 1973.
- ^ Giraudoux, Jean (1952). Det blir ikke noen Trojanerkrig. Oslo.
- ^ Rygg, Maja Lise Rønneberg (1999). Fra Hellas til happening. Oslo: Gyldendal. s. 174. ISBN 8205260206.
- ^ Høst, Gunnar (1942). L'oeuvre de Jean Giraudoux. Oslo: Aschehoug.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jean Giraudoux – kategori av bilder, video eller lyd på Commons