Hopp til innhold

Inkognitogata (Oslo)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inkognitogata
Like ved Incognito løkke, som har gitt gaten navn.
Basisdata
NavnInkognitogata (1–37)
LandNorge
GAB-gatenr13357
StrøkBak Slottet / Uranienborg
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1866
NavnebakgrunnIncognito løkke
TilstøtendeUranienborgveien, Riddervolds gate, Meltzers gate, Colbjørnsens gate, Henrik Ibsens gate
Kart
Inkognitogata
59°55′09″N 10°43′28″Ø
Inkognitogata på Commons
Enden mot Uranienborgveien ca. 1870. På den tiden hadde bare oversiden bebyggelse. Vi ser (f.v.) nr. 7, 5, 3 og 1 samt Uranienborgveien 6.
Foto: Per Adolf Thorén

Inkognitogata (1–37, 2–36) er en gate i Oslo som ligger ett kvartal bak Slottet. Den begynner i Uranienborgveien og følger Slottsparken hele veien i retning mot Oslofjorden, til Henrik Ibsens gate (tidligere Drammensveien).

Gaten har i overkant av 30 husnumre. Det meste av gaten består fremdeles av byvillaer som ble bygget på siste halvdel av 1800-tallet. De fleste er i dag bygget om til kontorlokaler. Ellers ligger Italias, Sør-Koreas og Sveriges ambassader her.

Villa Parafina, som er regjeringens representasjonsbolig, har inngang fra både Riddervolds gate og Inkognitogata. Den har adresse Parkveien 45. Ved siden av denne ligger statsministerboligen.

[rediger | rediger kilde]

Allerede på 1700-tallet lå det et hus i skogen bak «Bellevue» som platået slottet i dag ligger på, het. Alleen opp til huset gikk helt fra det som i dag er Aker Brygge og man kan fremdeles se en liten del av den gjennom Dronningparken. Huset ble kalt Incognito («under ukjent navn») og var eid av Bernt Anker, som også eide Paléet som senere ble kongebolig i Christiania. Huset fikk antageligvis navnet fordi det var så bortgjemt.

Historie etter 1840

[rediger | rediger kilde]

Da Slottet var bygget ble det bestemt at det skulle bygges paléer i området rundt. Dette var begynnelsen på det som senere ble kjent som «Vestkanten». De aller fleste av disse villaene står fremdeles i dag, nesten alle er fredet og holdt i god stand. Etter som tiårene gikk og byen vokste ble noen av tomtene kjøpt opp av investorer som rev og bygget bygårder. I denne gaten skjedde det ikke med så mange adresser, i Oscars gate, ett kvartal vestover, er det meget få paleer som står igjen i dag.

Trafikalt bilde

[rediger | rediger kilde]

Inkognitogata er en forholdsvis rolig gate. Mellom Henrik Ibsens gate og Riddervolds gate er det ett kjørefelt i hver retning, ingen parkeringsplasser og spor for trikk. Mellom Riddervolds gate og Uranienborgveien er det enveiskjørt i østlig retning med parkeringsplasser.

Gaten i dag

[rediger | rediger kilde]

Gaten, fasadene og trærne, også til en viss del porter gjerder osv., er i dag fredet av Byantikvaren.

Bygninger i uvalg

[rediger | rediger kilde]
Nr Bilde Beskrivelse
1 Inkognitogata 1 Murvilla (ark. Asmus Lenschow) oppført 1868. To etasjer med pusset fasade. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[1][2]
2 Inkognitogata 2 Frittstående bygård oppført for Ferdinand Christensen i 1897 ved arkitekt Carl Anian Aaman. Tre etasjer i pusset tegl og med karakterisk, asymmetrisk plassert bueåpning over to etasjer. Noe lignende er oppført i Oscars gate 26.[3] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[4]
2B Inkognitogata 2 Bygård oppført for Anders Blystad i 1885.[5] Tre etasjer i pusset tegl med brukket hjørne. Henger sammen med Uranienborgveien 4. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[6]
3 Inkognitogata 3 Stor murvilla (ark. Asmus Lenschow) oppført 1867. I dag Sør-Koreas ambassade.[7] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[8]
4 Inkognitogata 4 Frittliggende leiegård (ark. Frithjof Aslesen) oppført 1893. Tre etasjer i pusset tegl. Nyrenessanse.[9] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[10]
5 Inkognitogata 5 Karakteristisk murvilla med hjørnetårn oppført 1868. Stilmessige likhetstrekk med nabohusene, som er tegnet av Asmus Lenschow. Pusset fasade. Huset i sin tid italiensk kanselli, men har fra slutten av 1920-årene vært italiensk ambassadørresidens. Vernet sammen med stallbygningen på øverste del av tomten.[11]
6 Inkognitogata 6 Frittliggende bygård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1889. To etasjer i pusset tegl.[5] Vernet etter plan- og bygningsloven.[12]
7 Inkognitogata 7 Stor murvilla oppført 1868 av og for Asmus Lenschow. I dag Italias ambassade.[7][13] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[14]
8 Inkognitogata 8 Villa (ark. Ove Ekman) oppført 1884. To etasjer i pusset tegl. Asymmetrisk plassert karnapp med altan.[15] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[16]
10 Inkognitogata 10 Vertikaldelt dobbeltvilla (ark. Due og Steckmest) oppført 1883. To etasjer i pusset tegl. Et forvarsel om stilen i Det engelske kvarter, som ble oppført like etterpå.[7][17] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[18]
12 Inkognitogata 12 Frittliggende bygård (ark. Stener Lenschow) oppført 1879. Pusset tegl i to og en halv etasje. Asymmetrisk gatefasade i nyrenessanse.[7][19] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[20]
13–15 Inkognitogata 13–15 Frittliggende leiegård oppført av og for N.S.D. Eckhoff. To og en halv etasje i pusset tegl. To halvdeler, opprinnelig med tre leiligheter hver.[21] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[22]
14 Inkognitogata 14 Villa oppført 1875 av Due og Steckmest for førstnevnte, som bodde her til utpå 1880-tallet. Tilbygg fra 1888. Disponeres av Frankrikes ambassade.[23][24] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[25]
16 Inkognitogata 16

Leiegårdsvilla oppført 1873 av Due og Steckmest for førstnevnte. Sammensatt form med 2–3 etasjer i pusset tegl.[7][26][27] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[28]

17 Inkognitogata 17 Treetasjers gård (ark. Victor Nordan) fra 1893. Rød tegl, pusset i første etasje. Nyrenessanse.[29] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[30]
18 Inkognitogata 18 Murvilla (ark. Henrik Nissen) oppført 1891, i dag Statsministerboligen.[7] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[31]
20 Inkognitogata 20 Incognito løkke. (Tidligere Parkveien 49.)[32][33] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[34]
22 Inkognitogata 22 Bygård (ark. Gunnar Schultz) oppført 1928.[35] Upusset rød tegl. To etasjer samt mansardetasje.
24 Inkognitogata 24 Frittliggende villaleiegård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1883 for grosserer Adolf Holter. Pusset tegl i en romantisk variant av nyrenessanse. Villaen har vært tilholdssted for Riksmålsforbundet, og er kjent som Riksmålsborgen.[7][36][37] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[38]
24C Inkognitogata 24B Karakteristisk murvilla (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1875–82, opprinnelig med adresse Parkveien 51B.[39] To til tre etasjer med polygonalt, fremskutt midtparti og høyere sidefløy. Pusset fasade. Vernet etter PBL.[40]
26 Inkognitogata 26 Villa oppført 1870 for fabrikkeier Hans Swang. Tre etasjer i pusset tegl. Kjent som Slottet bak Slottet. Inneholder i dag kontorer og utleieleiligheter. Vernet etter Plan- og bygningsloven.[41] Omregulert til Colbjørnsens gate 3.
27 Inkognitogata 27 Villa Holter (ark. Ove Ekman) ble oppført for grosserer Adolph Martin Holter på denne adressen i 1871–72. Hovedfasaden vender imidlertid mot Colbjørnsens gate, og adressen regnes vanligvis som Colbjørnsens gate 5. Fikk sterkere jugendpreg etter en ombygging i 1906. Sveriges ambassade, så den svenske ambassadørens residens, fra 2019 igjen ambassade.[7][32] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[42]
28A Inkognitogata 28A Bygård i mur (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1879–80. To etasjer med pusset fasade, tårnetasje i sør. Fredet i 1995.[43]
28B Inkognitogata 28B Bygård i mur (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1879–80. Tre etasjer med pusset fasade. Fredet i 1995.[43] Det finnes også en bakgårdsfløy nummerert 28C.
29 Inkognitogata 29 Villa oppført 1872 av og for N.S.D. Eckhoff. To etasjer i pusset tegl.[7] Listeført.[44]
30 Inkognitogata 30 Leiegård fra slutten av 1800-tallet. Thorvald Stoltenberg vokste opp her.[7] Listeført.[43]
31 Inkognitogata 31 Villa (ark. Einar Smith) oppført 1881 for kjøpmann Carl Adolph Riis. Påbygget i 1883 (ved Carl Konopka) og 1886 (ved Christian Linthoe). Pusset tegl i to og en halv etasje. Sammensatt form med hevet midtparti samt brukket hjørne med rund karnapp.[45] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[46]
32 Inkognitogata 32 Treetasjers leiegård i pusset tegl fra slutten av 1800-tallet. Fredet 1995 som del av Parkkvartalet (ikke sidebygning i 32B).[43]
33 Inkognitogata 33 Frittliggende leiegård (ark. N.S.D. Eckhoff) oppført 1874. Pusset tegl i tre etasjer og med karakteristiske hjørnetårn i fire etasjer. Burundis ambassade holdt til her en kort stund.[47] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[46]
34 Inkognitogata 34 Treetasjers leiegård i pusset tegl fra slutten av 1800-tallet, muligens tegnet av E. Gunderud. Fredet 1995.[43]
35 Inkognitogata 35 Leiegårdsvilla (ark. N.S.D. Eckhoff) i 3 1/2 etasjer oppført i 1873–74, rehablitert 2008. Listeført.[48]
37 Inkognitogata 37 Stor murvilla oppført ca. 1870 for Thøger Binneballe på en tomt som tidligere hadde adresse Drammensveien 23.[39] Vernet etter Plan- og bygningsloven.[49] Her holdt Algeries ambassade til i en årrekke. Under ombygging i 2019–21.[50]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (no) «Inkognitogata 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  2. ^ Arkitekturhistorie.no om Asmus Lenschow
  3. ^ Geir Tandberg Steigan: Inkognitogaten 2 (Arkitekturhistorie.no)
  4. ^ (no) «Inkognitogata 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Inkognitogaten 6 (Arkitekturhistorie.no)
  6. ^ (no) «Inkognitogata 2B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ a b c d e f g h i j Knut Are Tvedt, red. (2010). «Inkognitogata». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 277. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  8. ^ (no) «Inkognitogata 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ Geir Tandberg Steigan: Inkognitogaten 4 (Arkitekturhistorie.no)
  10. ^ (no) «Inkognitogata 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  11. ^ (no) «Inkognitogata 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ (no) «Inkognitogata 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  13. ^ Geir Tandberg Steigan: Inkognitogaten 7 (Arkitekturhistorie.no)
  14. ^ (no) «Inkognitogata 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  15. ^ Geir Tandberg Steigan: Inkognitogaten 8 (Arkitekturhistorie.no)
  16. ^ (no) «Inkognitogata 8». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ Geir Tandberg Steigan: Inkognitogaten 10 (Arkitekturhistorie.no)
  18. ^ (no) «Inkognitogata 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  19. ^ Geir Tandberg Steigan: Inkognitogaten 12 (Arkitekturhistorie.no)
  20. ^ (no) «Inkognitogata 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  21. ^ Geir Tandberg Steigan: Inkognitogaten 13–15 (Arkitekturhistorie.no)
  22. ^ (no) «Inkognitogata 13–15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ Geir Tandberg Steigan: Inkognitogaten 14 (Arkitekturhistorie.no)
  24. ^ «Ambassade de France: Mission de défense». Arkivert fra originalen 25. desember 2015. Besøkt 13. oktober 2015. 
  25. ^ (no) «Inkognitogata 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ Geir Tandberg Steigan: Inkognitogaten 16 (Arkitekturhistorie.no)
  27. ^ Bruun, Ole Daniel (1999). «350 Inkognitogata 16». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 63. ISBN 82-573-0948-6. 
  28. ^ (no) «Inkognitogata 16». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  29. ^ Geir Tandberg Steigan: Inkognitogaten 17 (Arkitekturhistorie.no)
  30. ^ (no) «Inkognitogata 17». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ (no) «Inkognitogata 18». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  32. ^ a b Geir Tandberg Steigan: Arkitektur og historie i Oslo
  33. ^ Knut Are Tvedt, red. (2010). «Incognito løkke». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 276. ISBN 978-82-573-1760-7. 
  34. ^ (no) «Incognitoløkken». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ (no) «Inkognitogata 22». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  36. ^ Geir Tandberg Steigan: Inkognitogaten 24 (Arkitekturhistorie.no)
  37. ^ Bruun, Ole Daniel (1999). «541 Små leiegårder bak Slottet». Arkitektur i Oslo. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 102. ISBN 82-573-0948-6. 
  38. ^ (no) «Inkognitogata 24». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  39. ^ a b Kart fra 1900 hos Oslo kommune.
  40. ^ (no) «Parkveien 51B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  41. ^ (no) «Inkognitogata 26». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  42. ^ (no) «Colbjørnsens gate 5 og Inkognitogata 27 og 27B». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  43. ^ a b c d e (no) «Parkkvartalet». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  44. ^ (no) «Inkognitogata 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ Geir Tandberg Steigan: Inkognitogaten 31 (Arkitekturhistorie.no)
  46. ^ a b (no) «Inkognitogata 31–33». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  47. ^ Geir Tandberg Steigan: Inkognitogaten 33 (Arkitekturhistorie.no)
  48. ^ (no) «Inkognitogata 35». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  49. ^ (no) «Inkognitogata 37». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  50. ^ Lokalhistoriewiki om Inkognitogata.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Inkognitogata_(Oslo)&oldid=24713429»