Ikonografi

Ikonografi er et kunsthistorisk begrep som undersøker ideene og motivenes innhold i et kunstverk, og som således studerer identifikasjon, beskrivelse og fortolkning av bilders innhold. Begrepet ikonografi betyr bokstavelig «skrive med bilder» og kommer fra gresk εικον (bilde) og γραφειν (å skrive).

En sekundær mening er framstillingen av ikoner i den bysantinske og ortodokse kristne tradisjonen (se kristen ikonografi), men en del av dette er videreføring av den tyskamerikanske kunsthistorikeren Erwin Panofskys metode.

Begrepet benyttes også i flere akademiske felt utover kunsthistorie, eksempelvis semiotikk og studier av massemedia.

Det er vanskelig å skille mellom ikonografi og det beslektede begrepet ikonologi, da begge begrepene ble fremmet av Panofsky og inngår i en metode for å analysere kunstens innhold. Ikonologien er da tolkningsdelen av metoden og en bruker betegnelsen ikonografi på metoden.

Ikonografi og ikonologi er kunsthistoriske begreper som ble fremmet i 1920- og 1930-årene av hovedsakelig Erwin Panofsky. Selv definerte han «ikonografi» til å være «den gren av kunsthistorien som beskjefter seg med kunstverkets innhold eller mening i motsetningen til dens form».^[1] For å kunne foreta en ikonografisk analyse er det nødvendig å kjenne til relevant teori om kunstverket og den kulturhistoriske sammenhengen verket er skapt i. Denne analysemodellen var en reaksjon på den sterke fokuseringen på stil som hadde vært vanlig innen kunsthistorien.

Panofsky utviklet ikonografien og ikonologien i 1939 til en tretrinnsprosess for tolking som kalles ikonografisk analyse:

• Førikonografisk analyse,
• Ikonografisk analyser (i dens snevre forstand), og
• Ikonologisk tolkning (i den dypere forstand)

Han skilte således mellom kunstverkets

• Primære eller naturlige mening (som konstituerer de kunstneriske motivenes verden)
• Sekundære eller konvensjonelle innhold (som konstituerer bildenes, historienes og allegorienes verden)
• Egentlige mening eller innhold (som konstituerer de «symbolske» verdienes verden)

Sistnevnte tredeling er å betrakte som fortolkningsobjektet mens den første er fortolkningens handling^[2]

Tabell etter Edwin Panofsky^[3]

Det første nivået, det førikonografiske, forutsetter en vanlig praktisk erfaring, men en må også kjenne til hvordan de forskjellige epokene i stilhistorien har utformet kunstverket.

Det andre nivået, den ikonografiske analysen, forutsetter at en kjenner til historien bak kunstverket. Det kan være historiske og litterære kilder, eller historiske forutsetninger. Et eksempel på dette er kristen ikonografi der utviklingen av det kristne kirkebygget vedtatte konvensjoner på kirkemøter og tekster i Bibelen og andre religiøse skrifter er viktige for analysen.

Det tredje nivået, det ikonologiske, er søken etter den «indre» eller dypere meningen. I tillegg til kunnskapene på trinn to må en også kjenne mer til historien og samfunnsforholdene som var da kunstverket ble laget. Da må en prøve å få tak i så mange historisk relevante dokumenter en kan som forteller om perioden, nasjonen, institusjonen, politiske og religiøse forhold etc. for å kunne tolke kunstverket.

Den ikonografiske analyse som behandler bilder, historier og allegorier framfor motiver forutsetter mer enn kun kunnskap til objekter og begivenheter, i henhold til Panofsky. Den forutsetter fortrolighet med temaer eller begreper som overføres gjennom litterære kilder, skjønt selv om dette er uunnværlig og tilstrekkelig for en ikonografiske analyse, er det ingen garanti for at den er korrekt. Løsningen er å undersøke forbildehistorien ettersom jo mer subjektiv og irrasjonell fortolkningskilden er, desto mer nødvendig er å benytte korrektiver og kontrollmetoder. Derav er nødvendighet med tre lag i innhold eller mening.

• Ikonologi

• Białostocki, Jan: Iconography, Dictionary of The History of Ideas, Online version, University of Virginia Library, Gale Group, 2003
• Dahlby, Frithiof: De heliga tecknens hemlighet: symboler och attribut. Verbum, 2002
• Krautheimer, Richard ,Introduction to an «Iconography of Mediaeval Architecture», Journal of the Warburg and Courtauld Institutes, Vol. 5. (1942), pp. 1-33.Hel tekst
• Panofsky, Erwin: Studies in Iconology, Oxford 1939. ISBN 0-06-430025-0
• Panofsky, Erwin: Meaning in the visual arts, London 1955. ISBN 0-14-013622-3
• Panofsky, Edwin: Billedkunst & billedtolkning. Utvalgte artikler. København 1983. ISBN 87-17-02431-5
• Schiller, G.: Iconography of Christian Art, Bind I, 1971 (Engelsk oversettelse fra tysk), Lund Humphries, London, ISBN 0853312702

• Om Ikonografi og Ikonologi
• What iconographers do – case study Arkivert 27. august 2005 hos Wayback Machine. Eksepel på en ikonografisk analyse.
• Iconography of Deities and Demons in the Ancient Near East (Project of the Swiss National Science Foundation at the Universities of Zurich and Fribourg