Hopp til innhold

Hotepsekhemwy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hotepsekhemwy
Farao av oldtidens Egypt
Steinvase med Hotepsekhemwys serekh[a]
Født29. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Død29. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Grav A, Saqqara
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Farao
  • Farao i tidlig dynastisk periode
  • Farao i 2. dynasti Rediger på Wikidata
BarnPerneb ?
NasjonalitetOldtidens Egypt
GravlagtSaqqara
Annet navnBedjatau, Bedjau, Boethos, Bochus
Regjeringstid25-29 år
ForgjengerQa’a (eller Sneferka eller Horus-fuglen
EtterfølgerRaneb
Hotepsekhemwy på Commons

Hotepsekhemwy er Horus-navnet[b] til den egyptiske kongen som sannsynligvis grunnla og innledet det andre egyptiske dynasti rundt 2890 f.Kr. Det er usikkert hvor lenge han regjerte. Ifølge Turin-kongelisten skal han ha regjert i nokså utrolige 95 år[1], mens den egyptiske historikeren Manetho (3. århundre f.Kr.) angir at denne kongen (som hos Manetho kalles ��Boëthôs») regjerte i 38 år.[2] Egyptologer mener nå at begge disse anslagene baserer seg på misforståelser eller overdrivelser. Hotepsekhemwy antas å har regjert 25 eller 29 år.[3]

[rediger | rediger kilde]
Kartusj med navnet til Hotepsekhemwy i Abydos’ kongeliste (kartusj nr. 9)

Hotepsekhemwys navn har blitt identifisert av arkeologer i Saqqara, Giza, Badari og Abydos i form av leirsegl, steinkar og beinsylindre. Flere steinkar har inskripsjoner med hans navn sammen med navnet på hans etterfølger Raneb.[4][5][6]

Horus-navnet til Hotepsekhemwy har vært av stor interesse for egyptologer og historikere ettersom det kan tolkes som knyttet til turbulente maktforhold på hans tid. Det egyptiske ordet «Hotep» betyr «fredelig» og «tilfredsstillende», men det kan også bety «forlik» eller «å bli forlikte». På den måten kan Hotepsekhemwys navn leses som «de to maktene er forlikte» eller «tilfredsstilllende i makten», noe som kan tolkes som en bestemt politisk mening. I denne sammenhengen kan «de to maktene» referere til Øvre Egypt og Nedre Egypt, men også de to hovedgudene Horus og Set.[4][7][8]

I tillegg til Horus-navnet har det også blitt påvist at Hotepsekhemwy brukte «Nebty-navnet» Sehotep-Nebty.[9][10]

Familie

[rediger | rediger kilde]

Navnet på Hotepsekhemwys kone er ukjent. En «kongesønn» og en Sopdu-prest[c] ved navn Perneb er nevnt som en mulig sønn av kongen, men Pernebs leirsegl med navn og tittel er funnet i et gravkammer tilegnet både Hotepsekhemwy og hans etterfølger Raneb, så det er usikkert hvem han var sønn av. [11][12]

Identitet

[rediger | rediger kilde]
Beinsylinder med Hotepsekhemwys serekh inngravert

Hotepsekhemwy er normalt identifisert som den samme som «Bedjau» i en kartusj i Abydos-kongelisten, som «Bedjatau» i Giza, som «Netjer-Bau» i Saqqara-kongelisten, og som «Bau-hetepju» i Turin-kongelisten. Egyptologen Wolfgang Helck peker også på det lignende navnet «Bedjatau» som forekommer i en kort kongeliste som ble funnet i gravkammeret til embedsmannen Mesdjeru. «Bedjatau» betyr støper (jernstøper) og antas kanskje å være en feil-«staving» da hieroglyfene er nokså like.[4][13][14]

Regjeringstiden

[rediger | rediger kilde]

Lite er kjent om Hotepsekhemwys regjeringstid. Samtidige kilder tolkes som at han kom til makten etter periode med politisk uro under de kortvarige regjeringsperiodene til Sneferka, Qa’a og Horusfuglen som markerte avslutningen på Det første dynasti. Som grunnlag for dette synet har egyptologene Wolfgang Helck, Dietrich Wildung og George Reisner pekt på graven til kong (farao) Qa’a som ble plyndret på slutten av Det første dynasti og ble gjenoppbygget under Hotepsekhemwy. Gravplyndringen og det forsonende navnet til Hotepsekhemwy kan være tegn på en dynastisk maktkamp. I tillegg hevder Helck at Sneferka og Horusfuglen ble utelatt i de følgende kongelistene som resultat av at deres kamp for makten bidro til at Det første dynasti gikk under.[4][7][15]

Segl som er blitt funnet bekrefter at Hotepsekhemwy fikk bygget et nytt palass kalt «Horus’ lysende stjerne». Han fikk også bygget et tempel nær oldtidsbyen Buto tilegnet den forholdsvis ukjente guden «Netjer-Achty» og «Den hvite krones kapell». (Den hvite krone er et symbol for Øvre Egypt.) Denne byggingen er sett på som et ledd i oppbyggingen av Det andre dynasti og indikerer politisk makt.[4][16]

Når det gjelder lengden på hans regjeringstid har egyptologen Nabil Swelim pekt på at det ikke finnes noen inskripsjoner fra Hotepsekhemwys regjeringstid som nevner at det har vært feiret Sed-festival for ham. Denne festivalen var forbeholdt feiring av tretti år på tronen og indikerer at han ikke styrte så lenge.[17]

Inngangen til gravkammeret i Unas-nekropolen, Saqqara

Den tidlige egyptiske historikeren Manetho (3. århunder f.Kr.) kalte Hotepsekhemwy for Boëthôs (sannsynligvis etter navnet Bedjau) og berettet at under hans regjeringstid «åpnet jorden seg ved Bubastis og mange forsvant». Flere egyptologer mener at det selv etter nær to tusen år kan være en kjerne av sannhet i anekdoten siden dette området er kjent for å være et jordskjelvområde.[2]

Gravkammeret

[rediger | rediger kilde]

Hotepsekhemwys grav er ikke entydig påvist. Egyptologene Flinders Petrie, Alessandro Barsanti og Toby Wilkinson har hevdet at den kan være i det 120 meter lange og 40 meter brede «Gallery Tomb B» under passasjen til Unas-nekropolen i Saqqara. Det er funnet flere avtrykk av Hotepsekhemwys segl i disse galleriene.

Wolfgang Helck og Peter Munro er uenig i denne hypotesen og mener at Tomb B er gravkammeret til hans sønn, den etterfølgende kongen Nebre (Raneb) ettersom det også er funnet mange segl-avtrykk fra ham også.[6][18][19][20][21] En mer akseptert hypotese er at de to faraoene begge var i gravkammeret.

Noter

[rediger | rediger kilde]
Type nummerering
  1. ^ En «serekh» er signatur med et kongsnavn, forløperen til de senere kartusjer som angir faraoenes navn i en oval innramming. Navnet ble skrevet med en svært tidlig form for hieroglyfer.
  2. ^ Horus-navnet er betegnelsen på de fem navnene som de tidlige faraoene bar. Disse navnene sto i en serekh eller kartusj og var i de tidligste tider prydet med en falk (Horus-fugl) over.
  3. ^ Sopdu var en egyptisk gud for himmelen og de østlige grenselandene

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Alan H. Gardiner (1997). The royal canon of Turin. Griffith Institute of Oxford. ISBN 0-900416-48-3.  Teksten «side 15, tabell 1» ignoreres (hjelp)
  2. ^ a b William Gillian Waddell (2004 (Reprint)). Manetho (The Loeb Classical Library, bind 350). Harvard University Press. ISBN 0-674-99385-3.  Teksten «side 37-41» ignoreres (hjelp); Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  3. ^ Dietrich Wildung (1969). Die Rolle ägyptischer Könige im Bewusstsein ihrer Nachwelt. Teil 1: Posthume Quellen über die Könige der ersten vier Dynastien, Münchener Ägyptologische Studien, Volume 17. Deutscher Kunstverlag. s. 31-33. 
  4. ^ a b c d e Wolfgang Helck (1987). «Untersuchungen zur Thinitenzeit (Ägyptologische Abhandlungen), Vol. 45». Wiesbaden: Harrassowitz. ISBN 3-447-02677-4. 
  5. ^ Gaston Maspero (1902). Notes sur les objets recueillis sous la pyramide d'Ounas, i Annales du Service des Antiquités de l'Egypt (ASAE) Vol. III. Kairo. s. 185–190. 
  6. ^ a b Eva-Maria Engel (2006). Die Siegelabrollungen von Hetepsechmui und Raneb aus Saqqara, i Ernst Czerny, Irmgard Hein, Hermann Hunger, Dagmar Melman, Angela Schwab: Timelines: Studies in Honour of Manfred Bietak. Leuven: Peeters. s. 28-29. ISBN 90-429-1730-X. 
  7. ^ a b Peter Kaplony (2006). Er ist ein Liebling der Frauen – Ein „neuer“ König und eine neue Theorie zu den Kronprinzen sowie zu den Staatsgöttinnen (Kronengöttinnen) der 1./2. Dynastie, i Manfred Bietak: Ägypten und Levante. Wien: Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften. s. 126–127. ISBN 978-3-7001-6668-9. 
  8. ^ Peter A. Clayton (2006). Chronicle of the Pharaohs: The Reign-by-reign Record of the Rulers and Dynasties of Ancient Egypt. London: Thames and Hudson. s. 26. ISBN 0-500-28628-0. 
  9. ^ Toby A. H. Wilkinson (1999). Early Dynastic Egypt. Routledge. s. 201, 206-207. ISBN 0-415-18633-1. 
  10. ^ Hermann Ranke (1977). Die altägyptischen Personennamen, vol. III. Glückstadt: Augustin. s. 319. 
  11. ^ Toby A. H. Wilkinson (1999). Early dynastic Egypt: Strategy, Society and Security. London: Routledge. s. 296. ISBN 0-415-18633-1. 
  12. ^ Peter Kaplony (1963). Inschriften der Ägyptischen Frühzeit, bind 3 (Ägyptologische Abhandlungen, bd. 8). Wiesbaden: Harrassowitz. s. 96 (obj. 367). ISBN 3-447-00052-X. 
  13. ^ Edward Brovarski (1987). Two Old Kingdom writing boards from Giza, i Annales du Service des Antiquités de l´Egypte, Vol.71. 
  14. ^ Thomas Schneider (2002). Lexikon der Pharaonen. Düsseldorf: Albatros. s. 134. ISBN 3-491-96053-3. 
  15. ^ Dietrich Wildung. Die Rolle ägyptischer Könige im Bewußtsein ihrer Nachwelt. s. 36–41. 
  16. ^ Toby A. H. Wilkinson (1999). Early Dynastic Egypt. London: Routledge. s. 285-286. ISBN 0-415-18633-1. 
  17. ^ Nabil M. A. Swelim (1983). Some Problems on the History of the Third Dynasty (Archaeological and Historical Studies 7). Alexandria: Archaeological Society. s. 67-77. 
  18. ^ Alessandre Barsanti (1902). Annales du service des antiquités de lÉgypte - Súppleménts; Volume II. Kairo: Institut Français d'Archéologie Orientale. s. 249–257. 
  19. ^ Toby A. H. Wilkinson (1999). Early Dynastic Egypt. London: Routledge. s. 83-84. ISBN 0-415-18633-1. 
  20. ^ Wolfgang Helck (1975). Wirtschaftsgeschichte des alten Ägypten im 3. und 2. Jahrtausend vor Chr. Leiden: Brill. s. 21–32. ISBN 90-04-04269-5. 
  21. ^ Peter Munro (1993). Der Unas-Friedhof Nordwest I. Mainz: Von Zabern. s. 95. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hotepsekhemwy&oldid=24114174»