Hardanger og Voss prosti

Hardanger og Voss prosti er et tjenestedistrikt i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Prostiet omfatter kommunene Eidfjord, Kvam, Samnanger, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Voss. Voss kirke er prostikirke.^[1]

Prostiet er inndelt i sogn, som er den minste og grunnleggende enheten i Den Norske kirke. Tidligere var det også inndelt i prestegjeld, men disse ble faset ut på begynnelsen av 2000-tallet. De ansatte i kirken er enten ansatt av sognet gjennom kirkelig fellesråd, eller i prostiet. De fleste prestene er ansatte i prostiet, og har tjenesten sin knyttet til et eller flere sogn.

Historikk

Den geistlige inndelingen av Norge i katolsk tid ble etablert på slutten av 1100-tallet, og det er vanlig å anta at Hardanger prosti ble etablert som Harðangr prófastdœmi under Bjørgvin bispedømme (Bjórgvins byskupsdœmi) på denne tiden. Opprinnelig tilhørte også Voss prestegjeld dette prostiet, men innen 1663 var Voss overført til Nordhordlehns prosti. Denne adskillelsen vedvarte til kgl.res. av 31. mai 1819, da Voss ble tilbakeført til Hardanger prosti, som siden er benevnt Hardanger og Voss prosti.^[2]

Eidfjord prestegjeld ble ved opprettelsen av Stavanger bispedømme i 1125,^[3] lagt til Hallingdal og Valdres prosti, slik at Stavangerbispen kunne reise til sine fjerneste distrikter uten å betale for transport gjennom Bjørgvins territorium. Dette vedvarte til 1608, da Eidsfjord igjen ble lagt til Hardanger prosti og Bergens bispestol. Ved kgl.res. av 26. februar 1802 ble Strandebarm prestegjeld og Varaldsøy sogn overført fra Søndhordland til Hardanger, mens Jondal sogn allerede tilhørte Hardanger. Røldal prestegjeld hørte inntil 1862 til Ryfylke prosti under Christianssands stift, da det ble overført til Hardanger prosti.^[2]

Fusa og Samnangers kirkesogn ble overført fra Midhordland prosti til Hardanger, da dette ble nedlagt 1. mars 2014.^[4] Fusa sogn ble overført til Fana prosti 1. oktober 2017.^[5]