Hadeland Glassverk

Hadeland Glassverk (HG) ble anlagt på grunn avstått fra urgården Mo (3053-148/1^[1]) i Jevnaker kommune i Akershus og ligger helt i sørenden av Randsfjorden, mellom kommunesenteret Nesbakken og det mindre tettstedet Toso. Glassverk ble etablert av Det Norske Compagnie i 1762, men produksjonen startet først opp i 1765 med glassarbeidere fra Aas grønne glasshytte. Det fantes ikke nok norske glassarbeidere i Norge, så bedriften var avhengig av å hente inn utenlandske gjestearbeidere. De fleste ble i så måte hentet inn fra Tyskland.

Fra 1765 og fram til 1850-årene produserte HG grovere bruksglass i brunt og grønt glass, i motsetning til såkalt «hvittglass», som er navnet på det finere bordglasset som ble produsert ved Nøstetangen og senere Hurdal og Gjøvik glassverker. I hovedsak var dette flasker, apotekerglass og glass til husholdningsbruk (eksempelvis syltekrukker).^[2]

I 1776 kjøpte kongen ved Overskattdireksjonen 139 av 160 parter i de norske glassverkene, som dermed fikk statlig eierskap. Den Norske Fabrikkdireksjon fikk da oppgaven med å administrere glassverkene. Carsten Anker kom inn som en sentral person i direksjonen, med ansvaret for driften av glassverkene. Det statlige eierskapet fikk et kort avbrudd fra 1782 da glassverkene ble lagt under det private Handels- og kanalkompaniet. Dette kompaniet ble imidlertid overtatt av staten etter et par år. Fra da av var staten, først den danske og fra 1814 den norske, eier av glassverkene helt fram til 1824.^[3][4]

Det ble gjort en rekke forsøk på å selge glassverkene, men først i 1824 lyktes den norske stat å selge glassverkene til private eiere. Interessentskapet Biri og Hurdalens glassverker kjøpte Biri glassverk og Hurdal glassverk, og i 1841 endte også dette interessentskapet opp med å kjøpe Hadeland Glassverk.^[3] De tre glassverkene var nå samlet under eierskapet til familiene Tanberg og Berg fra Nordre Land.^[3] I 1845 starter HG som den første produksjon av kavler i glass, etter en idé av handelsmannen Christopher Faye.^[5]

Christopher Berg (1790-1869) var fra 1835 forvalter for fellesmagasinet til «Hurdal, Biri og Hadeland Glasværker».^[6] Etter oppkjøpet av Hadeland Glassverk i 1841 ble glassverkene på Biri, Hurdal og Hadeland slått sammen i «Interessentskabet Hurdal, Biri og Hadeland Glasværker» i 1842.^[3] Et interessentskap tilsvarte i store trekk den senere eierskapsformen aksjeselskap.^[7] I 1847 ble Christopher Berg en av interessentene i interessentskapet som var blitt etablert fem år tidligere. Fra det tidspunktet av ble Christopher Berg også den egentlige lederen for interessentskapet.

I 1852 overdro Christopher Berg sine eierandeler til sønnene Harald Berg, Ole Chr. Berg og Nils Berg. Ole Chr. Berg ble da Hadeland Glasværks nye bestyrer, mens Harald Berg ble leder for glassverkenes «centraludsalg» i Christiania. Den tredje broren, Nils Berg (1827–1911), ble bestyrer for glassverket på Biri. Samtidig var det Harald Berg som gikk inn som Interessentskabets øverste leder.^[6]

Brødrene besluttet at verket på Hadeland skulle satse på fremstilling av «småglass», det vil si drikkeglass, boller, fat, blomsterglass og vaser. Det innebar imidlertid at det på nytt måtte hentes inn arbeidskraft fra utlandet, for etter at Gjøvik Glassverk hadde lagt ned driften i 1844, fantes det ikke lenger kompetente folk som forstod seg på småglass-produksjon her i landet. Omstillingen skjedde fra 1855, og de nye gjestearbeiderne kom fra Tyskland, Böhmen og England, og da de begynte å fremstille glass på Hadeland, var det de modellene de hadde fremstilt i sine hjemland, som ble satt i produksjo. Det samme skjedde for øvrig i resten av Norden, og derfor ser man at danske, svenske og finske glassverk laget glass som var lik glassene fra Hadeland på denne tiden.^[8] Omleggingen innebar også at Hadeland Glassverk begynte å produsere krystallvarer i tillegg til hvittglass.^[6] Samtidig med omleggingen ble også HG leverandør av finere bordglass til Christiania Glasmagasin, som to år senere åpnet et utsalg på Jernbanetorget i Oslo. HGs første priskurant, eller produktkatalog, kom i 1856 og deretter med jevne mellomrom framover.

I 1895 fikk utsalgsstedet i hovedstaden navnet «Christiania Glasmagasin».

Rundt århundreskiftet begynte glassverket å innse at det kunne få et konkurransefortrinn ved å satse på egen design. Det ble det etablert et eget tegnekontor ved Christiania Glasmagasin, der det ble tegnet drikkeglass og lampekupler.^[9] Den berømte merkevaren Norgesglasset ble opprinnelig tegnet ved HG i 1902. Den kjente Norge-logoen kom på glassene rundt unionsoppløsningen med Sverige.^[10] Verkseier Hans Berg (1848–1936) ved HG regnes som opphavsmann bak glassene,^[10] som til å begynne med trolig ble formblåst ved Høvik Verk. Fra 1906 ble sylteglassene produsert med teksten «Norge» preget på glasslokket, og fra 1908 også på skrå over korpus. Fra 1908 tok Drammen Glassverk over produksjonen av Norgesglass, som stoppet opp først etter mer enn 75 millioner glass i 1978.^[11] HG relanserte imidlertid glassene på 2000-tallet (se der).

I 1912 satte de i produksjon serien «Marie», som var tegnet av Ragnvald M. Hansen. Hansen hadde siden 1882 vært ansatt som ekspeditør i sentralutsalget i Christiania. Etter hvert gikk han over til å utforme nye design for arbeidsgiveren.^[12] På jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 stilte Hadeland Glassverk ut skjærslepet glass som var designet av John Botner, som begynte ved verket i 1912.^[13] «Finn» ble tegnet av Hansen alt i 1912, man da kun som en pokal.^[14] Vinserien ble først satt i produksjon fra 1916, og den viste seg å bli en stor suksess for glassverket. En variant av «Finn» fikk navnet «August», men denne serien ble ikke videre populær. «Marie» og «Finn» var fine glass som var beregnet på festlige anledninger. «Finn» er fortsatt i produksjon, og har vært det kontinuerlig siden lanseringen i 1916.^[15] Serien har imidlertid også blitt supplert med nye glass.^[15] Hansen tegnet også hverdagsglass, lampekupler og andre produkter i årene frem til 1927, da han ga seg.^[12] I 1928 ansatte Hadeland Glassverk Sverre Pettersen til å utvikle egne modeller for verket, og en lang rekke formgivere har arbeidet for HG siden 1920-årene, enten som fast tilsatte tegnere eller med løsere tilknytning til glassverket.^[8]

I 1984 kjøpte Atle Brynestad opp Christiania Glasmagasin (CG) fra Harald Bergs etterkommerne. Selskapet ble lagt inn under investeringsselskapet CG Holding. I 1986 ble også Hadeland Glassverk en del av Brynestads forretningsvirksomhet, og i 1996 kom Porsgrunds Porselænsfabrik (PP) til.^[6] Brynestad har omstrukturert konsernet sitt flere ganger, og CG Holding har etter hvert blitt til den privateide konsernbedriften 3 Norske, som ble dannet i 2009.^[16] Der inngår også søsterselskapene Hadeland Lys og Tinnstøperi (opprettet i 1991) og cruiseskipselskapet SeaDream Yacht Club (opprettet i 2001).^[16]

De tidligste designerne for Hadeland Glassverk er anonyme, med ett unntak i 1763. Det er først fra 1882 og framover at vi kjenner navnene på designerne. Blant de som har bidratt i utformingen av HG-produkter, finner vi:

• Ib Olufsen Weÿse (1763–1763)
• Ragnvald M. Hansen (1882–1927)
• John Botner (1912–1941)
• Jacob Tostrup Prytz (1925–1925)
• Sverre Pettersen (1928–1949)
• Fredrik Matheson (1929–1932)
• Karin Jacobsen (1929–1931)
• Julie Thaulow Aubert
• Ruth Arnestad Lødrup
• Ståle Kyllingstad (1936–1946)
• Inge Forø (1938–1941)
• Lars Fletre (1941–1950)
• Jonas Hilde (1942–1983), 5000-serien
• Thorvald Moseid (1946–1952)
• Hermann Bongard (1947–1955), 1000-serien
• Willy Johansson (1947–1988), 2000-serien
• Johan Wilhelm Johansson, 3000-serien
• Arne Jon Jutrem (1950–1962, deltid til 1985), 4000-serien
• Benny Motzfeldt (1955–1967)
• Severin Brørby (1956–1984)
• Gerd Slang (1963–1972)
• Inger Magnus (1963–1980, deltid til 1988, freelance fa 1989)
• Gro Bergslien (1964–?)
• Jon Gundersen (1967–1971)
• Edla Freij (1976–1988)
• Grete Rønning (1984–1984)
• Maud Gjeruldsen Bugge (1989–)
• Kari Ulleberg (1991–2001)

• Tias Eckhoff (1950-tallet), 6000-serien
• Arne Lindaas, 6000-serien

Hadeland Glassverk begynte på slutten av 1900-tallet å satse mer og mer på turisme, og hadde 447 000 besøkende i 2004. Det var også Jevnaker kommunes tusenårssted. Per 2009 ble mesteparten av glasset produsert utenlands, og verket hadde 190 ansatte i Norge. Det var per 2009 også muligheter for gjestende glassblåsere til å lage sine egne glass. I 2014 relanserer HG Norgesglass i flere størrelser og mange nye fasonger, inkludert som drikkeglass.^[10]

• 
  Glasshytta
• 
  Glassblåser
• 
  Utstillingen i Glassmuseet
• 
  «Finn» dram, hetvin og hvitvin
• 
  Bakeriet (hvitmalt) og Glassbutikken (rødmalt)
• 
  Porselenshuset
• 
  Fabrikkutsalget til venstre

  Foto: Helge Høifødt

• Krystallglass
• Randsfjord glassverk
• Liste over norske glassverk

• Offisielt nettsted
• (en) Hadeland Glassverk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Hadeland Glassverk på Nasjonalmuseet