Formel 1-sesongen 1960

Formel 1-sesongen 1960 var den ellevte sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 7. februar 1960 og ble avsluttet 20. november etter ti løp. Jack Brabham vant førermesterskapet, mens konstruktørmesterskapet gikk til Cooper-Climax. Begge mesterskapene ble dermed vunnet av de regjerende mestrene.

1960 var det siste året med 2,5-liters motorer, og Lotus, Porsche og BRM stilte alle med bakmonterte motorer. Konstruktørene med frontmotorer, som Lance Reventlows Scarab og Aston Martin, ble utklasset, og også Ferrari slet med sin utdaterte Dino 246. Jack Brabham og Cooper vant fem løp på rad, mens Stirling Moss i Rob Walker Lotus vant i Monaco og også i årets siste løp i USA. Cooper vant også i åpningsløpet i Argentina, mens Ferraris Phil Hill vant Italias Grand Prix, som ble boikottet av de britiske konstruktørene ettersom italienerne brukte den doserte delen av Monza-banen, som britene anså å være for farlig. Dette var siste gang et Formel 1-løp ble vunnet av en bil med frontmontert motor.

Poengsystemet ble også endret, og poenget for raskeste runde ble fjernet og det ble gitt ett poeng for sjetteplass. De seks beste resultatene ble regnet med i mesterskapene, en økning fra fem året før.

Dette var også siste gang Indianapolis 500 ble regnet med i førermesterskapet.

Runde	Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Dekk	Pole position	Raskeste runde	Rapport
1	Argentinas Grand Prix	Buenos Aires	7. februar	Bruce McLaren	Cooper-Climax	D	Stirling Moss	Stirling Moss	Rapport
2	Monacos Grand Prix	Monaco	29. mai	Stirling Moss	Lotus-Climax	D	Stirling Moss	Bruce McLaren	Rapport
3	Indianapolis 500	Indianapolis	30. mai	Jim Rathmann	Watson-Offenhauser	F	Eddie Sachs	Jim Rathmann	Rapport
4	Nederlands Grand Prix	Zandvoort	6. juni	Jack Brabham	Cooper-Climax	D	Stirling Moss	Stirling Moss	Rapport
5	Belgias Grand Prix	Spa-Francorchamps	19. juni	Jack Brabham	Cooper-Climax	D	Jack Brabham	Jack Brabham Innes Ireland Phil Hill	Rapport
6	Frankrikes Grand Prix	Reims	3. juli	Jack Brabham	Cooper-Climax	D	Jack Brabham	Jack Brabham	Rapport
7	Storbritannias Grand Prix	Silverstone	16. juli	Jack Brabham	Cooper-Climax	D	Jack Brabham	Graham Hill	Rapport
8	Portugals Grand Prix	Boavista	14. august	Jack Brabham	Cooper-Climax	D	John Surtees	John Surtees	Rapport
9	Italias Grand Prix	Monza	4. september	Phil Hill	Ferrari	D	Phil Hill	Phil Hill	Rapport
10	USAs Grand Prix	Riverside	20. november	Stirling Moss	Lotus-Climax	D	Stirling Moss	Jack Brabham	Rapport

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1960. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.

Team	Konstruktør	Chassis	Motor	Dekk	Førere	Runder
Camoradi International	Behra-Porsche-Porsche	RSK	Porsche 547/6 1,5 F4	D	Masten Gregory	1
					Fred Gamble	9
Scuderia Centro Sud	Cooper-Maserati	T51	Maserati 250S 2,5 L4	D	Roberto Bonomi	1
					Carlos Menditeguy	1
					Masten Gregory	2, 4, 6–8
					Ian Burgess	2, 6–7, 10
					Maurice Trintignant	2, 4, 6, 10
					Mário de Araújo Cabral	8
					Alfonso Thiele	9
					Wolfgang von Trips	10
Giorgio Scarlatti	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Giorgio Scarlatti	1
Nasif Estéfano	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Nasif Estéfano	1
Antonio Creus	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Antonio Creus	1
Gino Munaron	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Gino Munaron	1
Cooper Car Company	Cooper-Climax	T51 T53	Climax FPF 2,5 L4	D	Bruce McLaren	1–2, 4–8, 10
					Jack Brabham	1–2, 4–8, 10
					Chuck Daigh	7
					Lance Reventlow	7
					Ron Flockhart	10
Team Lotus	Lotus-Climax	18 16	Climax FPF 2,5 L4	D	Innes Ireland	1–2, 4–8, 10
					Alan Stacey	1–2, 4–5
					Alberto Rodriguez Larreta	1
					John Surtees	2, 7–8, 10
					Jim Clark	4–8, 10
					Ron Flockhart	6
Scuderia Ferrari	Ferrari	246	Ferrari 155 2,4 V6	D	Cliff Allison	1–2
					Phil Hill	1–2, 4–9
					Wolfgang von Trips	1–2, 4–9
					José Froilán González	1
					Richie Ginther	2, 4, 9
					Willy Mairesse	5–6, 9
Ecurie Bleue	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 2,2 L4	D	Harry Schell	1
R.R.C. Walker Racing Team	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 2,5 L4	D	Stirling Moss	1
					Maurice Trintignant	1
	Lotus-Climax	18			Stirling Moss	2, 4–5, 8, 10
Owen Racing Organisation	BRM	P25 P48	BRM P25 2,5 L4	D	Jo Bonnier	1–2, 4–8, 10
					Graham Hill	1–2, 4–8, 10
					Dan Gurney	2, 4–8, 10
Ettore Chimeri	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Ettore Chimeri	1
Fred Tuck Cars	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 2,5 L4	D	Bruce Halford	2
					Lucien Bianchi	6–7
High Efficiency Motors	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 2,5 L4	D	Roy Salvadori	2, 10
Yeoman Credit Racing Team	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 2,5 L4	D	Chris Bristow	2, 4–5
					Tony Brooks	2, 4–5, 7–8, 10
					Henry Taylor	4, 6–8, 10
					Olivier Gendebien	5–8, 10
					Bruce Halford	6
					Phil Hill	10
J.B. Naylor	JBW-Maserati	59	Maserati 250S 2,5 L4	D	Brian Naylor	2, 7, 9–10
Scuderia Eugenio Castellotti	Cooper-Castellotti	T51	Castellotti 2,5 L4	D	Gino Munaron	2, 6–7, 9
					Giorgio Scarlatti	2, 9
					Giulio Cabianca	9
Reventlow Automobiles Inc.	Scarab	F1	Scarab 2,5 L4	D	Chuck Daigh	2, 4–6, 10
					Lance Reventlow	2, 4–5
					Richie Ginther	6
David Brown Corporation	Aston Martin	DBR4 DBR5	Aston Martin RB6 2,5 L6	D	Roy Salvadori	4, 7
					Maurice Trintignant	7
Ecurie Maarsbergen	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 1,5 L4	D	Carel Godin de Beaufort	4
Taylor-Crawley Racing Team	Lotus-Climax	18	Climax FPF 2,5 L4	D	Mike Taylor	5
Equipe Nationale Belge	Cooper-Climax	T45	Climax FPF 2,5 L4	D	Lucien Bianchi	5
Vandervell Products	Vanwall	VW 11	Vanwall 254 2,5 L4	D	Tony Brooks	6
Robert Bodle Ltd	Lotus-Climax	16	Climax FPF 2,5 L4	D	David Piper	6–7
Gilby Engineering	Cooper-Climax	T45	Maserati 250S 2,5 L4	D	Keith Greene	7
C.T. Atkins	Cooper-Climax	T51	Climax FPF 2,5 L4	D	Jack Fairman	7
Arthur Owen	Cooper-Climax	T45	Climax FPF 2,2 L4	D	Arthur Owen	9
Wolfgang Seidel	Cooper-Climax	T45	Climax FPF 1,5 L4	D	Wolfgang Seidel	9
Scuderia Colonia	Cooper-Climax	T43	Climax FPF 1,5 L4	D	Piero Drogo	9
H.H. Gould	Maserati	250F	Maserati 250F1 2,5 L6	D	Horace Gould	9
Dr Ing F. Porsche KG Porsche System Engineering	Porsche	718/2	Porsche 547/3 1,5 F4	D	Edgar Barth	9
					Hans Herrmann	9
Equipe Prideaux/Dick Gibson	Cooper-Climax	T43	Climax FPF 1,5 L4	D	Vic Wilson	9
Joe Lubin	Maserati	250F	Maserati 250S 2,5 L4	D	Bob Drake	10
Jim Hall	Lotus-Climax	18	Climax FPF 2,5 L4	D	Jim Hall	10
Fred Armbruster	Cooper-Climax	T45	Ferrari 107 2,5 L4	D	Pete Lovely	10

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste av de ti løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører ARG MON 500 NED BEL FRA GBR POR ITA USA Poeng 1 Jack Brabham Ret DSQ 1 1 1 1 1 4 43 2 Bruce McLaren 1 2 Ret 2 3 4 2 3 34 (37) 3 Stirling Moss 31 / Ret 1 4 DNS DSQ 1 19 4 Innes Ireland 6 9 2 Ret 7 3 6 2 18 5 Phil Hill 8 3 Ret 4 12 7 Ret 1 6 16 6 Olivier Gendebien 3 2 9 7 12 10 7 Wolfgang von Trips 5 8 5 Ret 11 6 4 5 9 10 8 Jim Rathmann 1 8 9 Richie Ginther 6 6 Ret 2 8 10 Jim Clark Ret 5 5 16 3 16 8 11 Tony Brooks 4 Ret Ret Ret 5 5 Ret 7 12 John Surtees Ret 2 Ret Ret 6 13 Cliff Allison 2 DNQ 6 14 Rodger Ward 2 6 15 Graham Hill Ret 7 3 Ret Ret Ret Ret Ret 4 16 Willy Mairesse Ret Ret 3 4 17 Paul Goldsmith 3 4 18 Joakim Bonnier 7 5 Ret Ret Ret Ret Ret 5 4 19 Henry Taylor 7 4 8 14 3 20 Carlos Menditeguy 4 3 21 Don Branson 4 3 22 Giulio Cabianca 4 3 23 Johnny Thomson 5 2 24 Lucien Bianchi 6 Ret Ret 1 25 Ron Flockhart 6 Ret 1 26 Eddie Johnson 6 1 27 Hans Herrmann 6 1 – Maurice Trintignant 31 Ret Ret Ret 11 15 0 – Lloyd Ruby 7 0 – Edgar Barth 7 0 – Jim Hall 7 0 – Roy Salvadori Ret DNS Ret 8 0 – Bruce Halford DNQ 8 0 – Bob Veith 8 0 – Carel Godin de Beaufort 8 0 – Piero Drogo 8 0 – Masten Gregory 12 DNQ DNS 9 14 Ret 0 – Alberto Rodriguez Larreta 9 0 – Bud Tingelstad 9 0 – Wolfgang Seidel 9 0 – Dan Gurney NC Ret Ret Ret 10 Ret 0 – Chuck Daigh DNQ DNS Ret Ret Ret 10 0 – Ian Burgess DNQ 10 Ret Ret 0 – José Froilán González 10 0 – Bob Christie 10 0 – Fred Gamble 10 0 – Roberto Bonomi 11 0 – Red Amick 11 0 – Pete Lovely 11 0 – David Piper Ret 12 0 – Duane Carter 12 0 – Gino Munaron 13 Ret 15 Ret 0 – Brian Naylor DNQ 13 Ret Ret 0 – Bill Homeier 13 0 – Nasif Estéfano 14 0 – Gene Hartley 14 0 – Chuck Stevenson 15 0 – Bobby Grim 16 0 – Alan Stacey Ret Ret Ret Ret 0 – Chris Bristow Ret Ret Ret 0 – Giorgio Scarlatti Ret DNQ Ret 0 – Lance Reventlow DNQ DNS Ret DNS 0 – Harry Schell Ret 0 – Ettore Chimeri Ret 0 – Antonio Creus Ret 0 – Shorty Templeman Ret 0 – Jim Hurtubise Ret 0 – Jimmy Bryan Ret 0 – Troy Ruttman Ret 0 – Eddie Sachs Ret 0 – Don Freeland Ret 0 – Tony Bettenhausen Ret 0 – Wayne Weiler Ret 0 – A. J. Foyt Ret 0 – Eddie Russo Ret 0 – Johnny Boyd Ret 0 – Gene Force Ret 0 – Jim McWithey Ret 0 – Len Sutton Ret 0 – Al Herman Ret 0 – Dempsey Wilson Ret 0 – Dick Rathmann Ret 0 – Mike Taylor DNS 0 – Jack Fairman Ret 0 – Keith Greene Ret 0 – Mario de Araujo Cabral Ret 0 – Alfonso Thiele Ret 0 – Vic Wilson Ret 0 – Arthur Owen Ret 0 Nr Fører ARG MON 500 NED BEL FRA GBR POR ITA USA Poeng

Farge Resultat Gull Vinner Sølv 2. plass Bronse 3. plass Grønn Fullførte løp med poeng Blå Fullførte løp uten poeng Lilla Fullførte ikke (Ret) Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ) Svart Diskvalifisert (DSQ) Hvit Startet ikke (DNS) Blank Skadet eller syk (INJ) Trakk seg (WD) Ekskludert (EX) Møtte ikke opp (DNA)

Noter til tabellen:

• Note 1: - Posisjon delt mellom flere førere av samme bil – ingen poeng gitt

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr	Konstruktør	ARG	MON	NED	BEL	FRA	GBR	POR	ITA	USA	Poeng
1	Cooper-Climax	1	2	1	1	1	1	1	8	3	48 (58)
2	Lotus-Climax	6	1	2	5	5	2	3		1	34 (37)
3	Ferrari	2	3	5	4	11	6	4	1		26 (27)
4	BRM	7	5	3	Ret	Ret	10	Ret		5	8
5	Cooper-Maserati	4	Ret	Ret		9	14	Ret	Ret	9	3
6	Cooper-Castellotti		DNQ			Ret	15		4	11	3
7	Porsche								6		1
–	Behra-Porsche-Porsche	12							10		0
–	Scarab	WD	DNQ	DNS	Ret	DNS				10	0
–	Aston Martin			DNS			11				0
–	Maserati	13							DNS	13	0
–	JBW-Maserati		DNQ				13		Ret		0
–	Vanwall					Ret					0
Nr	Konstruktør	ARG	MON	NED	BEL	FRA	GBR	POR	ITA	USA	Poeng

Øvrige Formel 1-løp i 1960, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp	Bane	Dato	Vinner	Konstruktør	Rapport
VIII Glover Trophy	Goodwood	18. april	Innes Ireland	Lotus-Climax	Rapport
XII BRDC International Trophy	Silverstone	14. mai	Innes Ireland	Lotus-Climax	Rapport
V Silver City Trophy	Brands Hatch	1. august	Jack Brabham	Cooper-Climax	Rapport
I Lombank Trophy	Snetterton	17. september	Innes Ireland	Lotus-Climax	Rapport
VII International Gold Cup	Oulton Park	24. september	Stirling Moss	Lotus-Climax	Rapport

• (en) 1960 in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons