Fijis historie

Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.

Det er antatt gjennom arkeologiske funn av keramikk at Fijiøyene først ble koloniserte rundt 1500 år fvt. av polynesiske eller melanesiske sjøfarere som senere er kalt lapita-folket.^[1][2]

Den første kjente europeer som besøkte Fiji var nederlenderen Abel Tasman i 1643.^[3][4] I 1789 ble øyene kartlagt av briten William Bligh, da seilte gjennom øygruppen etter å ha blitt avsatt fra HMAV «Bounty».^[5] En stund^[når?] ble øyene kalt Bligh Islands etter ham.^{[trenger referanse]}

De første europeere som bosatte seg på Fiji var skipbrudne seilere og rømlinger fra australske fangekolonier.^[1] I 1804 ble sandeltre oppdaget på Vanua Levu,^{[av hvem?]} og flere handelsskip og kristne misjonærer kom innom øyene.^{[1][bør utdypes]}

I 1822 bosatte en amerikansk eventyrer seg på østkysten av øya Ovalau, på stedet som senere ble til havnebyen Levuka.^[6] Levuka var hovedstaden til Fiji fra 1874 (da øyene ble annektert av Storbritannia) til 1882, etterfulgt av Suva.^[6]

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

På 1820-tallet førte den økende mengden misjonærer på Fiji til borgerkrig mellom de innfødte stammene. Med våpen fra den svenske leiesoldaten Charlie Savage, slo Ratu Tanoa, en krigsherre fra øya Bau, den mye større Burebasaga-stammen og underla seg store deler av vestlige Fiji. Hans etterfølger, Seru Epenisa Cakobau, stadfestet den bauiske herredømmet utover 1850- og 1860-tallet. Han kalte seg Tui Viti, eller Kongen av Fiji. Han møtte motstand fra lokale høvdinger og den tonganske prinsen Enele Ma'afu som hadde bosatt seg på øya Lakeba i øygruppen Lau i 1848. Ma'afu tok med seg misjonærer fra Tonga og metodistkirken var den første kirken som fikk fotfeste på Fiji. De fleste høvdingene i vest så på Ma'afu og misjonærene som en trussel og nektet derfor å konvertere og la dem bosette seg i landsbyene.