Eunice Newton Foote

Eunice Newton Foote
Født	17. juli 1819; Goshen (Connecticut)
Død	30. sep. 1888 (69 år); Lenox (Massachusetts)
Beskjeftigelse	Fysiker, klimaforsker, oppfinner, kvinnesaksforkjemper
Utdannet ved	Emma Willard School; Rensselaer Polytechnic Institute
Ektefelle	Elisha Foote (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: East Bloomfield)
Barn	Mary Foote Henderson; Augusta Foote Arnold
Nasjonalitet	USA
Gravlagt	Green-Wood Cemetery
Fagfelt	Fysikk, klimatologi, women's rights activism
Kjent for	Circumstances affecting the Heat of the Sun's Rays; On a New Source of Electrical Excitation
	Signatur
	Eunice Newton Foote på Commons

Eunice Newton Foote (født 17. juli 1818, død 30. september 1888) var en amerikansk vitenskapskvinne, oppfinner og forkjemper for kvinners rettigheter. Hun var blant de aller første som anslo at økning av andelen av karbondioksid i atmosfæren ville føre til en økning av den globale temperaturen.^[6]^[7] Dette gjorde hun tre år før Joseph Fourier publiserte sine funn om drivhuseffekten.

Vitenskaplig karriere

«Circumstances Affecting the Heat of the Sun's Rays»

Som amatørforsker utførte Foote en rekke vitenskaplige undersøkelser hvor hun sammenlignet hvordan beholdere fylt med ulike gasser blir påvirket av solens stråler.^[8] Hun utførte eksperimentene med sylindre fylt med tørr og fuktig luft, med karbondioksid, og med hydrogen. Ved hjelp to termometre plassert inni beholderne fant hun at fuktig luft ble varmet opp raskere enn kjølig luft, og at beholdere med karbondioksid ble varmet opp fortere enn andre gasser. Hun fant og ut at beholderne med karbondioksid magasinerte varmen lengre enn kontrollene.^[9] Unikt for Foote sine funn var at de konkret dokumenterte at økt mengde CO2 og karbondioksid i atmosfæren fører til økt oppvarming.

Hun publiserte sine funn i skrivet Circumstances Affecting the Heat of the Sun's Rays, som ble publisert i tidsskriftet American Journal of Science and Arts i 1856. Sett bort fra publiseringer i astronomi, regnes dette for å være den første vitenskaplige publiseringen gjort av en amerikansk kvinne, noe hun var alene om å ha gjort fram til 1889. Funnene hennes blir oppsummert i vitenskaplige tidsskrifter verden over i året som følger.^[10]

Oppfinnelser

Eunice Foote har bak seg, både alene og sammen med hennes mann Elisha Foote, en rekke oppfinnelser, blant annet for en papirmaskin, skoinnlegg, skøyter, og en bakerovn.^[11]

Referanser

^ ^a ^b Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID no2020093846, besøkt 17. juli 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b www.smithsonianmag.com, besøkt 15. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ https://www.smithsonianmag.com/science-nature/lady-scientist-helped-revolutionize-climate-science-didnt-get-credit-180961291/; besøksdato: 15. august 2018.
^ Eunice Newton Foote, «Circumstances Affecting the Heat of the Sun's Rays», OCLC-nummer 1280516952, ISSN 0099-5363^{[Hentet fra Wikidata]}
^ OCLC-nummer 923936325^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Leila McNeill (5. desember 2016). «This Lady Scientist Defined the Greenhouse Effect But Didn’t Get the Credit, Because Sexism». Smithsonian. Besøkt 26. juni 2019.
^ «A Woman Warned Us About Climate Change 165 Years Ago. Naturally, We Ignored Her». LX (på engelsk). Besøkt 11. november 2021.
^ Seland, Eivind Heldaas; Kleiven, Kikki Flesche (2023). «Vitenskap og global oppvåkning». En kort introduksjon til klimahistorie. En kort introduksjon. Oslo: Cappelen Damm AS. s. 148. ISBN 978-82-02-77515-5.
^ «Happy 200th birthday to Eunice Foote, hidden climate science pioneer | NOAA Climate.gov». www.climate.gov (på engelsk). Besøkt 1. mars 2024.
^ Jackson, Roland (20. mars 2020). «Eunice Foote, John Tyndall and a question of priority». Notes and Records: the Royal Society Journal of the History of Science. 1 (på engelsk). 74: 105–118. ISSN 0035-9149. doi:10.1098/rsnr.2018.0066. Besøkt 1. mars 2024.
^ «Something's a-Foote with Climate Science History». spie.org. Besøkt 1. mars 2024.

Eksterne lenker

«The father of climate science, my Foote!? A mystery revealed», artikkel fra ABC Australia (engelsk)
Eunice Newton Foote recebe um Google Doodle no seu 204.⁰ aniversário Arkivert 16. juli 2023 hos Wayback Machine.

[hash-109a1810b12218f799b43fee2063200ded445cdf-1] Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID no2020093846, besøkt 17. juli 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c72fa8a648634298457938700ebd952585e30133-2] www.smithsonianmag.com, besøkt 15. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-c72fa8a648634298457938700ebd952585e30133-v2-3] ttps://www.smithsonianmag.com/science-nature/lady-scientist-helped-revolutionize-climate-science-didnt-get-credit-180961291/; besøksdato: 15. august 2018.

[hash-48379d7c817b7aae6475fac8534403a22da26d5c-4] Eunice Newton Foote, «Circumstances Affecting the Heat of the Sun's Rays», OCLC-nummer 1280516952, ISSN 0099-5363^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-380abd68c689f93ebe44a765288e025161f3eef9-5] OCLC-nummer 923936325^{[Hentet fra Wikidata]}

[6] Leila McNeill (5. desember 2016). «This Lady Scientist Defined the Greenhouse Effect But Didn’t Get the Credit, Because Sexism». Smithsonian. Besøkt 26. juni 2019.

[7] «A Woman Warned Us About Climate Change 165 Years Ago. Naturally, We Ignored Her». LX (på engelsk). Besøkt 11. november 2021.

[8] Seland, Eivind Heldaas; Kleiven, Kikki Flesche (2023). «Vitenskap og global oppvåkning». En kort introduksjon til klimahistorie. En kort introduksjon. Oslo: Cappelen Damm AS. s. 148. ISBN 978-82-02-77515-5.

[9] «Happy 200th birthday to Eunice Foote, hidden climate science pioneer | NOAA Climate.gov». www.climate.gov (på engelsk). Besøkt 1. mars 2024.

[10] Jackson, Roland (20. mars 2020). «Eunice Foote, John Tyndall and a question of priority». Notes and Records: the Royal Society Journal of the History of Science. 1 (på engelsk). 74: 105–118. ISSN 0035-9149. doi:10.1098/rsnr.2018.0066. Besøkt 1. mars 2024.

[11] «Something's a-Foote with Climate Science History». spie.org. Besøkt 1. mars 2024.

[1]