Elevasjon (liturgi)
Elevasjon i den katolske kirkes messeliturgi innebærer at presten ved nattverdsfeiringen rett etter konsekrasjonen løfter opp hostien og kalken for menighetens skue og tilbedelse.
Den liturgiske skikk er første gang bevitnet ved en bestemmelse gitt av biskopen av Paris, Odo de Sully (1196–1208).
Elevasjonen forutsetter troen på at brødet og vinen i er blitt forvandlet til Kristi legeme og blod og derfor er formål for tilbedelse. Innen de reformatoriske trossamfunn er derfor elevasjonen blitt avskaffet - skjønt i alle fall de lutherske kirker tildels har en nattverdstelogi som ligner på den katolske. Den er imidlertid kommet tilbake innen Svenska kyrkan på 1900-tallet.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Peter Browe: Die Elevation in der Messe. In: Jahrbuch für Liturgiewissenschaft. Nr. 9, 1929, 20–66.
- Rudolf Flotzinger: «Elevationsmusik» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
- Hans Bernhard Meyer: Die Elevation im deutschen Mittelalter und bei Luther. In: Zeitschrift für katholische Theologie. Nr. 85, 1963, 162–217.
- Otto Nussbaum: Die Aufbewahrung der Eucharistie (= Theophaneia. Bd. 29). Hanstein, Bonn 1979, 125–139.