Draketre

Draketre
	Draketre utenfor universitetet; i La Laguna på Tenerife
	Nomenklatur
	Dracaena draco; (L.) L.
	Populærnavn
	draketre,; drageblodstre
	Klassifikasjon
Rike	planter
Gruppe	blomsterplanter
Gruppe	enfrøbladete planter
Orden	aspargesordenen
Familie	aspargesfamilien
Underfamilie	Nolinoideae
Slekt	Dracaena
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 2.3 VU — Sårbar
	Økologi
Habitat:	xerofyttisk vegetasjon
Utbredelse:	Kanariøyene, Kapp Verde, Madeira og lokalt vest i Marokko; innført til Azorene

Draketre eller drageblodstre (Dracaena draco) er et treslag i aspargesfamilien som vokser vilt i Makaronesia og sørlige Marokko.

Det blir opptil 20 m høyt. Stammen er sølvgrå, og greinene har luftrøtter. Forgreining skjer alltid ved at stammen deler seg i to like deler, som igjen kan dele seg i to like deler og så videre. Forgreining skjer først etter at plantene har blomstret, og eldre trær har ei vid, vifteformet krone. Bladene er tett samlet i enden av greinene. De er linjeformede, grågrønne, flate i tverrsnitt og opptil 60 cm lange.^[2]^[3]

Store, forgreinete blomsterstander stikker ut av bladansamlingene om sommeren. Blomstene er tvekjønnede og kremhvite. Frukten er et kjøttfullt, rundt bær som er opptil 1,5 cm i diameter og oransje når det er modent. Det inneholder ett eller to frø.^[3]

Draketreet er utbredt på Kanariøyene, Kapp Verde og Madeira. I 1996 ble det oppdaget at draketre også vokser i den marokkanske fjellkjeden Antiatlas. De marokkanske trærne regnes som en egen underart, subsp. ajgal. I 2012 ble draketrærne på Kapp Verde beskrevet som en egen underart, subsp. caboverdeana. På Kanariøyene finnes draketre på Hierro, La Palma, Gomera, Tenerife og Gran Canaria, men den forekommer kanskje naturlig bare på de sentrale øyene. Det er innført til Azorene. På Gran Canaria finnes også en annen art, Dracaena tamaranae, som ble vitenskapelig beskrevet i 1998.^[3]^[4]^[5]^[6]

Arten hører til i den varmekrevende vegetasjonen i lavlandet, men kan av og til finnes i laurbærskog eller kanarifuruskog. Den vokser som regel 100–700 moh. Viltvoksende draketrær er nå svært sjeldne og finnes stort sett på fjellhyller og andre utilgjengelige steder.^[2]^[3]

Draketrær blir plantet som prydtrær der klimaet passer. Arten er forvillet på Azorene. Den er også vanlig plantet i middelhavsområdet, men produserer sjelden moden frukt der. I land med kjøligere klima kan den dyrkes som stueplante, eller i potter som tas inn om vinteren.^[7]^[8]^[9]

Draketre er offisielt natursymbol for Tenerife sammen med tenerifeblåfink.^[10]

Hvis stammen skades, pipler det fram en blodrød harpiks, «drageblod», som innen naturmedisinen og alkymien ble priset for sine antatte medisinske virkninger og magiske krefter.^[7] Denne harpiksen ble også brukt til å farge marmor og til en viss type ferniss som ble brukt til fioliner.

Galleri

Ungt eksemplar
Blomsterstand
Blomster
Umoden frukt på treet
Moden frukt

Referanser

^ A. Bañares m.fl. (1998). «Dracaena draco». The IUCN Red List of Threatened Species: e.T30394A9535771. doi:10.2305/IUCN.UK.1998.RLTS.T30394A9535771.en.
^ ^a ^b D. Bramwell og Z.I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 229–230. ISBN 0-85950-010-1.
^ ^a ^b ^c ^d «Dracaena draco – Canary Island dragon tree». Arbolapp Canarias. Besøkt 6. april 2020.
^ A. Benabid og F. Cuzin (1997). «Populations de dragonnier (Dracaena draco L subsp. ajgal Benabid et Cuzin) au Maroc: valeurs taxinomique, biogéographique et phytosociologique». Comptes Rendu de l'Academie des Sciences, Serie III, Sciences de la Vie. 320 (3): 267–277. ISSN 0764-4469. doi:10.1016/S0764-4469(97)86935-1.
^ Á. Marrero Rodríguez og R.S. Almeida Pérez (2012). «A new subspecies, Dracaena draco (L.) L. subsp. caboverdeana Marrero Rodr. & R.S. Almeida (Dracaenaceae) from Cape Verde Islands». International Journal of Geobotanical Research. 2 (1): 35–40. ISSN 2253-6302. doi:10.5616/ijgr120004.
^ «Dracaena draco». Flora Vascular de Canarias. Besøkt 6. april 2020.
^ ^a ^b M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 488. ISBN 0-7136-7015-0.
^ World Checklist of Selected Plant Families (2010). «Dracaena draco». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 6. april 2020.
^ T. Kristoffersen (1970). Stueplantene i farger. Aschehoug. s. 164.
^ «BOC Nº 061. Viernes 10 de Mayo de 1991 - 577». Boletín Oficial de Canarias. Besøkt 6. april 2020.

Eksterne lenker

(en) Draketre i Encyclopedia of Life
(en) Draketre i Global Biodiversity Information Facility
(en) Draketre hos ITIS
(en) Draketre hos NCBI
(en) Draketre hos The International Plant Names Index
(en) Draketre hos Tropicos
(en) Kategori:Dracaena draco – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Dracaena draco – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Dracaena draco – detaljert informasjon på Wikispecies

[1] A. Bañares m.fl. (1998). «Dracaena draco». The IUCN Red List of Threatened Species: e.T30394A9535771. doi:10.2305/IUCN.UK.1998.RLTS.T30394A9535771.en.

[bram-2] D. Bramwell og Z.I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 229–230. ISBN 0-85950-010-1.

[al-3] «Dracaena draco – Canary Island dragon tree». Arbolapp Canarias. Besøkt 6. april 2020.

[4] A. Benabid og F. Cuzin (1997). «Populations de dragonnier (Dracaena draco L subsp. ajgal Benabid et Cuzin) au Maroc: valeurs taxinomique, biogéographique et phytosociologique». Comptes Rendu de l'Academie des Sciences, Serie III, Sciences de la Vie. 320 (3): 267–277. ISSN 0764-4469. doi:10.1016/S0764-4469(97)86935-1.

[5] Á. Marrero Rodríguez og R.S. Almeida Pérez (2012). «A new subspecies, Dracaena draco (L.) L. subsp. caboverdeana Marrero Rodr. & R.S. Almeida (Dracaenaceae) from Cape Verde Islands». International Journal of Geobotanical Research. 2 (1): 35–40. ISSN 2253-6302. doi:10.5616/ijgr120004.

[6] «Dracaena draco». Flora Vascular de Canarias. Besøkt 6. april 2020.

[blame-7] M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 488. ISBN 0-7136-7015-0.

[8] World Checklist of Selected Plant Families (2010). «Dracaena draco». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 6. april 2020.

[9] T. Kristoffersen (1970). Stueplantene i farger. Aschehoug. s. 164.

[10] «BOC Nº 061. Viernes 10 de Mayo de 1991 - 577». Boletín Oficial de Canarias. Besøkt 6. april 2020.

[1]