Dionysios II av Syrakus
| Dionysios II av Syrakus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 397 f.Kr. Siracusa | ||
| Død | 343 f.Kr. Ancient Corinth | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, elegiker | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Sofrosina | ||
| Far | Dionysios I av Syrakus[1] | ||
| Mor | Doris of Locris | ||
| Søsken | Arete of Syracuse Nysaios of Syracuse Hipparinus Sofrosina | ||
| Barn | Apollocrates | ||
Dionysios den yngre eller Dionysios II (født ca. 397 f.Kr., død 343 f.Kr.) var tyrann i Syrakus på Sicilia fra 367 f.Kr. til 357 f.Kr., og igjen fra 346 f.Kr. til 344 f.Kr.[2]
Han var sønn av Dionysios den eldre. Da hans far døde i 367 f.Kr., overtok Dionysios styret under rettledning av sin onkel, filosofen Dion. Dion mislikte den unge Dionysios' hedonistiske livsstil, og inviterte sin lærer Platon til å besøke Syrakus. Sammen forsøkte de å omorganisere byens styresett, med Dionysios som den arketypiske filosof-kongen.[3][4]
I sinne over filosofenes kupp forviste Dionysios sin onkel fra byen, og tok selv all makt i 366 f. Kr.. Uten Dion ble imidlertid Dionysios' stadig mer upopulært. Når Platon oppfordret ham til å bringe Dion tilbake, konfiskerte tyrannen onkelens eiendommer og ga hans hustru til en annen mann. Så langt hadde Dion levd et fredlig og komfortabelt liv i Athen finansiert av sine eiendommer i Syrakus, men dette overgrepet tvang ham til å reagere.
Dion samlet en liten hær ved Zakynthos og vendte tilbake til Sicilia i 357 f. Kr., og ble mottatt med glede av innbyggerne i Syrakus. Dionysios befant seg på det italienske fastlandet, og Dion erobret alt unntatt citadellet i Syrakus. Dionysios seilte umiddelbart hjem, og forsøkte å gjenerobre byen fra citadellet. Han mislyktes med dette, og klarte ikke å få til noen avtale med onkelen, så han reiste tilbake til Italia og overlot citadellet til sin sønn Apollokrates.
Dionysios tok eksil i Locri, og gjorde seg til tyrann der, hvor han behandlet innbyggerne med brutalt. Han vendte ikke tilbake til Syrakus før 346 f. Kr., åtte år etter at Dion hadde blitt myrdet av sine offiserer. Kort etter at han forlot Locri, gjorde innbyggerne der opprør, drev ut troppene han hadde etterlatt seg, og tok sin hevn på Dionysios' hustru og døtre. Dionysios klarte kun å gjenvinne makten i Syrakus på grunn av den politiske ustabiliteten der, for han var fremdeles svært upopulær blant innbyggerne. I løpet av de siste årene hadde mange mindre byer på Sicilia løsrevet seg fra Syrakus, og ble styrt av lokale tyranner. Mange av disse byene slo seg sammen med folket i Syrakus i et vellykket angrep mot Dionysios,som ble tvunget til å ta tilflukt i citadellet. På denne tiden, 344 f. Kr., invaderte Timoleon Sicilia. Dionysios forsto at han var sjanseløs, og overlot citadellet til Timoeleon. Til gjengjeld fikk han trekke seg tilbake til Korint, der han døde i fattigdom et år senere.
Dionysios er en sentral figur i legenden om Damokles. Han er også nevnt i Dantes Inferno, i Canto 12.[5] Han er en av mange sjeler som kokes i blod som straff for sine voldshandlinger.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Q24405094[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Dionysios II». Britannica. Besøkt 03.10.2024.
- ^ «History of Syracuse (3)». Livius.org. Besøkt 03.10.2024.
- ^ Plutark. «Life of Dion». wikisource. Besøkt 03.10.2024.
- ^ Dante Alighieri (1983). «XII, l. 105-108». Den guddommelige komedie. Stockholm: Natur och kultur. s. 59. ISBN 91-27-05983-9. Det er usikkert om Dante henviser til Dionysios den eldre (faren) eller til denne Dionyios, jf. oversetters kommentar s. 432.