Codex Hardenbergianus
| Codex Hardenbergianus | |||
|---|---|---|---|
 Illuminasjon som viser kong Magnus Lagabøte som gir fra seg loven | |||
| orig. Det Kongelige Bibliotek GKS 1154 2º | |||
| Forfatter(e) | flere forfattere | ||
| Sjanger | håndskrift | ||
Codex Hardenbergianus eller Det Kongelige Bibliotek GKS 1154 2º er et blandingshåndskrift fra det 14. - 16. århundre som blant annet inneholder kong Magnus Lagabøtes landslov. Håndskriftet består av 102 blad på pergament (26,2 x 18,7 cm) og er utført av flere forskjellige hender, dog hovedsakelig forfattet av tre skrivere.[1] Håndskriftet inneholder illuminasjoner og er skrevet med gotiske bokstaver.
Det omtales som den fineste kopien av Landsloven og tilhører Det Kgl. Bibliotek i København. I 2018 ble kopien lånt ut til Nasjonalbiblioteket for fem år.[2]
Kodeksens innhold i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Om dommeres kall. Dialog mellom Maria og Kristus
- Kong Magnus Lagabøtes norske landslov
- Christian Is alminnelige retterbot
- Christian Is innskjerpelse av den norske setthergerdh'
- Christian Is forbud mot røveri
- Erkebiskop Jons kristin rettr'
- Tunsberg-komposisjonen
- Kongelige retterbøter for Norge
Proveniens
[rediger | rediger kilde]Av marginaler fremgår at boken har tilhørt hellewiig hardennbergh.[1] Helvig Hardenberg ble født på Hvedholm på Fyn i 1540, og ble gift i 1558 med Erik Rosenkrantz, som var lensherre på Bergenshus fra 1560–1568 og interessert i norsk historie. Gjennom sin oldemor Fru Sigrid Erlendsdotter Losne, stammet han fra den mektige Losnaætten i Sogn.[trenger referanse] Paret flyttet i 1568 til Fyn, hvortil manuskriptet trolig fulgte med. I 1670 befant det seg i Det Kongelige Bibliotek i København, hvor det stadig er (i Håndskriftsamlingen). Det er et av få manuskripter som er navngitt etter en kvinne.[3]
Manuskriptet er på 1700-tallet blitt innbundet i et såkaldt speilbind, med forgyldninger og blindtrykte rammer og dekorasjoner. På ryggen ses det danske våpenskjold samt Christian VIIs monogram. Tittelen lyder: MAGNI GULET. LOV. IT. CHRIST. R &c. Håndskriftets hoveddeler har opprinnelig vært forskjellige bøker og er rimeligvis først bundet sammen i det 16. århundre.[4]
Store deler av manuskriptet ble utgitt i faksimile til kong Olav Vs 80 års fødselsdag i 1983.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Kr. Kålund: Katalog over de Oldnorsk-Islandske Håndskrifter - 27». www.kb.dk. Besøkt 13. august 2018.
- ^ Aune, Oddvin (2. august 2018). ««Norges Magna Carta» tilbake til Norge etter 500 år». NRK. Besøkt 17. oktober 2018.
- ^ Bandle, Oskar; Braunmüller, Kurt; Elmevik, Lennart; Jahr, Ernst Hakon; Widmark, Gun; Naumann, Hans-Peter; Karker, Allan; Telemann, Ulf (2002). Bandle, Oscar; Braunmuller, Kurt; Jahr, Ernst Hakon; Karker, Allan; Naumann, Hans-Peter; Telemann, Ulf; Elmevik, Lennart; Widmark, Gun: The Nordic Languages (på engelsk). Walter de Gruyter. ISBN 9783110148763.
- ^ Norges gamle Love indtil 1387. Christiania: Trykt hos Grøndahl & Søn. 1885. s. 393.
- ^ King Magnus Håkonsson's Laws of Norway and Other Legal Texts. Oslo: Selskapet til utgivelse av gamle norske håndskrifter. 1983. ISBN 8290001118.