Christian Kracht
| Christian Kracht | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 29. des. 1966[1][2][3][4] (57 år)Saanen | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent, science fiction-forfatter, filmmanuskriptforfatter[5] | ||
| Utdannet ved | Sarah Lawrence College Schule Schloss Salem Lakefield College School | ||
| Ektefelle | Frauke Finsterwalder | ||
| Far | Christian Kracht | ||
| Nasjonalitet | Sveits Tyskland | ||
| Språk | Tysk[6][7] | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Swiss Book Prize (2016) (for verk: The Dead)
Wilhelm Raabe Literature Prize (2012) (for verk: Imperium)[8] Hermann Hesse-prisen (2016) Axel Springer-prisen (1993) Phantastik-Preis der Stadt Wetzlar (2009) (for verk: Ich werde hier sein im Sonnenschein und im Schatten) Grosser Literaturpreis von Stadt und Kanton Bern (2012) Preis der deutschen Filmkritik (2013) (for verk: Finsterworld) | ||
| Sjanger | Fiksjon, poplitteratur | ||
| Viktige verk | Ich werde hier sein im Sonnenschein und im Schatten, Faserland, Imperium, The Dead, 1979 | ||
| Nettsted | http://www.christiankracht.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Christian Kracht (født 29. desember 1966) er en sveitsisk forfatter og journalist.
Kracht ble født i Saanen i den sveitsiske regionen Berner Oberland. Han er oppkalt etter sin far, som var forlagssjef i det tyske mediekonsernet Axel Springer. Christian Kracht vokste opp i Sveits, USA, Canada og Frankrike. Han gikk på flere internasjonale internatskoler, blant annet Schule Schloss Salem-skolen i Tyskland og kanadiske Lakefield College School . I 1989 ble Kracht uteksaminert fra Sarah Lawrence i Bronxville, New York, USA. Kracht er gift med den tyske regissøren Frauke Finsterwalder.
Journalistikk
[rediger | rediger kilde]Etter å ha avlagt eksamen ved Sarah Lawrence College i 1989 begynte Kracht å jobbe i magasinet Tempo, først som frivillig, og fra 1991 som journalist.
På midten av 1990-tallet dro han til New Delhi, hvor han var India-korrespondent for det tyske tidsskriftet Der Spiegel. Deretter flyttet han til Bangkok. Herfra reiste han rundt i andre asiatiske land, og reisebrevene han skrev på disse turene ble publisert i den tyske avisen Welt am Sonntag. I 2000 ble de samlet og utgitt på forlaget Kiepenheuer & Witsch under tittelen Der gelbe Bleistift.
Fra november 2006 til oktober 2007 var Kracht fast spaltist i avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung. Annenhver lørdag skrev han en spalte med tittelen «Brev fra ...» eller «Samtale med ...», senere også kalt «Brev fra fortiden».
Kracht har flere ganger samarbeidet om prosjekter med andre kunstnere og forfattere. En av samarbeidspartnerne er den tyske Eckhart Nickel, som var en av forfatterne som sammen med Kracht deltok i utgivelsen av Tristesse Royal (1999). Boken er basert på en tre dager lang samtale mellom Benjamin von Stuckrad-Barre, Joachim Bessing, Alexander von Schönburg, Christian Kracht og Eckhart Nickel på et hotell i Berlin.
Fra høsten 2004 til juni 2006 ga Kracht og Nickel ut det litterære tidsskriftet «Der Freund». I denne perioden oppholdt Kracht seg i Katmandu, men flyttet senere til San Francisco på grunn av den politiske uroen i Nepal. Totalt ble det utgitt åtte nummer av magasinet, som vant flere priser.[9][10].
I 2006 publiserte Kracht Die Totale Erinnerung, som er en fotobok om Nord-Korea. I februar 2007 kom Metan, skrevet sammen med den tyske forfatteren Ingo Niermann etter en klatreekspedisjon til Kilimanjaro. I tekst og bilder skildrer boken hvordan en usynlig sivilisasjonsform regjerer planeten Jorden.[klargjør]
I 2011 ble Five Years utgitt. Boken inneholder en brevutveksling mellom Kracht og den amerikanske dirigenten David Woodard.
Romaner
[rediger | rediger kilde]Kracht debuterte i 1995 med romanen Faserland. Boken tar for seg dagens forbrukskultur og den tyske middelklassens identiteskrise.
I september 2001 kom romanen 1979, som utspiller seg under den iranske revolusjonen og skildrer sårbarheten til et vestlig dekadent verdisystem og hvor maktesløst det er i møtet med fundamentalistiske og totalitære modeller som islam og maoismen.
Krachts tredje roman, Ich werde hier sein im Sonnenschein und im Schatten, kom i september 2008. Boken er et eksempel på kontrafaktisk historiefortelling og skildrer en alternativ verdenshistorie der Lenin aldri reiste til Russland etter første verdenskrig, men i stedet ble grunnleggeren av en «sveitsisk sovjetrepublikk» (SSR) som har ført en konstant og langvarig krig mot blant annet England og Tyskland. Boken er en såkalt dystopi og en historie om sivilisasjonens undergang.
I februar 2012 kom Imperium, som er Krachts fjerde roman. Også her tar Kracht utgangspunkt i virkelige personer og hendelser. Imperium følger den tyske naturisten August Engelhardt, som på begynnelsen av 1900-tallet reiser til den tyske kolonien på Ny-Guinea (dagens Papua Ny-Guinea) for å kjøpe og drive en kokosplantasje. Engelhardt utvikler en egen filosofi og religion der kokosnøtten og solen er den sentrale kraften. Journalist og litteraturkritiker Georg Diez i Der Spiegel hevdet at Five Years inneholdt høyreekstremistisk tankegods, og at Kracht i Imperium forfekter et rasistisk verdenssyn[11]. En rekke kritikere og forfatterkolleger har imidlertid gått ut og støttet Kracht fordi de mener Diez ikke klarer å skille mellom personen Christian Kracht og fortellerstemmen i bøkene hans[12].
I 2016 kom Die Toten, som fikk den sveitsiske bokprisen 2016[13].
Teaterversjoner
[rediger | rediger kilde]Romanene Faserland, 1979, Ich werde hier sein im Sonnenschein und im Schatten, Imperium, Die Toten og Eurotrash er bearbeidet for scenen og fremført ved teatre i Tyskland, Østerrike og Sveits.[trenger referanse]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]Romaner
- Faserland (1995)
- 1979 (2001)
- Ich werde hier sein im Sonnenschein und im Schatten (2008)
- Imperium (2012)
- Die Toten (2016)
- Eurotrash (2021)
Øvrige verk
- Ferien für immer (reiseskildringer – sammen med Eckhart Nickel, 1998)
- Mesopotamia. Ein Avant-Pop-Reader (1999)
- Tristesse Royale (sammen med Joachim Bessing, Eckhart Nickel, Alexander von Schönburg og Benjamin von Stuckrad-Barre, 1999)
- Der gelbe Bleistift (reiseskildringer, 2000)
- Die totale Erinnerung. Kim Jong Ils Nordkorea (illustrert verk, sammen med Eva Munz og Lukas Nikol, 2006)
- New Wave. Ein Kompendium 1999-2006 (2006)
- Metan (sammen med Ingo Niermann, 2007)
- Gebrauchsanweisung für Kathmandu und Nepal (reiseskildringer – sammen med Eckhart Nickel, 2009)
- Five Years: Briefwechsel 2004-2009. Bind 1: 2004-2007 (sammen med David Woodard, 2011)
Krachts verk er oversatt til norsk, dansk, svensk, engelsk, fransk, italiensk, nederlandsk, spansk, polsk, russisk, estisk, litauisk, latvisk, kroatisk, tsjekkisk, bulgarsk, ungarsk, vietnamesisk, rumensk, ukrainsk, tyrkisk, koreansk, japansk, slovensk, makedonsk, arabisk, hebraisk.[trenger referanse]
På norsk
- Imperium (2013), ISBN 9788293237044
- Jeg blir her i solskinn og i skygge (2014), ISBN 9788293237211
- De døde (2017), ISBN 9788293237860
- 1979 (2018), ISBN 9788283830156
- Faserland (2021), ISBN 9788283831153
- Eurotrash (2021), ISBN 9788283831092
Alle er oversatt til norsk av Sverre Dahl og utgitt på Pelikanen Forlag
Priser
[rediger | rediger kilde]- 1993: Axel Springer-prisen for unge journalister
- 2009: Phantastik-prisen fra byen Wetzlar
- 2012: Den sveitsiske kantonen Berns litteraturpris
- 2012: Wilhelm Raabes litteraturpris for romanen Imperium
- 2016: Hermann Hesses litteraturpris for romanen De døde
- 2016: Sveitsiske litteraturpris for romanen De døde
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120013428, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur, Kritisches Lexikon der Gegenwartsliteratur ID 16000000773[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kracht-christian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ filmportal.de, Filmportal-ID ef4f8778105544bc81d1858e16bda98f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0087625, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14418446z; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015.
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0087625, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ www.literaturpreisgewinner.de, besøkt 20. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Art Directors Club für Deutschland (ADC): Willkommen in der Gewinnergalerie Arkivert 22. august 2010 hos Wayback Machine. from the ADC website (Category: Wettbewerb 2006, Bronze, Editorial: Zeitschriftengestaltung).
- ^ LeadAwards2006: Die Preisträger from the LeadAcademy website.
- ^ Olaf Haagensen (1. mars 2012). «Imperiets brune flekker». Morgenbladet. Besøkt 5. april 2017.
- ^ «Grenzen zwischen Kritik und Denunziation überschritten». Börsenblatt. 17. februar 2012. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 5. april 2017.
- ^ «Schweizer Buchpreis». Schweizer Buchpreis. Besøkt 5. april 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Christian Kracht – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Christian Kracht på Internet Movie Database
- (fr) Christian Kracht på Allociné
- (en) Christian Kracht hos The Movie Database
- (en) Christian Kracht på Discogs
- (en) Christian Kracht på MusicBrainz
- (sv) Christian Kracht på det svenske forlaget Ersatz
- (de) Anmeldelse av Imperium i der Spiegel (tysk)
- (de) Diez om sin kritikk av Kracht (tysk)
- (de) (en) Der Freund Arkivert 13. april 2012 hos Wayback Machine.