Burkina Fasos historie

Burkina Fasos historie synes å ha begynt med en spredt steinalderkultur i neolittisk tid, og Burasivilisasjonens jernalderkultur er bevitnet arkeologisk fra 300-tallet e.Kr. og fram til 1200-tallet. Landet ble først bosatt av folkeslagene bodo, lopi og gurunsi, og deretter kom angripende gurma- og mossifolk som underla seg regionen på 1300-tallet. Fra 1300- til 1600-tallet fantes en høykultur i Loropeni.

Landområdene som utgjorde Mossiriket ble et fransk protektorat i 1897 og ved 1903 hadde Frankrike underlagt seg alle andre etniske grupper i området. Landet ble kalt for Øvre Volta av franskmennene og det ble en egen koloni i 1919, deretter oppstykket og fordelt blant Niger, Sudan og Elfenbenskysten i 1932, men rekonstituert i 1947. En selvstyrt republikk innenfor Det franske samveldet ble Øvre Volta uavhengig den 5. august 1960. Den 4. august 1984 fikk landet sitt nåværende navn, Burkina Faso.

• 1890 – Området ble kolonisert av Frankrike i 1890-årene, da de beseiret mossiene. Det ble først administrert som en del av Elfenbenskysten, men i 1919 ble Øvre Volta utskilt som en egen koloni.
• 1932 – Fransk Øvre Volta delt mellom Elfenbenskysten og Fransk-Sudan.
• 1947 – Øvre Volta re-etablert som eget territorium innenfor Fransk Vest-Afrika.
• 1958 – Landet ble selvstyrt, og helt selvstendig i 1960.

• 1960 – Øvre Volta blir helt uavhengig stat med Maurice Yameogo som president.
• 1966 – Yameogo blir kastet i et militærkupp, ledet av Sangoule Lamizana etter misnøye med et regjeringsprogram.
• 1970 – Ny grunnlov blir godkjent i en folkeavstemning. Denne tillater Lamizana å forbli bed makten til 1975, når han etter planen skal erstattes i et valg. Gerard Ouedraogo blir utnevnt som statsminister.
• 1974 – Maurice Lamizana returnerer til makten ved å kaste Ouedraogo og oppløse parlamentet.
• 1977 – Ny flerparti-grunnlov blir fremlagt.

• 1978 fikk landet igjen sivilt styre, som varte to år. Maurice Lamizana blir valgt i flerpartivalget.
• 1980 – Saye Zerbo leder et nytt militærkupp, og satt med makten til det neste kuppet i 1982.
• 1982 – Zerbo blir kastet i et kupp ledet av Jean-Baptiste Ouedraogo
• I 1983 sto blant annet den nåværende presidenten, Blaise Compaoré, bak et kupp ledet av Thomas Sankara, en kaptein i hæren.
• 1984 – Øvre Volta skifter navn til Burkina Faso.
• 1985 – Burkina Faso var i en kortvarig krig med Mali. Burkina Faso utførte en folketelling, og enkelte flyktningleirer innenfor den maliske grensen ble besøkt av tellerne. Dette ble tatt ille opp, og 1. juledag 1985 brøt det ut krig mellom de to landene. Den varte bare fem dager, og kostet omkring 100 mennesker livet; de fleste var sivile som ble drept da et malisk fly bombet markedet i Ouahigouya.
• 15. oktober 1987 ble Sankara myrdet i et kupp ledet av Blaise Compaoré.
• 1990 – Compaoré introduserer begrensede demokratiske reformer.
• 1991 – Compaoré gjenvelges uten opposisjon, etter en ny grunnlov.

• 1992 – Compaoré sitt parti «Organisation for Popular Democracy-Labour Movement» vinner et flertall i det første flerartivalget siden 1978.
• 1998 – Compaoré vinner en overlegen seier i presidentvalget.
• 1999
  • En uavhengig etterforsking av dødsfallet til journalisten Norbert Zongo konkluderer med at han var et offer for politisk mord.
  • Juni – General streik på grunn av økonomiske problemer og påståtte menneskerettighetsbrudd.
  • August – Det statlig eiede gruveselskapet Soremib offentliggjør stengingen av landets største gullgruve.
• 2000
  • Desember – Regjeringen aksepterer å sette opp en FN-overvåket organ som skal overvåke våpenimport/eksport, Dette skjer etter anklager om at regjeringen har vært involvert i smugling av våpen til opprørsstyrker i Sierra Leone og Angola.
• 2002
  • Oktober – Elfenbenskysten anklager Burkina Faso for å gi tilflukt til opprørske soldater fra Elfenbenskysten. Burkina Faso svarer med bekymringer over fasoianere bosatt i Elfensbenskysten, etter september-opprøret i nabolandet.
• 2004
  • April – En militærdomstol dømmer 13 soldater, tiltalt for militærkupp mot President Compaore i oktober 2003. Lederen blir dømt til 10 års fengsel.
• 2005
  • November – President Compaore vinner sin tredje periode som president.
• 2010
  • November – President Compaore vinner sin fjerde (og etter grunnloven siste) periode som president.

• 2014
  • 30. Oktober - Nasjonalforsamlingen skulle etter planen debattere en grunnlovsendring som ville gjort det mulig for Compaoré å stille til gjenvalg som president i 2015. Motstanderne protesterte mot dette ved å storme parlamentsbygningen i Ouagadougou, starte branner inne i den og plyndre kontorer.
  • 31. oktober kunngjorde Compaoré at han hadde forlatt presidentskapet og at det var et "maktvakuum"; han ba også om et "fritt og gjennomsiktig" valg innen 90 dager. Yacouba Isaac Zida overtok deretter tømmene som midlertidig statsoverhode.^[1]
  • 17. november ble en sivilist, Michel Kafando, valgt til å erstatte Zida som overgangsstatsoverhode, og han ble tatt i ed 18. november.^[2]
  • 19. november utnevnte Kafando Zida til statsminister i Burkina Faso.^[3]
• 2015
  • 19. juli, midt i spenningen mellom militæret og statsminister Zida, fratok Kafando Zida forsvarsporteføljen og overtok selv porteføljen. Han overtok også sikkerhetsporteføljen, tidligere holdt av Zidas allierte Auguste Denise Barry.^[4] Som en del av den samme omstillingen utnevnte han Moussa Nébié til å erstatte seg selv som utenriksminister.^[5]
  • 16. september; Mislykket kupp: Medlemmer av Regiment of Presidential Security (RSP) arresterte president Kafando og statsminister Zida.^[6][7] Kafando ble gjeninnsatt som president ved en seremoni 23. september i nærvær av ECOWAS - ledere.^[8]
  • 29. november ble presidentvalget vunnet av Roch Marc Christian Kaboré fra People's Movement for Progress (MPP)med rent flertall i første runde, og parlamentsvalget ble også vunnet av MPP. Kaboré ble tatt i ed som president 29. desember 2015. 7. januar 2016 utnevnte han Paul Kaba Thieba til statsminister.^[9]
• 2020
  • I presidentvalget 2020 ble president Roch Marc Christian Kaboré gjenvalgt.^[10]
• 2022
  • 24. januar ble president Roch Kaboré avsatt i et militærkupp. Oberstløytnant Paul-Henri Sandaogo Damiba var leder for Patriotic Movement for Safeguard and Restoration (MPSR), som inkluderte alle seksjoner av hæren. MPSR kunngjorde at de hadde bestemt seg for å avslutte president Kabores stilling.^[11][12]
  • 31. januar utnevnte den regjerende militære regjeringen kuppleder Paul-Henri Sandaogo Damiba til midlertidig president. Den afrikanske union (AU) suspenderte medlemskapet i Burkina Faso.^[13]
  • 30. september skjedde årets andre statskupp i landet. Ibrahim Traore ble satt inn som ny president.^[14]

• BBC:Timeline: Burkina Faso