Hopp til innhold

Bruker:Phidus/sandkasse-20

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Napiers logaritme

[rediger | rediger kilde]

Roger Cotes

[rediger | rediger kilde]
Roger Cotes.
  • Nynorsk WP, Roger Cotes. Se også italiensk versjon.
  • Britannica 1911, Roger Cotes
  • Cotes arbeidet også med pol og polare. Se dansk WP Pol (matematikk) som jeg kom frem til fra dansk versjon om Cotes.

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Kilder for Eulers juveler

[rediger | rediger kilde]
Animation der Approximation von durch den Ausdruck . Die Punkte stellen jeweils für ein die Werte mit dar.

Logaritmiske kilder

[rediger | rediger kilde]

Mirifici Logarithmorum Canonis Descriptio publisert i 1614. Napier var en skotsk landadelsmann med spesiell interesse for tall-beregninger og trigonometri. Ifølge eget utsagn hadde han arbeidet med logaritmene i over tjue år før han publiserte resultatene.

Briggs logaritmer

[rediger | rediger kilde]

I 1614 ble den første boken om logaritmer Mirifici Logarithmorum Canonis Descriptio (Beskrivelse av reglene for de fantastiske logaritmer) av John Napier publisert. Briggs ble med en gang meget begeistret og gjorde denne nye beregningsmåten kjent gjennom sine forelesninger.

Mirifici logarithmorum canonis constructio ut 1619 utgitt av Napiers sønn Robert, men med hjelp av Briggs som også skrev noen forklarende tillegg

Arithmetica Logarithmica utkom 1624 med logs fra 1 til 20 000 og 90 000 til 100 000, med 14 desimaler. Inneholdt også trigonometriske tabeller med tilsvarende nøyaktighet. The table occupies 300 pages, and there is an introduction of 88 pages relating to the mode of calculation, and the applications of logarithms. The first calculation or publication of Briggian or common logarithms of trigonometrical functions was made in 1620 by Edmund Gunter, who was Briggs’s colleague as professor of astronomy in Gresham College. The title of Gunter’s book, which is very scarce, is Canon triangulorum, and it contains logarithmic sines and tangents for every minute of the quadrant to 7 places of decimals. Napier calculated no logarithms of numbers, and, as already stated, the logarithms invented by him were not to base e. The first logarithms to the base e were published by John Speidell in his New Logarithmes (London, 1619), which contains hyperbolic log sines, tangents and secants for every minute of the quadrant to 5 places of decimals. (Fra EB on Logs) og utdrag av tabell gjengitt i Havil book on logs p.195. And these are normal, hyperbolic = natural logs. But why so early in 1619? Explained, was just a simplification to make them increase with angle, had nothing to do with hyperbolic definition of logs.

Chilias logs from 1 to 1000 to 14 places. Adrian Vlacq in Gouda beregnet logs mellom 20 og 90 tusen som utkom 1628 med 10 desimaler.

Bruce p.5 skriver at Briggs først tenkte seg 0 skulle være log for whole sine (som i Descriptio), mens log of tenth part of whole sine (5°44'21") skulle være 107. Men så ble han klar over at enda bedre med 0 for log 1 og 107 for whole sine, som han også fortalte Napier om på reisen i 1616.

  • Engelsk WP, Florian Cajori, with links to articles in American Mathematical Monthly (1913) about Euler, e, exponential and logarithmic functions, log(-1) etc
  • F. Cajori, A History of Mathematics, MacMillan and Co, New York (1894). Archive.org online version.
  • Cajori p.162 writes that Napiers logs increase when the number decreases. He took log sin90° = 0, i.e. NapLog 107 = 0. The log of sinα increases from 0 as α decreases from 90°. Napier gave in his Descriptio his logs of sine of a quadrant minute for minute. Cajori also writes that Briggs came to Edinburgh with the idea of retaining 0 for log of the whole sine, but taking 107 for the log of 1/10 of the whole sine, i.e. of 5°44'21". But Napier antwortet that he had thought about that, but suggested that even better to take 0 for the log of 1 and 107 for the log of the whole sine. Thus the characteristic of numbers would be positive, and not negative as Briggs had proposed. Briggs admitted that this was most practical. This part is historically controversial and unclear. The first calculation of Briggs logs of trig. functions sinus and tangent to every minute with seven decimals was made by Gunther (a colleague of Briggs) in 1620 who also invented the name cosinus and cotangent. This work was continued by Briggs with higher accuracy, but died in 1631 before was finished.

Part 1: the first one hundred years], Journal of the British Society for the History of Mathematics, 32(2) (125 - 135) (2017).

Napiers logaritmer

[rediger | rediger kilde]

Napier sources

[rediger | rediger kilde]

Spherical trigonometry

[rediger | rediger kilde]

Kilder for Prostaferese

[rediger | rediger kilde]
  • Italiensk WP, Prostaferesi
  • B. Borchers, Prosthaphaeresis
  • K. Kuehn and J. McCarth, Prostaphaeresis and Johannes Werner
  • Norsk WP, Georg Joachim Rheticus, godt skrevet! Publiserte 1551 alle 6 forhold mellom sider i rettvinklet trekant, for vinkler hvert 10 minutt og med 7 desimalers nøyaktighet. Ble utvidet av Vieta i 1579 til hvert minutt.
  • Tysk WP, Bartholomäus Pitiscus, and trigonometric tables with 15 desimals I 1613 after he came across the previous works of Rheticus og Otho! han oppdaget også at de hadde resultat med over 15 desimaler. He was the inventor of decimal point, Napier probably got it from him.
  • Norsk WP, Georg Joachim Rheticus, (1514 - 1574) had his former student Valentinus Otho who published improved trig. tables in 1596, with 10 decimals of all 6 trig functions i Opus Palatinum for every 10 seconds of a degree. Info Fra Britannica (1911) in article Table, Mathematical.
  • Norsk WP, Johannes Müller Regiomontanus må sterkt utvides og ryddes oppi

SIR Model Sources

[rediger | rediger kilde]


Kvadratrot

[rediger | rediger kilde]

Oppdatér Newtons metode og anvend den til å utlede den babylonske formel for beregning av kvadratrot. Denne stammer fra 1700 BC og er den aller enkleste!! At dette tilsvarer Newtons metode, er vist på begynnelsen av enegelsk WP og på italiensk WP. Kan så i tillegg ta med Fibonacci's algoritme fra 1200 AD som finnes her og logikken forklart her og enda bedre her.

Medici-familiens heraldiske skjold med fem røde baller.

Medici var en mektig og innflytelsesrik florentinsk slekt som hadde sin storhetstid fra det 14. til det 17. århundre. Slekten omfatter tre paver (Leo X, Klemens VII og Leo XI), et stort antall herskere i Firenze og franske kongelige. Slekten hadde stor betydning for den italienske renessansen.

Slekten fikk sin første maktstilling gjennom bankvirksomhet. Medici-banken var en av de rikeste og best respekterte i Europa. Med banken som basis skaffet familien seg politisk innflytelse. Til å begynne med var innflytelsen i Firenze, senere i Italia og utover i Europa.

Giovanni di Bicci de' Medici innledet Medici-slektens bankvirksomhet, og klarte også å skaffe seg innflytelse i florentinsk styre og stell. Det var imidlertid hans sønn Cosimo den eldre som i 1434 ble gran maestro og dermed uoffisielt overhode for den florentinske republikk.

Den ene slektsgrenen stammer fra Cosimo den eldre, og den styrte frem til Alessandro de' Medici ble myrdet. Da var det Cosimo I den store som tok over. Han var en del av den grenen som stammet fra Lorenzo den eldre. Lorenzo var yngre bror av Giovanni de Bicci.

Ting å gjøre:

Men her fra tysk Margarethe von Parma:

  • Als Kaiser Karl V. im Herbst 1521 im Schloss von Charles I. de Lalaing, Baron von Montigny, in Oudenaarde zu Besuch war, traf er dort eine junge flämische Zofe der Baronin, Johanna van der Gheynst, und begann mit ihr ein kurzes Liebesverhältnis. Aus dieser Affäre ging Margarethe von Parma hervor, die ihren Namen nach der Tante des Kaisers, Margarethe von Österreich, erhielt.

som virker noe forvirrende. Men det finnes på norsk allerede en om Ottavio Farnese og Paul III.

Trenger også å skrive mye om Huset Sforza og Huset Habsburg. Her mangler bl.a. mye om Rudolf II.

Det finne en meget kort side om Karl III av Spania, men ingenting om Elizabeth Farnese av Parma. Her er hva tysk Wikipedia Parma skriver om historien:

  • Das frühneuzeitliche Herzogtum (Ducato) Parma wurde 1545/47 von Papst Paul III (1534–1549), takket være Karl V (sjekk), nach Abtrennung von Mailand für den illegitimen Sohn Pier Luigi Farnese (1503–1547) geschaffen, dessen Nachfolger Ottavio Farnese (1524–1586) es gelang, die Herrschaft der Farnese in Parma zu stabilisieren und 1556 auf das zweite, seither mit Parma verbundene Herzogtum Piacenza auszudehnen, das bereits Pier Luigi vor der Ermordung kurzzeitig mitbeherrscht hatte. Der dritte Herzog Alessandro Farnese (1545–1592) war ein unter dem Namen „il Gran Capitano“ berühmter Feldherr des habsburgischen Kaiserhauses.
  1. ^ E. Maor, e: the Story of a Number, Princeton University Press, New Jersey (1994). ISBN 978-0-691-14134-3.