Borgerkrigen i Tadsjikistan

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Borgerkrigen i Tadsjikistan
Kart over Tadsjikistan
Dato 1992–1997 Sted Tadsjikistan Resultat Våpenhvileavtale i Moskva. Presidenten beholdt makta, men opposisjonen fikk 30 prosent av ministerpostene. Væpnede aksjoner ved den afghanske grensen førte til økt spenning.
Stridende parter
Rahmonov-regjeringa  Russland  Usbekistan	Den forente tadsjikiske opposisjon IRP Rastokhez Kuhistoni Badakshan Jamiat-e Islami IMU  Afghanistan Taliban
Kommandanter og ledere
Emomali Rahmonov Boris Jeltsin Islam Karimov	Sayid Abdulloh Nuri Mohammed Sharif Himmatzade Burhanuddin Rabbani Mullah Mohammed Omar

Borgerkrigen i Tadsjikistan (tadsjikisk: Ҷанги шаҳрвандии Тоҷикистон, Jangi shahrvandii Tojikiston) startet i mai 1992 da etniske grupper i landsdelene Jarman og Øvre Badakhshan gjorde opprør mot lokaladministrasjonen og krevde demokratiske og islamske reformer. Etterhvert utviklet konflikten seg fra å være et lokalt opprør til å bli en landsomfattende krise hvor mellom 50 og 100 000 mennesker ble drept og ytterligere en million ble flyktninger både innenfor Tadsjikistans grenser og i nabolandene.

Usbekistans islamistiske bevegelse mottok under krigen betydelig støtte fra Taliban, noe som førte til væpnede aksjoner hvor også Afghanistan ble involvert i kamphandlingene. Regjeringsstyrkene mottok på sin side hjelp fra Russland og Usbekistan.

President Rahmonov og opprørerleder Nuri Sayid Abdulloh signerte i 1997 en FN-støttet våpenhvile i Moskva den 27. juni 1997 som fikk slutt på krigen. ^[1][2]