Bias

Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Du kan forbedre denne artikkelen ved å legge inn referanser til gode kilder. Hvem som helst kan fjerne kildeløst materiale uten forvarsel, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye {{Trenger referanse|dato=2024-11}} etter påstanden. 2020-08

Bias har flere betydninger. Foruten bias i vitenskap og filosofi, som blir forklart nedenfor, brukes bias i teknikken noenlunde synonymt med forspenning; en variabel som har fått en slags startverdi med på veien.^{[trenger referanse]}

Bias (via engelsk fra gammelfransk adjektiv biais, «skrå» eller «skråstilt»),^[1] også omtalt som forutinntatthet, forskyvning, skjevhet,^[2] preferanse, partiskhet, favorisering, slagside og annet på norsk, er en forhåndsholdning til fordel for en reaksjonsmåte, en sak, et synspunkt, en forestilling, en idé eller et konsept. Bias kan være et metodisk og psykologisk fenomen som spiller en rolle i vitenskap, der forutinntatthet kan gi systematiske feil i innsamlingen og tolkningen av data. I vitenskapelig metodikk brukes ofte begrepet metodefeil synonymt med bias. Andre begreper i bruk er forskjellige former for vurderings-, vurderingsgrunnlags- og forventningsskjevhet.^[3]

I gitte tekniske og statistiske sammenhenger kan det også være ønskelig å innføre en viss bias for å oppnå relevante resultater på en (tids)effektiv måte. Et eksempel er rendering for å fremstille fotorealistisk grafikk, hvor en rendermotor med bias kan oppnå bra resultater relativt raskt sammelignet med en statistisk og fysikalsk korrekt motor.^[4][5]

Bias omfatter alt fra såkalte observatøreffekter i studier som kan medføre feilregistreringer og feiltolkninger, til fullt forståelige og unnskyldelige feilerindringer. Dette betyr at bias kan innbefatte alt fra bevisste feil (fusk) til det helt ubevisste.^{[trenger referanse]}

Begrepet kom i bruk på norsk i 1960-årene, da importert fra engelsk.^{[trenger referanse]} Dog er det i dag blitt oversatt til skjevhet, blant annet av Tidsskrift for Den norske legeforening. Redaksjonen der anbefaler å skrive bias som skjevhet, da presisert til hvilken skjevhet man vil uttrykke.^[6]

Ifølge det amerikanske nasjonalmedisinske bibliotek (National Library of Medicine) betyr bias følgende:^{[trenger referanse]} «Ethvert avvik i resultat eller slutninger fra sannheten, eller prosesser som leder til slike avvik. Bias kan komme fra flere kilder: ensidige eller systematiske variasjoner i målinger fra den sanne verdi (systematiske feil); brister i studiedesign; avvik i slutninger, tolkninger, eller analyser basert på mangelfulle, svake eller ufullkomne data eller datainnsamlinger; og så videre.»

For å unngå bias er det utviklet vitenskapelig metoder for kontroll som søker å utelukke slik påvirkning, for eksempel en metode ved utprøving av et legemiddel eller en terapi som er dobbeltblind, placebokontrollert – i tillegg kan man også legge inn omveksling (crossover) mellom gruppene i en studie for å sikre kvaliteten på resultatene ytterligere.^{[trenger referanse]}

Kognitiv bias eller bekreftende bias er tendensen til å søke og tolke (ny) informasjon slik at den støtter egne synspunkter og etablerte meninger samtidig som en unngår informasjon og tolkninger som motsier eksisterende forestillinger.^{[trenger referanse]}

Persepsjonell bias eller kognitivt perspektiv handler om valg av kontekst og/eller referanser og/eller resultatet av slike valg for å beskrive, kategorisere, måle eller tolke erfaringsdata.^{[trenger referanse]} Valg av perspektiv impliserer valg av verdisystem og henger uunngåelig sammen med tilhørende verdinormer og -symboler – og vektleggingen av disse.

Publiseringsbias er et fenomen som kan tilskrives så vel bevisste som ubevisste valg. I utgangspunkt er det enklere, mer attraktivt, lettvint og karrierefremmende å skrive og fremme en artikkel med positive resultater i forhold til eksisterende paradigmer og etablert teori enn negative og/eller nyskapende. Det er en langt mer krevende prosess for en forsker å gå inn i kontrovers eller diskusjon, både kollegialt og tidsmessig.^{[trenger referanse]}

For en redaksjon og for en gruppe som driver fagfellevurdering / kollegialt ettersyn (peer-review) er det også enklere å godkjenne resultater som følger gjeldende teori (mainstream) enn resultater som vil medføre kontrovers.^{[trenger referanse]}

Statistisk bias (ikke-objektivitet eller upartiskhet) kan forekomme i en rekke varianter som også kan kalles observasjonsbias. I kvalitative gruppeundersøkelser kan det lett oppstå intervjubias. Dette kan ha sammenheng med hvordan den ansvarlige møter gruppene, hvordan gruppene opplever intervjueren og de konsekvenser dette har for hvordan gruppene fungerer, hvordan utsagnene faller, registreres, vektlegges, bedømmes og tolkes.^{[trenger referanse]}

Hukommelsesbias har sin bakgrunn i at respondenter opplever, husker og evaluerer fenomener som undersøkes forskjellig.^{[trenger referanse]}

Klassifiseringsbias oppstår når de gruppene som er med i en undersøkelse ikke er de som er egnet til å belyse den hypotesen og de problemstillingene man har til hensikt å få bekreftet eller avkreftet. Dette resulterer i at man får verdier som er høyere eller lavere enn de som gjelder i den virkeligheten som egentlig skulle belyses.^{[trenger referanse]}

Frafallsbias er en konsekvens av at enkelte som i utgangspunktet er rekruttert til en studie ikke fullfører. Årsakene til bortfall kan være flere, men i undersøkelser vedrørende legemidler er det ofte opplevelsen av nulleffekt, bieffekt – eller også effekt.^{[trenger referanse]}

• Bekreftelsesfelle
• Metodefeil
• Feilslutning
• Tankefeil
• Fordom