Beeston Castle
Beeston Castle | |||
---|---|---|---|
Land | Storbritannia[1] | ||
Sted | Beeston | ||
Historiske fakta | |||
Eier(e) | Ranulf av Blondeville, 6th Earl av Chester | ||
Etablert | 1220-årene (Julian) | ||
Kart | |||
Beeston Castle 53°07′41″N 2°41′31″V | |||
Nettsted | |||
Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
Beeston Castle er en slottsruin ved Beeston i Cheshire i England. Slottet står på en 150 meter høy klippe over Cheshiresletten. Det ble reist fra 1225 av Ranulph de Blondeville, 4. jarl av Chester etter at han kom hjem fra korstog. Ruinene eies av English Heritage, som holder dem åpne for publikum.
Forhistorie
[rediger | rediger kilde]Det er funnet spor etter en bosetning fra bronsealderen, datert til omkring 800 f.Kr., og et fort fra jernalderen, omkring 400 f.Kr., på stedet.
Design
[rediger | rediger kilde]Slottet ble lagt på et vanskelig tilgjengelig sted og designet slik at det både skulle være en uinntagelig festning og et tydelig symbol på jarlens makt. Forsvarsanlegget har to hoveddeler. Det ene er en liten indre festning på toppen av klippen, med et stupbratt fall på tre sider og en forsvarsgrav på den fjerde. Det andre er en ytre festning på klippens nedre del, med et massivt porthus og en forsvarsgrav. I middelalderen ble det passende nok omtalt i dokumenter som Castellum de Rupe, «Slottet på klippen».
Ulikt mange middelalderslott har ikke Beeston Castle et massivt tårn eller en befestet bygning som siste forsvarslinje. I stedet brukes de naturlige forsvarsverkene kombinert med kraftige murer, sterke porthus og godt plasserte tårn. Det var antagelig Ranulph selv om designet det; da han døde i 1232 var det ennå ikke ferdig.
Kongelig slott
[rediger | rediger kilde]Selv om det meste av forsvarsverkene var på plass da Ranulph døde, manglet det en bolig for slottsherren. Slik var det også da hans etterfølger John de Scotia, 9. jarl av Huntingdon døde i 1237. Han hadde ikke noen mannlig arving, og jarledømmet Chester tilfalt derfor kronen. Henrik III valgte å kontrollere det selv, i en periode hvor det var krig mellom England og Wales. Det ble ikke gjort noe forsøk på å få i stand en bolig i slottet, og garnisonen holdt antagelig til i trebygninger i den ytre festningen.
I 1254 gav kongen Beeston og andre områder i Cheshire til sin sønn, prins Edward. Prinsen fikk også tittelen jarl av Chester, som siden har vært knyttet til kronen. Da Edward ble kronet som Edvard I i 1272 fullførte han erobringen av Wales, og behovet for Beeston Castle ble mindre. Slottet ble allikevel holdt i god stand og forbedret i hans regjeringstid og gjennom det 14. århundre.
I det 16. århundre anså man at slottet ikke lenger var til nytte for kronen, og det ble gitt til den lokale godseieren sir Hugh Beeston. Forsvarsverkene ble neglisjert, og slottet begynte å forfalle.
Borgerkrigen
[rediger | rediger kilde]Da den engelske borgerkrig brøt ut i 1642 ble mange forfalne slott tatt i bruk som provisoriske festninger. Beeston ble tatt av parlamentarianerne under sir William Brereton den 20. februar 1643. Murene ble reparert, og brønnen ble renset. Samme år steg deler av den kongelige irske hæren i land i Chester. Den 13. desember 1643 snek kaptein Thomas Sandford og åtte soldater seg inn i Beeston nattestid og overtalte parlamentarianerstyrken under kaptein Thomas Steele til å overgi seg, til tross for at de hadde en større styrke og gode murer. Steele ble senere stilt for retten og skutt for dette.
Rojalistene holdt ut en beleiring av slottet fra november 1644 til november 1645, men måtte da overgi seg fordi de ikke hadde mer mat.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- K Osborne, Beeston Castle, English heritage, 1995, ISBN 1-85074-541-2
- Fry, Plantagenet Somerset, The David & Charles Book of Castles, David & Charles, 1980. ISBN 0-7153-7976-3
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://vocaleyes.co.uk/research/heritage-access-2022/benchmark/; besøksdato: 9. februar 2023.