Ballistisk missil

Et ballistisk missil er et missil som følger en ballistisk bane på deler av strekningen mot målet. Ballistiske missiler har vanligvis ett eller flere atomstridshoder som skal leveres mot et forhåndsbestemt mål.

Det første ballistiske missilet var A4, bedre kjent som V2, som ble utviklet av det nasjonalsosialistiske Tyskland i 1930 og 1940-årene. Første vellykkede oppskytning fant sted 3. oktober 1942, og 6. september 1944 ble det første angrepet med missilet gjennomført mot Paris. I løpet av andre verdenskrig ble mer enn 3 000 V2-missiler skutt opp.^{[trenger referanse]}

Per 2009 har 30 land utplassert ballistiske missiler. I 2007 ble det utført mer enn 100 prøveoppskytninger utenfor USA, hovedsakelig fra land som Kina, Iran og Russland.^[1][2]

Banen til et ballistisk missil deles inn i tre faser. Startfasen fra oppskytning og så lenge missilets rakettmotor gir det fremdrift, midtfasen der missilet følger en ballistisk bane i fritt fall, og tilbakevendingsfasen fra missilet/stridshodet vender tilbake til atmosfæren igjen og til detonasjon.

Ballistiske missiler kategoriseres etter rekkevidde.

• Taktiske ballistiske missiler: Ballistiske missiler med rekkevidd opptil 300 km.
• Theatre ballistiske missiler: Ballistiske misslier med rekkevidde mellom 300 og 3500 km. Blir ofte satt i samme kategori som taktiske ballistiske missiler.
  • Ballistiske kortdistansemissiler (SRBM): Ballistiske missiler med rekkevidde kortere enn 1000 km.
  • Ballistiske mellomdistansemissiler (MRBM): Ballistisk missiler med rekkevidde mellom 1000 og 3500 km.
• Ballistiske langdistansemissiler (IRBM / LRBM): Ballistiske missiler med rekkevidde mellom 2500 og 5500 km.
• Interkontinentale ballistiske missiler (ICBM): Ballistiske missiler med rekkevidde lengre enn 5500 km.
• SLBM (Submarine-Launched Ballistic Missile): Ballistiske missiler som blir skutt ut fra missilbærende ubåter. Alle typer er pr. 2009 av typen ICBM.

• ICBM
• SRBM